– Uten farger ville livet mitt blitt utrolig trist, sier Mari Sørensen.
Hun er omgitt av sterke vakre farger i hjemmet, og er selv kledd i blått, rødt, gult og oransje. I atelieret har hun gjennom mange år malt fargerike motiver av Mandal i akvarell.
– Farger fyller meg med glede hver dag og krydrer tilværelsen min. Farger har nok egentlig preget hele livet mitt, kanskje mer enn jeg har tenkt over. Og livet er jo et fargespill i seg selv, sier Mari.
Fakta om Mandal 1961–1971
Tvillinger
Maris liv startet på Vestnes og Sanden, og hun husker en idyllisk barndom sammen med tre søsken. Selv er hun enegget tvilling med sin ti minutter eldre tvillingsøster Åse.
Da tvillingene var ti år gamle i 1961 fikk de vite av sin far at de skulle få et søsken til. Fra tidligere hadde de lillebror Knut som var fem år yngre enn dem.
– Vi syntes det var fryktelig flaut at mor var gravid i 1961, hun var jo utgammel (mor var 35 år, journ.anm). Men Åse og jeg håpte tross alt på at vi skulle få en lillesøster med brunt hår, brune øyne og amerikaklær, ler Mari.
Det kom en liten gutt til verden i stedet for en amerikadukke, og familien på seks bodde i andre etasje hos farmor og farfar på Sanden.
– Jeg tror min generasjon hadde historiens beste oppvekst på 60-tallet, mener Mari Sørensen.
Lindesnes for 50 år siden
Alltid ute
– Jeg kan nesten ikke huske at vi lekte innendørs. Vi hadde ikke fjernsyn, og mødrene sendte oss ut så snart måltidene var ferdige. Om vinteren gikk vi på ski smurt med stearinlys, og om sommeren lekte vi i bilfrie gater med ballspill og gjemsel og alt annet vi kunne finne på. Jeg tror det gjorde oss kreative at vi måtte skape våre egne leker. Blant annet arrangerte vi sirkus for betalende tilskuere hver sommer, minnes Mari.
Barna kunne også i gylne øyeblikk få leke gjemsel hos grosserer Holbæk Thommesen, og lure en liten barnehånd opp i en tønne med honnikorn.
– Da følte vi at vi var i himmelen, ler Mari.
Bilder på tv og radio
Et etterlengtet svart-hvitt-tv kom endelig hjem til familien i forbindelse med OL i Innsbruck i 1964.
– Det er likevel radio som har laget de sterkeste bildene for min generasjon. Jeg husker vi fikk peanøtter for 25 øre til lørdagsbarnetimen. Vi var helt forhekset av serier som «Veien til Agra» og «Nils Holgerssons forunderlige reise». De finske fjernsynsteatrene husker jeg mest som fryktelig triste og dystre, smiler Mari.
Størst var feiringen til Sankthans: Da fikk de en hel flaske brus hver, og da lagde pappa «Bassen» et lite drikkehull i korken slik at brusen skulle vare lenger.
Formering
En kusine fortalte den da tolv år gamle Mari hvordan barn blir til, men dette synes Mari var forferdelige greier.
– Noe så kvalmt har aldri mine foreldre gjort, sa en opprørt liten Mari.
Hun bestemte seg der og da for aldri å lage barn, men adoptere i stedet. Senere i livet ble det ledd litt av akkurat det da Mari og hennes mann Einar produserte tre små på under fire år tidlig på 70-tallet.
– Jeg fikk høre det i voksen alder, ja. Min far var moderne og hadde forklart oss ut fra leksikon hvordan barn ble til. Men det var min kusine som kom med de nifse, fysiske detaljene, ler Mari.
Dette skjedde i Mandalfor et halvt århundre siden
Ungdomstid i Folkeparken
Mari husker ungdomstiden som aktiv. Hun gikk på turn, var med i ungdomsklubb, gikk tegnekurs og var speider. Det er likevel Folkeparken hun kobler sterkest til minnene fra ungdomstiden.
– Der samlet vi ungdommer oss og hørte på de store artistene som var på besøk i lille Mandal: Wenche Myhre, The Monn Keys og «Vepsane» fra Kristiansand, minnes Mari.
Hun husker også den spesielt gode lapskausen som ble servert i Folkeparken.
– Den hadde erter i. Jeg tror det var det vi syntes var så spesielt godt. Den brukte vi venninner å kopiere når vi fikk tak i råvarer, forteller Mari.
Sang og musikk har alltid vært viktig for Mari.
– Vi lærte alle de gamle norske sangene, og gråt heftig til «En villand svømmer stille», ler Mari.
Salmer er også viktig for Mari, som var kirketjener i Mandal kirke i 14 år. Som pensjonist har hun hatt som prosjekt å lære seg å spille blokkfløyte, og da er det salmeboken som gjennomgås. Gjerne litt ute av høreavstand for familien.
Maris farger i Mandal:
Mandal i farger
Mange kjenner godt til Mari Sørensens akvareller fra Mandal. I elleve år levde hun av å tegne og male lokale motiv fra sin kjære hjemby.
– Jeg maler ikke lenger like mye som jeg gjorde tidligere, nå er malingen mer styrt av lyst og ikke jobb. Når jeg får ånden over meg jobber jeg både med akvarell og akrylmaling, og jeg maler for tiden mer natur enn bygninger, forteller Mari.
Farger har hun likevel alltid rundt seg og på seg.
Farger rundt Mari hjemme:
Gener
Det er liten tvil om hvor Mari har sin kreativitet og fargesans fra. Hennes far, Sigurd «Bassen» Rasmussen, var tredje generasjon designer og produsent av møbler i Mandal. Både Bassen og hans far Sigurd senior var utdannet på Statens Kunst og Håndverkskole, og begge var forpliktet til å videreføre familiebedriften som oldefar Theodor Rasmussen hadde etablert.
– Far utdannet seg i Oslo under krigen, og jeg tror han hadde lyktes som kunstner hvis han hadde fått muligheten. Han lærte oss å tegne, og hadde også aftenskole i Mandal som tegnelærer, forteller Mari.
Maris far malte mange av kulissene til den berømte revyen i turnhallen gjennom mange år.
– Heldigvis rakk han å oppleve at disse kulissene ble stilt ut i Mandal før han døde i 2003. Det betydde mye for både ham og oss, sier Mari.
Lengsel
Mari selv valgte bort kunstnerutdannelse i Oslo. Blant annet fordi det var veldig langt hjemmefra.
– Jeg har alltid hatt hjemlengsel når jeg en sjelden gang er ute av Mandal. Det som skulle være en ukes ferie i Danmark i fjerde klasse, ble bare et døgn med intens gråt og hjemlengsel. Og da jeg og Einar flyttet helt opp hit til Marnarveien, var jeg redd for å lengte for mye igjen, men det gikk faktisk bra, ler Mari.
Hun har levd i Mandal hele livet, og sett byen gjennomgå en enorm utvikling i løpet av de 71 årene siden hun kom til verden.
– Jeg har hatt et veldig godt liv i Mandal, og angrer ikke beslutningen om å bli her, konkluderer Mari.