Bonde Per Try ser fornøyd ut der han bivåner den GPS-styrte kjedegraveren som sørger for at det 45 mål store Stauslandsjordet blir grøftet i løpet av to dager.

– Siden jeg ble bonde i 1986 er det ikke blitt grøftet og drenert. Sist i følge historikken var i 1971 og 1964 at disse, og jorde på Føreid ble grøftet. Nå trengs det, og jeg gjorde avtale om denne maskinen som kommer fra Skien for god tid tilbake. Når det ble anledning var det bare å ringe. Jeg ringte søndag kveld, og i dag er vi i gang, forteller Try.

Han mener at det er det største grøfteprosjektet i Søgne noengang over så kort tid. Det er i alle fall første gang vi har en slik kraftmaskin i Søgne. Det finnes forøvrig bare en av dem i sørlandsregionen,  sier Try.

Det er ingen frost i jorda til tross for midtvinters.

– Forholdene er perfekte, fastslår Try.

Samtidig med at maskinen grøfter legger den også ned rør. Rundt 5000 meter med rør legges i grøftene som har syv meter mellom seg. Resultatet kan vi allerede se når vi sammen med koordinator for næringslivet i Søgne og Songdalen, Bjørn Erland tar maskineriet i nærmere øyesyn.

– Dette er godt å se, at det satses på landbruksnæringen i bygda, sier Erland tidligere banksjef og nå ansatt i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.

Søgne videregående skole skal satse på naturbruk, en skole Erland var med å kjempet for skulle bli vedtatt for framtiden.

– Da er det viktig at noen driver med landbruk og virkelig brenner for dette i bygda, det ser vi et eksempel på her med Per Try, sier Erland mens han kommer seg over moldkanter på sko som ikke akkurat er beregnet for landbruksarbeid.

– Det gjør ingenting, dette var virkelig artig å se på nært hold, smiler Erland.

Når grøftingen er ferdig skal det ligge sånn fram til våren i følge Try.

– Da graver jeg igjen grøftene med vanlig traktor. Da har frosten gått litt inn i sidene, vannet har banet seg veg og ut av jordet, forklarer han.

Allerede nå kan en se hvordan vannet finner veg i de nygravde grøftene, som langt fra er gjort med spade og spett. Kreftene til kjedegraveren er av en karakter som gjør at det ser ikke ut som det finnes motstand i jordet som opprinnelig har vært en myr. Alt vannet kommer også fra gamle dreneringsrør som nå blir kappet hver 7. meter, for Try drenerer nå motsatt av hva som er gjort tidligere.

– For å få dette bra, blir jeg nødt til det, sier fagmannen i landbruk.

Når våren kommer er det poteter som skal få godgjøre seg i det nydrenerte jordsmonnet.

Try forteller at han begynner å sette poteter allerede i april, men det er på Tangvallsjordene.

– Ikke her. Her er det et helt annet jordsmonn som ikke blir varmet opp så tidlig, her er det bra for poteter som er senere. Tidligpotetene settes på Tangvall, for der er det sandjord, forklarer han.

Avstandsmessig er det bare noen få hundre meter. Så annerledes kan altså jordsmonnet være. Alt dette både må og kan bonden vite.

– Viktigst er at søgnefolk får kortreiste poteter, smiler Try etter han har vært nedi vannsørpa og styrt plogen inn i nøyaktig vinkel.

Fremdeles blir man skitten på hendene når man utøver bondeyrket.