– For meg blir dette utelukkende en personlig ytring, noe helt annet enn bare enda et skulpturoppdrag. Dette er snakk om ideologi, samtaler og undring, sier kunstner Astri Tonoian.
Foran henne ligger Freya. Vakker og sårbar. I fosterstilling og i bronse. Figuren er den gjenopplivde Freya. Støpt i Mandal i et unikt metallstøperi.
Samtalene og debatten kan også få nytt liv etter en helt spesiell avduking som finner sted i dag, lørdag, ved Kongen Marina i Frognerkilen i Oslo.
I Mandal har Tonoian fullført arbeidet på det som umiddelbart kan fremstå som en bauta og et minneskrift over én enkelt rødlistet hvalross på «ville veier», bedre kjent som nå, avdøde Freya.
Angivelig var Freya et par år gammel, nettopp ferdig med ammingen. Kanskje, på leting etter kua, altså moren.
Sjelden jobb
Daglig leder på støperiet i Mandal, Eirik Børslid, er klar på at oppdraget har vært spesielt.
– Jeg tror knapt vi har hatt en jobb som har fått en så stor internasjonal oppmerksomhet som Freya-oppdraget, i hvert fall ikke i forkant av jobben, men kanskje heller ikke, i etterkant av den. Når det er sagt, så har det vært utrolig flott å jobbe med det, og med Tonoian på dette prosjektet, sier Børslid.
Astri Tonoian leter grundig etter sjel og liv i det hun skal portrettere.
– Jeg bruker mye tid på å lete etter substansen eller sjelen i alle mine verk.
– Det høres kanskje litt pompøst ut, men et trent øye vil nok kunne oppfatte om kunstneren har maktet å fange sjelen, sier Tonoian.
Så er vi kanskje grunnleggende uvitende om andre deler av «skaperverket», eller for den saks skyld, om naturens sjel.
– Men også de utrente kan få en magefølelse når noe berører en følsom nerve. Uavhengig av om man kan peke på hva som treffer, eller ikke treffer en, så tror jeg kunst vil etterlate en opplevelse av, enten liv, eller ganske enkelt en visuell, flat kopi, sier hun.
– En utfordring blir det vel, å skulle finne substansen hos et individ som allerede er dødt?
– Det kan du si, og jeg så aldri selv Freya i live. Dermed har jeg i stedet lest meg rimelig mye opp på hvalrosser, sett et utall bilder av henne og andre hvalrosser, og jeg mener jeg nå nesten kan registrere forskjellige individers karaktertrekk. For den saks skyld, så var jeg på Svalbard i mars, nettopp for å oppleve hvalrosser i det fri, sier Tonoian.
En klar beskjed
For kunstneren handler dette om så mye mer enn én skulptur. Oppkalt etter krigs-, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi, Frøya, ble en enkelt hvalross selv offer for alt annet enn «kjærlighet» fra Fiskeridirektoratet. For natt til 14. august i fjor, i all hemmelighet, ble hun avlivet mens hun hvilte på en båt som lå til kai ved Frognerstranda.
Jeg bruker mye tid på å lete etter substansen eller sjelen i alle mine verk. Kunstner Astri Tonoian
– Variantene av skyldfordelingen var fort i gang. Det var på den ene siden, de skuelystne som kom farlig nær Freya, tross innstendige advarsler fra myndighetene. På den annen side, Fiskeridirektoratet selv, som jeg mener valgte ikke å prøve ut forskjellige løsninger for å få fraktet Freya ut på åpent hav, slik blant annet Havforskningsinstituttet hadde foreslått, sier hun.
– Samtidig ble hun avlivet uten vedtak, i ly av nødrettsparagrafen, umiddelbart etter sommerferien. Det ironiske er at konflikten med skuelystne jo ville ha blitt kraftig redusert allerede dagen etter, sier Tonoian.
– Men nærkontakt kunne ha vært farlig?
– Det er farlig å være på «Preikestolen» også. Jeg mener, at skal myndighetene som folkets beskyttere fjerne «Preikestolen» fordi det er mulig å falle ned derfra? spør en retorisk Tonoian.
