Skapte sitt eget levebrød med bruktbutikk

– Vi var var arbeidsledige begge to, og jeg hadde mistet jobben på grunn av oljekrisen. Vi hadde lyst til å starte noe eget, og Helene startet først bruktbutikk i Vågsbygd. Hos Nav fikk vi høre at dette var dødfødt, sier Stig Lunde.

Mens Helene drev butikken i Vågsbygd, startet Stig opp på Lunde i Søgne, hvor de hadde lager. Etterhvert flyttet han butikken til Tangvall, og i dag driver de Søgne Brukt og Antikk sammen på 1200 kvadratmeter i det gamle Rema-bygget på Tangvall. I tillegg har de lager bak butikken.

– Vi har drevet med overskudd i tre år og er i så måte en gasellebedrift. Vi har 13 på lønningslisten, men ikke alle jobber heltid, og vi får dessuten hjelp av familie. Til forskjell fra flere andre bruktbutikker som drives av ulike organisasjoner og med frivillige til å jobbe der, driver vi som et AS med lønnede ansatte, forteller han.

Opptatt av miljøet

Helene Slettebøe og Stig Lunde erfarer at folk er opptatt av miljøet og gjerne kjøper brukt.

– Det er stort fokus på gjenbruk og miljø. Vi kaster altfor mye og lever i et materialistisk samfunn. Ungdommer har innsett det, og de er ofte flinkere enn voksne til å tenke på miljøet og handle brukt. Vi opplever også at unge handler kasetterog kasettspillere, sammen med mye annet, sier han.

– Vi har kunder over hele Sørlandet og ellers i landet. Folk kommer langveisfra for å handle hos oss, og noen kjøper også varer etter å ha sett dem på Facbook. Nå skal jeg til Vinstra hvor jeg kommer fra og tar med full bil med varer dit, legger han til.

Nøkkeltall – Søgne Brukt & Antikk AS

(i hele tusen)

Med en egenkapitalandel på 36,5 prosent regnes soliditeten som god.

Kilde: Bisnode

Tømmer hus

De tømmer hus etter flytting eller dødsfall, ofte for folk som ikke bor på Sørlandet og trenger andre til å gjøre jobben. Til dette har de også sysselsatt folk som egentlig er arbeidsledige.

– Vi kjøper, tømmer, rydder, kjører bort søppel, vasker og gjør huset klar til salg. Varene i butikken kommer fra hus som vi tømmer. Vi så det var et behov for dette i markedet, og fra å være arbeidsledige har vi vært med på å skape vårt eget levebrød, sier Stig Lunde.

Det er varer så langt øyet rekker i den 1200 kvadratmeter store butikken. Gamle leker, glass og porselen, kjøkkenutstyr og servise, vesker, klær, elektronikk, verktøy og møbler. Kort sagt alt som har vært i et hus.

Helene og Stig pakker selv ut varene, så de har en oversikt over hva som finnes hvor i butikken. De forteller at de fyller på med varer hver dag, og at det er nødvendig fordi det også går ut mye varer daglig.

– Vi har lagret det på intern harddisk, he he. Før hendte det at noen satte hvitevarer utenfor døra hos oss, men vi erfarte at de sjelden virker og at folk kvitter seg med et ødelagt kjøleskap fordi de vil kjøpe nytt. De hvitevarene som vi har her er fra hus vi har tømt, og de har vært i bruk til vi har trukket ut støpselet av kontakten, så vi vet at de virker. Vi tar ikke inn ødelagte ting, sier han.

Liker gamle ting

Det hender de kommer over noen virkelige skatter.

– Jeg fant et originalt Freia-skilt i et hus en gang og kjøpte det av eieren for 3000 kroner. Det ble solgt for 25.000, og da overførte jeg 7000 kroner ekstra til damen jeg kjøpte skiltet av. Så fikk jeg 10.000, hun fikk 10.000 og staten fikk 5000 i avgifter, forteller han.

Det er stor interesse for mange av møblene de tar inn, og i butikken har de et eget retro-hjørne. Retro møbler og interiør fra 1960-tallet kjennetegnes blant annet teak, palisander og eik. Det lages også nye møbler med retropreg.

– Men det er ikke alt nytt som lages som er av like god kvalitet som originale møbler som har blitt brukt i en årrekke og er mer solide. Det kan også være noe av grunnen til at brukte møbler er så poulære, sier han.

– Folk er spesielt interesserte i norske ting, for eksempel servise, møbler og leker. Vi solgte nylig et gammelt servise fra Figgjo, sier Helene.

– Gammelt verktøy er også populært, sier Stig.

Prissetting har blitt lettere med erfaring, og de bruker ellers internett og prishåndbok som rettessnor. Ingen av dem samler privat, slik de erfarer at mange andre som driver bruktbutikk gjør.

– Vi gjør en innsats for miljøet samtidig som vi har vår egen jobb å gå til.Det er vår største interesse i dette, sier Stig Lunde og Helene Slettebøe.

Fretex: – Handler brukt av flere grunner

Det er i dag mange aktører i bruktmarkedet.

– Netthandelen øker veldig, for eksempel gjennom finn.no, og med en økning i antallet aktører må man også kunne anta at bruktsalget øker, sier bærekraftsansvarlig i Fretex Miljø, Arnt-Willy Hjelle.

Bare på finn.no gir et kjapt søk på møbler og interiør over 260.000 treff. Hjelle mener det er mange grunner til at folk handler brukt.

– For noen er dette et rimeligere alternativ. Andre er ute etter unike produkter, mens noen mener dette er riktigere å handle brukt, med tanke på forbruk og miljø. Særlig ungdommer og unge voksne er opptatt av å handle brukt, for dem virker det som et naturlig valg, sier Hjelle.

Fretex er i dag den bruktbutikkjeden i Norge som omsetter mest i kroner og øre. De har rundt 40 butikker over hele landet, samt en relativt ny nettbutikk som hadde en omsetningsøkning på 40 prosent fra 2017 til 2018. Ifølge Hjelle fortsetter den gode trenden også i år.

– Vi omsatte i fjor for rett over 193 millioner i våre 40 butikker. Det er en liten nedgang fra året før fordi vi la ned noen butikker i fjor, og det er vi i ferd med nå også. Samtidig som videre satsning på butikker er viktig framover.