Hva ler du av? Hva ler jeg av?

Det kan være så mangt. Jeg vet bare at å le, gjerne gapskratte, er noe av det mest befriende som fins, og at det er sunt. Nå kan det hende at latteren kommer på feil sted, eller at mine latterkuler er bare for meg, men jeg er glad for evnen, at fantasien til tider lager film i hodet. Og at jeg er så heldig å omgi meg med slagferdige individer.

Som her en dag da forfengeligheten hadde sendt meg til hudpleier for brenne bort en haug med pigmentflekker. På dag to så jeg ikke pen ut, for å si i det mildt, full av mørke skorper over hele fjeset.

- Jeg har prøvd å fjerne noe pigment, forsøkte jeg da jeg møtte noen venner. De så litt undersøkende på meg, hvorpå det kom det kjapt fra en av dem, mannlig sådan:

- Jeg vil nå ikke si at det hjalp noe særlig.

Hvor ille jeg enn så ut, ble det latteranfall på meg. En treffende replikk blir sjelden feil.

Det er forresten også fint å kunne le av en god vits, men den må være god, og fortelleren må ha evne til formidling. Ikke som mattelæreren min på videregående. Han skulle alltid fortelle historier som var så morsomme at da han nærmet seg kjernen, lo han selv slik at hele poenget druknet. Det hendte nok at vi elever lo, av læreren, som var en dust til å fortelle.

Nå er kanskje ikke jeg den som tar vitsepoeng først, kanskje heller typen som ler tre ganger - først når jeg hører vitsen, så når jeg forteller den videre, og så når poenget går opp for meg, men da får jeg i alle fall fullt utbytte!

Artisten Tønes, denne litt unnselige framtoningen fra Sokndal, trykker på noen knapper. Om han jakter fluer, spiller yatzy eller koker, så beskriver han med skråblikk og mestrer den krevende øvelsen ”show, do`nt tell”. Det har framkalt både humring og hjertelig latter.

Da vi var i puberteten, het det at vi jentene var i fnisealderen. Det var i grunnen ustyrtelig morsomt, å bare le og le, det ene ordet tok det andre, og ingen rundt oss skjønte noe som helst.

Visste du forresten at den første søndagen i mai er den internasjonale latterdagen, og at det går an å brenne kalorier med latter, vel og merke hvis vi ler minst et kvarter per dag? Det må jo være et morsomt alternativ til helsestudioet!

Forskning viser dessuten at når vi ler, kvitter kroppen seg med spenninger, vi stresser mindre og blodtrykket reduseres. Bedre immunforsvar beskytter også hjertet.

Da er det kanskje noe i at en god latter forlenger livet?

- Latter er et signal på at det er trygt å slappe av, sier psykologen Steve Wilson. Kanskje vi derfor bevisst bør oppsøke noe som får oss til å slappe av, og unngå det motsatte - både for trivselen, og for helsens skyld?