Hun har samtidig respekt for hensynet til menneskeliv.
– Inntrykket var likevel at tanken på materielle verdier veide tungt, inntil vi, menneskene selv demonstrerte at respekt og aktsomhet for vill natur fremdeles er et underutviklet skolefag, sier hun.
Manglet hjemmel
Talsperson for «NOAH for dyrs rettigheter», Siri Martinsen mener klart at Fiskeridirektoratet tok loven i egne hender da de avlivet Freya.
– I saker om avlivning skal det foreligge et vedtak med hjemmel i lov, ikke minst der det er snakk om rødlistede dyr. Et slik vedtak fantes ikke, og vi mener at Fiskeridirektoratet brøt loven. Selv henviste direktoratet til nødvergeparagrafen. Men det kan man vanskelig finne noe grunnlag for, siden dyret ble skutt mens hun lå og sov, sier Martinsen.
NOAH brakte så saken inn for Sivilombudsmannen, som ganske umiddelbart henla hele saken som ikke-prioritert.
– Dermed ville vi løfte saken politisk, så Miljøpartiet De Grønne (MDG) tok saken videre til Stortinget, sier Martinsen.
Hvilke tiltak var gjort?
Ingrid Liland, nestleder i MDG, sier at de rent faktisk har fått en juridisk vurdering. Kort oppsummert er det brudd på loven å skyte en hvalross, men det kan være lov dersom det er fare for menneskers liv og helse. Men da skal også andre tiltak ha vært vurdert.
– Så vet vi fortsatt ikke hvilke andre tiltak som ble vurdert før Freya ble avlivet. Hvalrossen er utrydningstruet, og all fangst og jakt er brudd på loven, selv om det noen ganger kan være helt nødvendig på grunn av fare for mennesker, sier hun.
Hadde lovhjemmel
Senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet, Nadia Jdaini mener de med hjemmel i loven har ansvar for å ta beslutning om avlivning.
– Vi fatter derfor ikke formelle vedtak for slike avgjørelser, og det finnes derfor heller ikke et dokument med et vedtak. Fiskeridirektoratet tok avgjørelsen om avliving etter en helhetsvurdering, der vi kom frem til at menneskers liv og helse kunne komme i fare. Vi mente også at den grunnleggende dyrevelferden ikke ble ivaretatt, ved at dyret virket stresset og ble oppsøkt av svært nærgående og til dels store menneskemengder, sier hun.
– Hva var så alternativene?
– Avliving var hele tiden ett, av tre alternativer, og i prioritert rekkefølge: Det å få folk til å holde avstand, det å flytte dyret og dernest, avliving av dyret, sier hun.
Så fungerte åpenbart ingen av disse.
– Alternativene om å holde avstand eller å flytte dyret, viste seg å ikke være mulig. Dermed ble alternativet om avliving aktuelt, og avgjørelsen gjort ut ifra helhetsvurderingen nevnt tidligere, sier hun.
Den store Spleis’en
Kort tid etter avlivningen av Freya opprettet ildsjelen Erik Holm en innsamlingsaksjon på Spleis. Pengene skulle gå til realisering av en skulptur til minne om Freya.
Hele 270.000 kroner ble donert til skulpturen, og Tonoian var nærmest selvskreven til jobben. For hun var engasjert i saken, og hadde i tillegg en klar formening om materialvalg.
Det ble et kostbart valg. Spleis-resultatet utgjorde kostnadene til støp, bronse og materialer. Det krevde dermed en betydelig mengde dugnadsvilje og frivillig innsats, ikke minst fra Tonoian selv.
– Jeg begynte ganske umiddelbart i september med å modellere Freya i leire. For det var nå øyeblikket var der. Det var nå diskusjonen gikk for fullt og interessen var der, sier hun.
Freya ble for Tonoian eksempelet på de mange tilfellene der naturen må gi tapt.
