I Lindesnes våkner nærmere 600, eller ett av ti, barn, hver dag opp i familier med vedvarende lav inntekt, ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR).

Nå går flere aktører i kommunen sammen i kampen mot fattigdom. Et av tiltakene er prosjektet «Et Lindesnes uten fattigdom», i regi av Blå Kors Barnas Stasjon Lindesnes.

Forebygge utenforskap

– «Et Lindesnes uten fattigdom» er en innsamlingsaksjon, der midlene er øremerket fattigdomsutfordringer for barn og unge i Lindesnes, sier Ronnie Jacobsen, fundraisingansvarlig ved Blå Kors Kristiansand.

Blå Kors Kristiansand bidrar med pengeinnsamlingen overfor Blå Kors Barnas Stasjon Lindesnes.

– Med innsamlingsaksjonen ønsker vi å forebygge utenforskap, mobbing og sosial ekskludering, som mange barn dessverre opplever tett på kroppen, sier Jacobsen.

Ronnie Jacobsen, fundraisingansvarlig ved Blå Kors Kristiansand, håper å kunne utgjøre en forskjell for barn og unge i familier med vedvarende lav inntekt. Foto: Mathias Revheim-Rafaelsen

At mor og far ikke har penger, gjør at barna holdes utenfor mange av de vanligste sosiale arenaene.

– Ikke alle får oppleve bursdagsselskap, eller å dra på svømmetrening og klassetur. Ikke alle barn får ski til jul, et eget konfirmasjonsselskap eller bursdagsgaver, sier Jacobsen.

Han synes det er sterkt å tenke på alle barna i Lindesnes som står i en slik situasjon.

– Det er store tall. Vi i Blå Kors vil bare utgjøre en forskjell for barna og familiene, og bidra positivt inn i hverdagen deres.

Berører mange

Trond Furseth er fundraisingkoordinator i Blå Kors Kristiansand, og har ansvar for kontakten med næringslivet.

– Prosjektet er blitt utrolig godt møtt, og det viser seg at dette er noe som berører mange. Foreløpig har 13 bedrifter bidratt med til sammen 125.000 kroner, forteller Furseth.

Fundraisingkoordinator ved Blå Kors Kristiansand, Trond Furseth, forteller at næringslivet i Lindesnes har vist stor interesse for prosjektet «Et Lindesnes uten fattigdom». Foto: Mathias Revheim-Rafaelsen

Blå Kors har et mål om å ha samlet inn én million totalt.

– Det er kanskje et litt hårete mål, men vi er utrolig takknemlige for alle bidrag. Midlene vil bety enormt mye for mange familier, sier Furseth.

Pengene vil blant annet gå til opplevelser, kontingenter, klær og mat.

Stort tabu

Ifølge Furseth er en av de største utfordringene for mange lavinntektsfamilier tabuet det bringer med seg.

– Det sitter utrolig langt inne for mennesker å spørre om hjelp. Det kan komme trange tider for alle, og selv da kan det være vanskelig å be om hjelp.

Avdelingsleder ved Blå Kors Barnas Stasjon Lindesnes, Julie Mosby, forteller om det samme.

– Det sitter langt, langt inne, og det går på bekostning av verdier. Det er en stadig kamp om å prioritere hva man kan bruke penger på. Man ender virkelig opp med å snu hver krone, sier Mosby.

Jacobsen forteller at for noen kommer med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse i tillegg til vedvarende lav inntekt.

Julie Mosby, avdelingsleder ved Blå Kors Barnas Stasjon Lindesnes. Foto: Mathias Revheim-Rafaelsen

Tilhørighet og fellesskap

Mosby forteller at Barnas Stasjon blir redningen for mange familier. Foreldrene kan slappe av i sofaen, mens barna leker. Familiene kommer til ferdig middag, og for mange er det en stor hjelp bare det å bli kjent med nye mennesker.

– For oss handler det om å gi familiene litt verdighet, og å være en hjelpende hånd. Barnas Stasjon skal være et lavterskeltilbud for familier med barn i alderen 0–12 år. Vi er inne i menneskers liv på så mange måter, og det er fantastisk å se at de endelig kan føle på tilhørighet og et fellesskap. Det er enormt viktig for et menneske, sier Mosby.

– I tillegg er det flere og flere som tar kontakt med Barnas Stasjon, og det er vi utrolig glade for, legger Jacobsen til.

Jacobsen sier at møteplassen skal skape tillit og trygghet hos familiene.

– Da blir det lettere å be om hjelp.

Den største hjelpen er ifølge Mosby å vite at man ikke står alene.

– En oppvekst varer livet ut. Derfor skal vi stå sammen i bekjempelsen av fattigdom, sier hun.

Godt samarbeid

Folkehelsekoordinator i Lindesnes kommune, Guro Torhildsdatter, er glad for at Blå Kors er etablert i Lindesnes.

– Vi har et godt samarbeid med Blå Kors, og det er vi så glade for. De bidrar veldig positivt inn mot innbyggerne våre.

Folkehelsekoordinator i Lindesnes kommune, Guro Torhildsdatter. Foto: Arkivfoto: Rita Tvede Bartolomei

Kommunen og Blå Kors har jevnlige oppfølgingsmøter, hvor de deler erfaringer og koordinerer tilbudene sine.

– Vi ser at familiene som lever med lavinntekt har stor nytte av hjelp til å koordinere de tilbudene som er tilgjengelig, sier Torhildsdatter.

Nye mønstre

Lindesnes kommune er én av ti kommuner i Agder som deltar i det langsiktige forskningsprosjektet «Nye mønstre - trygg oppvekst». Innsatsen er ment å gi koordinert og tverrfaglig kunnskap om situasjonen til familier med vedvarende lav inntekt.

– De familiene som deltar gir oss unik kunnskap om hvordan det er å leve med vedvarende lav inntekt, slik at vi kan utvikle tjenestene våre til å møte innbyggernes behov på en best mulig måte, forteller Torhildsdatter.

Lindesnes kommune ble med i prosjektet i 2018, der 20 familier deltar. Selv om tidshorisonten er lang, har Torhildsdatter og resten av teamet sett resultater hos familiene allerede etter to år.

– Vi ser allerede at familiene har stor nytte av å få koordinert tjenestene. Det gjør vi med en egen familiekoordinator i hver familie, som hjelper både barn og voksne med fritidsaktiviteter, jobb, utdanning, bolig og generell veiledning, forteller folkehelsekoordinatoren.

Lavinntekt som stressfaktor

Å leve med vedvarende lav inntekt, er en enorm belastning for noen familier, ifølge Torhildsdatter. En av de største utfordringene er stress som følge av lav inntekt.

– Lavinntekt blir en ekstra stressfaktor i familiene, fordi man går og lurer på om man har råd til husleien, maten og strømregningen. Stresset virker inn på hele familiesystemet, og mor og far har gjerne ikke kapasitet til å følge opp barna i hverdagen. Det kan gjøre at flere sliter psykisk, forteller hun.

Andre er uføre. Folkehelsekoordinatoren forteller at de kan være ugreit å avgjøre hvilken problemstilling som kom først: lavinntekten eller sykdommen.

– Det er vanskelig å si om man har lav inntekt, fordi man er syk og ufør, eller om man blir syk og ufør, fordi man har lav inntekt.