Lederartikkelen i en lokalavis formidler som regel redaktørens egne analyser om fenomener og hendelser i lokalsamfunnet. Og det er helt ok at redaktøren også deler sitt eget ståsted med oss. Men jeg vil helst bli spart for hans private fordommer, intoleranse og uvitenhet.

Ansvarlig redaktør i Søgne og Songdalen Budstikke, Fridtjof Borø Nygaard, bruker sist ukes lederartikkel til å fortelle oss om sin bekymring over at avkristningen av landsdelen vår går så alt for sakte. For som eneste fylke i Norge, har han til sin store sorg, oppdaget at over halvparten i Vest-Agder fortsatt regner seg som kristne. Redaktøren mener at det er dette som er forklaringen på at vi sørlendinger er sinker i forhold til utviklingen i samfunnet. Som for han tydeligvis handler om mer sekularisering, likestilling og urbanisering. Oppskriften for å få til dette gir han oss også: svekk kristendommens innflytelse, og få inn flest mulig andre religioner og livssyn. Så vil mangfoldet og kristendommens svekkede innflytelse, automatisk bidra til å snu den negative trenden.

Og selv om redaktøren er både bekymret og sorgtung, og selv om han syns ting går alt for sakte, har han ikke gitt opp. Han ser lyspunkter. Han øyner håp: For han ser at færre og færre barn døpes i kirken. Og at stadig flere sier de ikke har en kristen tro. Og han gleder seg tydeligvis over det. Han bidrar også med litt historieundervisning:

F.eks skriver han at vi i Norge måtte langt inn på 2000-tallet, før andre livssyn enn de som kun var knyttet til Jesus på korset, fikk ta plass. Men han unnlater å nevne at det har vært full religionsfrihet i landet vårt siden 1845. Og at alle livssyn/ trossamfunn har også kunnet få lik statsstøtte fom 1969. Og at det har vært undervist i ulike religioner i den offentlige skole minst like lenge.

Han kommer også med noen samfunnsmessige betraktninger. Som f.eks at alt vil bli så mye bedre hvis det blir flest mulig ulike livssyn og religioner i Norge. I alle fall virker det som han syns det vil være katastrofalt hvis kristne skulle fortsette å være i flertall. Mens de som kjenner historien, vil vite at et samfunn/kultur uten store, delte og felles verdier/fortellinger (metanarrativer), har slitt med å overleve pga fragmentering, tribalisme, polarisering og konflikt.

Jeg reagerer med undring og sinne først og fremst på tre ting:

1. At redaktøren i Budstikka bruker lederspalten for å uttrykke sin store takknemlighet over at flere og flere forlater den kristne tro. For min del må han gjerne kjenne på slike takke-behov, men de har ingen plass i avisens leder. Det er både respektløst overfor de som har denne troen, og det er kunnskapsløst i forhold den betydningen kristen tro har hatt i vår landsdel, i Norge og i hele den vestlige verden.

2. At redaktøren så ukritisk definerer kristendommen som forklaringen på at Vest-Agder er kommet i bakevjen. Og at trosmessig mangfold, urbanisering og sekularisering er løsningen på hvordan kristendommens innflytelse kan svekkes. Noe han da utvilsomt må se på som et udiskutabelt gode for alle. Det virker på meg som han mener at sekularisering er det nye store idealet, den nye guden, som må få overta for den gamle.

3. At han så entydig definerer kristen tro og kristne mennesker som kun et problem. Han unnlater dermed helt å nevne den positive innflytelsen kristendommen har hatt og fortsatt har i bygdene våre. Når han i tillegg illustrerer lederen sin med et bilde av Finsland kyrkje, forsterkes både undringen og sinnet mitt. For da kan han ikke vite noe som helst om hvor mye godt kristen tro og kristne mennesker har gjort og gjør for denne bygda. (Jeg er forøvrig fullstendig klar over at den også har hatt sine minussider).

Jeg tenker at vi i dette landet fortsatt eksisterer på grunnvollene av en kristen tradisjon. Riktignok er mange uvitende om at vi på mange måter kan takke denne tradisjonen for at vi er kommet dit vi er som samfunn og kultur.

Jeg tenker at vi i dette landet fortsatt eksisterer på grunnvollene av en kristen tradisjon. Riktignok er mange uvitende om at vi på mange måter kan takke denne tradisjonen for at vi er kommet dit vi er som samfunn og kultur. Både i forhold til f.eks velstand, trygghet, tillit, likhetsidealer, menneskeverd, tale- og religionsfrihet. Kanskje kan disse idealene leve videre uten at vi er klar over hvor viktige de er, eller hvor de kommer fra. Men det er en risiko å ta. For alle som vil se, ser at trusselen i retning av mer polarisering og konflikt, finnes i rikt monn over hele den vestlige, demokratiske verden.

Å miste noe viktig man har, er ille. Men det er enda verre (men også lettere) å miste noe viktig, hvis man ikke vet om at man har det. Og i tillegg farligere, fordi man da sannsynligvis ikke vil merke at man har mistet det.

Og hvis man i tillegg mister noe så viktig som grunnvollene sine, - det man bygger på, kan konsekvensene bli katastrofale.

Redaktøren starter og slutter lederartikkelen sin med at det er flere enn Gud som må takkes for avkristningen. Hvem han tenker på da, er jeg usikker på. Kanskje han tenker på sin nye Gud? At det er den store Sekulariseringen, som fortjener den takken?

Jeg har vært trofast abonnent på Søgne og Songdalen Budstikke fra starten av i 1999. Uansett så sier jeg nå i alle fall takk for meg, og sier opp abonnementet mitt.

Erlend Waade, tidl. kateket i Greipstad og Finsland