– Engasjerer mindre

Statistikken viser at flere velger å benytte stemmeretten sin ved stortingsvalg enn ved kommunevalg. Ifølge valgforsker Bernt Aardal er det politikken som er viktigst for å få folk til å stemme.

  • Marianne Furuberg
Denne artikkelen er over ett år gammel

MANDAL – Statistikken viser at bare rundt 55 prosent deltok i lokalvalget i 2015. Ved stortingsvalget i 2017 var det 78,2 prosent som deltok, sier professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal.

Han har vært tilknyttet Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) siden 1975 og ledet programmet siden 1985. Han forteller at det er store forskjeller på valgdeltakelse ved lokalvalg og stortingsvalg.

Det var et spesielt stort sprik ved de siste valgene, og logikken tilsier at det egentlig ikke bør være slik.

– Lokalpolitikken er mye nærmere folk. Man kjenner kanskje politikerne og har bedre kjennskap og tilhørighet til sakene i nærområdet. Likevel er valgdeltagelsen lavere, sier Aardal.

Forskningen viser at til tross for at lokalvalgene er nærmere velgerne, så får man ikke samme tilkobling til valget og sakene.

– Og det kan kanskje ha noe med mediene å gjøre. Når det er stortingsvalg er det et voldsomt press i alle mediekanaler, man kan ikke unngå å få med seg at det skjer noe, sier han.

Aardal forteller at det har vært et fall i valgdeltakelsen siden 1963. Forskning viser flere årsaker.

– Kommunestørrelse kan spille inn. En del mindre kommuner kan ha bedre valgdeltagelse enn store kommuner. Det var også en lengre periode hvor vi så at kvinner brukte stemmeretten sin mindre enn menn, men nå er det motsatt. Er man en ung mann med lav utdannelse og lav sosial status har man lavere valgdeltagelse enn andre. Det er noen mønstre som ser ut til å gå igjen, sier Aardal og forklarer at det å være integrert i sosialt nettverk og gjerne ha et organisasjonsmedlemskap gjør at man oftere bruker stemmeretten sin.

– Det som knytter deg til folk rundt deg bidrar til å øke valgdeltakelsen, sier han.

En tredjedel av Norges stemmeberettigede velger å forhåndsstemme, og Aardal understreker at tilgjengelighet er viktig.

– Forhåndsstemming er noe en del kommuner har gjort mer ut av. De store byene har satt opp boder midt i byen slik at folk kan avgi stemmer nærmest mens de venter på bussen. Det har blitt veldig populært. Men det er ikke alltid at det å springe rundt med stemmeurnene har en stor effekt, sier han.

For det er politikken som må engasjere. Om man setter opp en rad med stemmeurner foran folk så vil få stemme med mindre de engasjerer seg for valget, mener Aardal.

Han forteller at mange sier de ikke kan nok i forhold til politikk, eller at de rett og slett ikke er engasjert i politikk. Dette gjelder særlig de i yngre stemmegiverne i samfunnet.

– Den dagen man betaler skatt og skal søke om barnehageplass blir blikket vendt mot politikken. Det er avhengig av hvordan man måler politikk. Er det skolenedleggelse eller sykehjemsplasser vil mange si de er interessert. De må se at ting henger sammen, sier Aardal.

Les hele saken med abonnement