Krigseilerveteranen Karl Aksel Andresen har reist verden rundt, og har ikke bodd i Norge siden 1938. Men en del av han har alltid hørt hjemme Søgne.
Aksel er i dag 96 år. Da han i september var hjemme på besøk i Søgne fikk Budstikka være med krigsveteranen på en reise tilbake i tid.
Bare Aksel igjen
– Vi var 300–400 stykk som valgte å etablere oss i Brooklyn etter krigen. I dag er det bare meg igjen der, forklarer Aksel.
Han etablerte seg i Brooklyn og fikk sin første datter i 1948, som nå bor i Tallahassee i Florida.
– Jeg har dratt både til Florida og hjem til Norge hvert år siden slutten av 60-tallet, sier han.
Aksel bor hos broren Kåre Andresen under Norgesbesøkene.
Pearl Harbor
Aksel seilte på to ulike krigseilerbåter under krigen. Han var ombord i den ene i to år.
– På båten Viva seilte Aksel langs kysten av Shanghai i Kina og utenfor Mumbai i India. Han var ombord på båten fra 1940–1942. Også under angrepet på Pearl Harbor var han ombord på Viva, forklarer Kåre.
– Jeg befant meg utenfor Mumbai under angrepet. Det var kun flaks som gjorde at vi ikke reist opp til Japan under angrepet. En jeg kjente ble fanget og fengslet av japanerne i tre år, forteller Aksel.
Fire uker før han skulle flyttes over til en annen båt ble han spurt om han ikke ville være med videre, men han takket høflig nei. Båten Viva ble torpedert kort tid etter at Aksel hadde gått av.
– Alminnelige sjøfolk
Aksel brukte de siste årene av krigen på å transportere flybensin mellom Storbritannia og Amerika. Han var på den tiden ombord i en tankbåt, som var plassert i midten av en konvoi på 50–60 båter i hvert løp.
Dette var en svært utsatt gruppe under krigen, og mange av båtene rundt hans tankbåt ble torpedert.
Han var heller ikke langt unna da angrepet i Normandie fant sted.
– Vi var alminnelige sjøfolk, ikke soldater, men vi fulgte krigen og beveget oss etter tyskerne, forteller Aksel.
Kokken Aksel
Aksel befant seg på skoleskipet Sørlandet som 16-åring. Der fikk han opplæring som kokk og ble introdusert til utenrikspolitikken.
Dette var like før krigen starten på krigen, og kunnskapen han nå hadde tilegnet seg skulle vise seg å bli nyttig i den videre karrièren.
Da han først kom til Brooklyn etter krigen fortsatte han å jobbe som kokk på en fiskebåt, selv om han ikke hadde gyldig arbeidstillatelse.
Tre år senere fikk han jobb på en taubåt, der jobbet han i 35 år før han fikk tilbud om å jobbe som kokk på en restaurant i Brooklyn. Først i 1953 ble Aksel amerikansk statsborger.
– Men det stopper ikke der heller. I senere tid hadde en rik mann i Brooklyn, med stor båt, og med både styrmenn og maskinister ombord etterspurt Aksel. Han skulle ta en tur ned til Karibien og ville derfor absolutt ha med Aksel. Så det er ingen tvil om at han var en fantastisk dyktig kokk, forteller broren Kåre.
Sammen med rikmannen seilte derfor Aksel gjennom Karibien i en måned som spesielt etterspurt kokk. Han fikk tilbudet igjen i ettertid, men valgte da å takke nei.
Pendlet i 35 år
I 1958 kom datteren Brenda til verden. Men åtte år senere ble Aksel og datteren etterlatt til seg selv, han så seg da nødt til å ta Brenda med til Søgne. Her ble hun boende hos besteforeldrene, og tok skolegangen på Nygård skole.
I 1969, tre år etter at Brenda var flyttet til Søgne, fikk Aksel en ny jobb på en taubåt hvor han jobbet to uker på og to uker av. For hver mulighet han fikk, dro han til Søgne for å være sammen med datteren.
– Hver gang jeg dro bestilte jeg alltid tre billetter. Én til, én fra og enda én til Norge. Så reiste jeg alltid med SAS. Besetningen begynte derfor å kjenne meg igjen på reisene, mimrer Aksel.
På grunn av hans flittige bruk av SAS-flyreiser ble han også oppgradert på den ene reisen.
– Jeg husker det så godt. Alt var som vanlig helt frem til jeg skulle ombord på flyet. Der ble jeg ført inn til et annet rom uten videre. Det viste seg da at på grunn av alle flyreisene jeg hadde valgt å ha gjennom flyselskapet hadde de bestemt seg for å gi meg en gratis tur på første klasse på en av turene, smiler Aksel.
Hver 14. dag i 35 år var Aksel tilbake i Søgne. I senere tid tok han også med seg sin nye samboer Sylvia til Norge. Da budstikka besøkte Aksel i Søgne var det første gang han ikke hadde med seg samboeren. Hun hadde hatt noen problemer med beina og var derfor ikke i stand til å ta følge denne gangen.
Hedret av mange
Aksel har fått mange utmerkelser etter hans innsats i krigen. Han har blitt berømmet av soldater, statsministere, kongen og dronningen, og sine nærmeste.
– Jeg har hilst på både Sonja og Harald mange ganger. Under det ene møtet vårt i Brooklyn, da vi hedret krigsseilerne fra andre verdenskrig, kommenterte han at vi hadde en svært tøff jobb. Flere marinesoldater har også sagt det samme til oss i ettertid. Og det er sant. Jeg hadde flaks, forteller han.
Frem til for snaue ni år siden var Aksel president for krigsseilerne i Brooklyn. På hans siste møte med dem var det bare han og to andre igjen.
– Han ga opp stillingen som president for krigsseilerne da synet hans ble svekket. Dette er faktisk hans eneste utfordring som 96-åring. Han er fortsatt i kjempeform. Man skulle jo trodd han var en ung 70-åring, kommenterer niesen Wenche Andresen.
Hans lidenskap i livet
Men selv etter alt veteranen har opplevd var hans store lidenskap i livet dans. En gang i uken har han dratt ut og danset med Sylvia. Om det skulle være vals, tango, foxtrot, reinlender, polka eller kyllingdansen. Niesen tror at dette er mye av grunnen til at han er i så god form som han er.
– Han har alltid elsket å danse, og foruten at han i dag er synshemmet er han i sabla fin form, sier hun.
– Så kan du også bemerke deg en ting til med Aksel. Etter alle de årene borte fra Søgne. Alle årene han har bodd i Amerika, hvor han bare er kommet hjem på besøk. Han har ikke bare beholdt et helt rent norsk språk, men også beholdt Søgne-dialekten, avslutter Wenche.
En uke etter at Aksel var på besøk i Søgne døde datteren Brenda, etter en lang kamp mot kreft. Dette ble Aksels siste møte med datteren i Søgne.