– Det måtte imidlertid bli bronse. Både for den evigvarende intensjonen, og for alle de estetiske mulighetene det gir, som forskjellige typer patineringer etter støping. Jeg synes bronse er et godt materiale, konkluderer hun.
Støperiet i periferien
Så var det Hageland Kunst- og Metallstøperi. Et støperi i Holum, rett nord for Mandal sentrum. For det er her på Hageland, rundt åtte kilometer fra Mandal sentrum, at Freya er blitt brakt til live igjen.
Eirik Børslid og Jan Sverre Hageland diskuterer om metallet snart er klart og flytende nok. Støperiet er støyfullt og du må rope.
Strålen av flytende bronse er tilstrekkelig for at navigeringen skal være mulig.
Overskuddsmetall helles opp i kokiller for å bli smeltet ved en senere anledning. Regelrett gjenbruk.
– Det er første gang jeg benytter Hageland til en støpejobb, og her fant jeg til min glede en fantastisk atmosfære, gode folk og topp kompetanse. Her vil jeg fortsette å støpe i fremtiden, sier Tonoian.
– Det har vært knyttet adskillig spenning til hvordan skulpturen faktisk skulle bli seende ut?
– Mange har lurt på det, altså skulpturens utforming, men jeg har ikke villet beskrive den i detalj. Det har vært hemmelig. Litt måtte jo overlates til tidspunktet for avdukingen. Det jeg har sagt er at den ville få den samme størrelsen som Freya hadde. Jeg tror de fleste vil oppleve at dimensjonen var enorm, på det rundt 600 kilo tunge dyret. Opplevelsen av den vil forøvrig være subjektiv, og det er det viktigste, sier hun.
Jan Sverre Hageland er i gang med å forvarme støperedskapen. Han har bygget opp en bedrift med et helt unikt tilbud gjennom de siste 36 årene.
Slagg og urenheter skal ikke slippe til i støpen og må helles ut først.
Yngste og eldste generasjon Hageland, Jan Sverre og Ida Linnéa Hageland, laster formen som skal brennes ut i keramikkovnen.
Det går bokstavelig talt på skinner. Uviljen er imidlertid stor hos den over 70 år gamle keramikkovnen. Med spett og rå kraft så går formen på plass.
Stor debatt - også om kunsten
Selv om Freya var død, spleisen var samlet inn og kunstneren var valgt, stilnet ikke debatten rundt hvalrossen.
– I høst spriket kommentarene i alle retninger. Gjennomgående var det en misoppfatning om kunstens rolle. Som spørsmålet; Hvilken verdi har kunst? Dette perspektivet, satt opp mot andre samfunnsytelser blir alltid et grunnleggende tema rundt offentlig kunst. Som kunstner ser jeg diskusjonen nærmest som en samfunnsstudie. Det ble rundt et tusentalls kommentarer på flere nettartikler, sier hun.
– Det høres voldsomt ut?
– Det ble det. En del har jo ikke folkeskikk. Det virker som om internett bare har «ramlet» ned i fanget på enkelte. Det er heller ikke alle som evner å se at kunst kan bidra til viktige refleksjoner og holdningsskapende utvikling. Jeg håper i det minste at de som ytrer avsky mot å bruke penger på kunst, er flittige givere til veldedige formål. Mitt inntrykk er at de som verdsetter kunst, forstår og bidrar også til andre viktige sammenhenger i samfunnet, sier Tonoian.
Internasjonalt
Interessen rundt hvalrossen Freya har imidlertid ikke bare kommet fra norske medier. Internasjonal presse som New York Times (NYT) og andre har dokumentert fenomenet Freya over tid og også, ettermælet hennes. «En berømt hvalross er drept, og det norske folk er splittet», var tittelen på en av NYTs artikler.
NYT har også meldt sin ankomst til avdukingen av Tonoians verk ved Kongen Marina i Frognerkilen i Oslo i dag, 29. april.
Tonoian er dermed tilbake til det grunnleggende for henne.
– For handler denne praten og saken mer om ideologi, enn om en enkelt skulptur?
– Ja. Men det var da også hele poenget mitt, sier Tonoian.