Der det er naturlig å slå sammen tre kommuner hvor to sier ja og en nei, så er det aktuelt å tvinge den tredje inn i den gode løsning. Det er eksemplet Stortinget har gitt og som fylkesmann Stein A. Ytterdahl helt sikkert har husket på, når han sier K3 er aktuelt.

K3 er som kjent alternativet som dukket opp da folkeavstemninger sa nei til K5: Søgne, Songdalen, Kristiansand, Lillesand og Birkenes. K3 er de tre første kommunene i denne listen. Songdalen sa ja til K3, blant annet fordi oppslutningen om folkeavstemningen var lav. I Søgne avviste de forslaget og da sa også Songdalen nei. Men siden Songdalen egentlig sier ja, vil de nå se på hva de folkevalgte i Søgne gjør før 1. oktober. Fylkesmannens råd kommer etter at kommunene har hatt saken til behandling. Innen 1. oktober skal endelige råd fra Fylkesmannen sendes til Stortinget som tar endelig avgjørelse til våren, kommunene har derfor tid frem til da til å vedta sammenslåinger.

Songdalen har vært tydelige på at de ikke kan stå alene. Derfor er ikke ordfører Johnny Greibesland overrasket over fylkesmannens anbefaling. Og denne er tydelig: Blir det K3 så er det bare en etappe på veien mot at alle kommunene innenfor Knutepunktet slås sammen til én kommune.

Arbeidsmarked og bomring

Det fylkesmannen har sett på, er bo- og arbeidsmarkedet. Grunnen til at saken om bompenger engasjerer nå, er fordi så mange i blant annet Søgne og Songdalen berøres av en bom, rett og slett fordi de jobber i byen. Det er også derfor Venneslaordføreren forsøker å være tøff ved å forlange sykkelvei langs Sødalsiden fra industribygda til byen. Det er nemlig lenge siden Hunsfos fabrikker hadde over 1000 ansatte og "alle" jobbet der. Og det begynner faktisk å bli lenge siden fabrikken i det hele tatt var i drift. I stedet jobber mange venndøler i byen, eller i Søgne eller Songdalen. Akkurat som mange andre innenfor de sju kommunene jobber i en nabokommune.

Saken om bompenger viser problemstillingen fylkesmannen ønsker å få fram: Det er Kristiansand som avgjør saken om bompenger. Men den har interesse rett inn i privatøkonomien for svært mange familier i de seks kommunene rundt. Staten regner 25 prosent dagpendling som en smertegrense for når man bør vurdere sammenslåing. Grunnen er at det som er et felles arbeidsmarked bør være under ett demokratisk styre. Innenfor K7 er tallet for pendling 37 prosent. I Søgne og Songdalen er tallet enda høyere.

Avgjørelser i Kristiansand griper dermed direkte inn i svært mange husholdninger i Søgne og Songdalen. Da bør også de som bor der få lov til å være og bestemme, mener fylkesmannen. I dag er det ikke slik. Uansett om Søgne og Songdalen sier ja eller nei til dyrere bomring, så er det bare et råd. Avgjørelsen fattes i Kristiansand.

Demokrati

I tillegg peker fylkesmannen på demokratiske utfordringer knyttet det utstrakte interkommunale samarbeidet. Han har sett på dette samarbeidet og konkludert: Trenger de hverandre for å tilby gode tjenester til sine innbyggere, bør de også være under et demokratisk styre. I dag er ikke interkommunale samarbeid under direkte demokratisk kontroll og innsyn. Når planutvalgene i Søgne og Songdalen avgjør en byggesak, kan du gå og høre debatten. Og etterpå bytte parti hvis du blir forarget. I de interkommunale samarbeid nyter du ikke samme innsynet. Og mye bestemmes av rådmennene. De kan du som kjent ikke stemme på, uansett hva du måtte synes om de. I alt er Søgne og Songdalen med i omlag 50 inter-kommunale samarbeid.

Det er for eksempel Kristiansand kommune som sørger for at skoleelever og kommunalt ansatte i Songdalen kommer seg på internett.

Derfor kan Søgne, Songdalen og Kristiansand bli akkurat unntaket fra regelen hva tvang angår. Selv om folket sa tydelig nei. Og inn i neste stortingsperiode vil saken fortsette, og da står resten av kommunene innen Knutepunktet for tur. Inklusiv industribygda i nord.

Men når alt dette er sagt: Folket sa nei til stor-kommune da de ble spurt. Tvang vil svekke tilliten til demokratiet.