Stemningen på Djupesland jaktlag i Finsland da klokka var 1200 lørdag: Elgkyra var skutt og slaktet. Birgit Djupesland kom med suppa, det er hun som har vært suppekoker de siste årene. Diskusjonen rundt langbordet ble når tid de egentlig hadde startet opp denne tradisjonen.

– Det var Kåre som begynte, det husker jeg godt. Så overtok jeg suppekokingen og nå er min faste oppgave, smiler Birgit og øser opp enda en porsjon til sultne jegere og jagere.

Erik Usken er spesielt fornøyd med dagens jakt. Han felte en kyr, akkurat det laget skulle ha. I tillegg var det første gang en elg ramlet for skuddene hans.

– Herlig opplevelse, og noen spennende sekunder. Her er skuddet, sier han og viser fram skuddet som hopper ut av hånda hans og rett ned i kaffikoppen.

– Nå blir kaffen enda bedre, ler han og slurper videre på jaktkaffeen.

Fin jaktlørdag

Solen skinte over Djupesland og Finsland denne første elgjaktlørdagen i bygda. Djupeslandslaget møtes hos Øystein Gundersen hvor det var satt opp langbord, bålet knitret og stemningen upåklagelig.

Slike jaktlørdager skaper uforglemmelige minner for store og små som også deltar som jagere. Viktig er det å få elg, men enda viktigere er det sosiale, møtes og dra historier fra mange år tilbake. Det er flere jaktlag har sine egne tradisjoner som setter en ekstra spiss på dagen. På Djupeland er det Birgits suppe.

Hjort

I tillegg til elgen har Djupeslandslaget felt to hjort. Mens hvert lag i Finsland har en bestemt antall elg de kan skyte, er det ikke sånn når det gjelder hjort. Da jakter hvert lag som de vil og melder inn til den som skal ha oversikten når et dyr er skutt. Når alle er felt, er hjortejakta slutt.