Slik vår naturkrise beskrives, og blottlegges så tydelig i dokumentaren, har det jo reelt sett vært over mange tiår, og tempoet med ødeleggelsene bare øker på hele tiden. Man ser jo med sjokk og gru hvordan område etter område forsvinner under dynamittsalvene og gravemaskinene.

Men, nå har altså NRK-dokumentaren gitt hele nasjonen et genuint sjokk-innblikk.

Den samfunnsmodellen vi er så vant med hvor alle politiske nivåer, herunder særlig kommunene, har hatt temmelig frie tøyler til å vedta stort sett hva de vil av arealbruk (landskaps-destruksjon) over flere tiår. Vi ser hva resultatet er blitt med denne modellen. Men, nå ligger jo slett ikke alt ansvaret på kommunene. Ansvaret ligger på alle nivåer – men hovedansvaret ligger uansett på statens hånd og der må det jo også ligge, uansett.

Slik jeg ser det må nasjonen tenke nytt om hvordan vi må innrette oss for å snu utviklingen. Å fortsette med denne gamle modellen hvor kommunene fortsatt skal kunne forvalte naturarealene våre etter eget forgodtbefinnende, så tror det vil være bortimot håpløst å se for seg nevneverdige endringer til noe vesentlig bedring. Kommunene har ofte store utfordringer med å ha nok egne ressurser til å kunne motstå og håndtere hissige utbyggere, dyktige, sterke og utholdende lobbyister, osv. De er ofte særlig ressurssterke og vanskelige å overse. I tillegg har man de kjente faktorene som lokale bekjentskaper, naboer, vennetjenester og lignende, noe som ofte sikkert kan være vanskelig for kommunene å håndtere.

For å få til en ny høyverdig ansvarlig samfunnsmodell i miljø- og naturspørsmålene mener jeg at man må vurdere om kommunene i det hele tatt bør ha noen som helst oppgave eller anledning med å forvalte gjenværende naturområder i fremtiden. Om man valgte en slik modell, hvor kommunene fratas retten til naturforvaltning, ville kommunene kunne konsentrere seg mer om innbyggernes ve og vel gjennom særlig helsestellet generelt, ikke minst eldreomsorgen som det ikke står så bra til med, mange steder. Det vil kunne gi innbyggerne bedre livskvalitet og helse. Kanskje ville det gjøre kommunehverdagen en smule enklere?

Hvis det ikke snart kommer et tydelig og klart signal fra staten eller regjeringen om alvoret med naturraseringen i landet vårt er jeg redd at også denne saken, som så mange andre saker tidligere, går litt i glemmeboka etter hvert – og så fortsetter man akkurat som før.

For å ikke risikere at alvoret skal smuldre bort ved tids hjelp og vanlig menneskelig likegyldighet og hissig hig etter profitt, kunne det vært en vekker for hele nasjonen om Regjeringen hadde satt en bråstopp for all pågående naturrasering, enten det er motorveier, for så vidt også andre nye veianlegg, hyttefelt, industriens grenseløse naturappetitt eller andre naturspisende tiltak og påfunn. Blant tiltakene bør også inngå at statsforetaket Nye Veier As omgående nedlegges, før de rekker å rasere mer av landet vårt.

Naturen tilhører ikke bare generasjonene som lever i dag, men enda mer av våre alles barn, barnebarn og fremtidens generasjoner. Det er de som skal arve kloden. Det er ikke lystelige tanker man kan gjøre seg om hva slags arv vi er i ferd med å etterlate oss? – langt på vei en i hjel sprengt, herpet steinørken – og langt på vei mer og mer dødt og tomt for biologisk liv – en slags «after people»-gravlund – snart? Det er så mange i dag som forteller om at man opplever tung og varig natursorg som tar livsglede, livskvalitet og helse. Skal skogene våre i fortsettelsen bli enda tommere for dens egne innvånere (arter) og dens helsebringende og livsbejaende opplevelser med sine lyder og dufter så kan veien mot stupet snart være kort.

Er vi, med vår «vill vest»-tilstand i naturen og totale mangel på naturansvarlighet, å anses som en usivilisert nasjon? Det må det være lov å antyde noe om. Det vi ser av stadige nye ødeleggelser er intet mindre enn en slags «teppebombing» av naturen – landskapet vårt.

Spørsmålet om noen kan mistenkes for å kunne være strafferettslig ansvarlig etter det ordinære lovverket og straffeloven for naturødeleggelsene, eventuelt også om noen medlemmer av regjeringen eller Stortinget kan stilles for riksrett for straffbar handling(er) i embetet, bør muligens være relevant å vurdere i denne natursammenhengen i forhold til Grunnloven?

Vi må ta kong Haralds seneste nyttårstale på høyeste alvor der han med trykk ber oss innstendig om å ta vare på naturen vår. Vi har en klok konge i Norge.

Arvid Andersen