Det hele startet da Penne, som bor på Nodeland, begynte å få spørsmål fra barna sine om familiens slektstre.
– Da tenkte jeg «hvorfor skrev jeg ikke ned dette før?», resonnerer Penne.
Det var nemlig ikke før etter farens død hun begynte for alvor å tenke tanken på å skrive en bok om familiens mange generasjoner tilbake i tid.
Men det å lage faktabøker basert på andre skrevne kilder har vært en langvarig prosess. Siden første gang Penne var inne på tanken om å lage bok, har det gått 15 år.
Ukjent familie
Slekten på Pennes mors side har lenge vært ukjent. Det var lenge trodd at de ikke hadde noe mer familie på den siden på grunn av en hemmelighetsfull mormor.
– Min mor kjente ikke til familietreet sitt i det hele tatt. Min mormor snakket aldri om familien sin, hun gikk i sin grav uten å fortelle at hun hadde levende slektninger, sier Penne.
Men etter grundige undersøkelser ble det fort gjort kjent at store deler av slekten stammer fra Øvrebø, Finsland, Torridal og Greipstad, de hadde også gjenlevende slektninger så nærme som i Grimstad.
– Mamma syns det er ganske bittert at vi ikke har visst om familie som har bodd så nærme i alle år, sier Penne.
Godt og blandet
Gjennom slektsforskningen sin har Penne klart å avdekke flere familiehemmeligheter. Blant annet har de en kjent kriminell i familien som levde på slutten av 1800-tallet.
– Han var innsatt på asyler rundt forbi, og han rømte fra nesten alle. På Arkivet har jeg funnet plakater fra politiet som etterlyser han da han rømte. Så han var farlig, sier Penne.
Familien er også ættet etter vikingkongen Sverre Sigurdsson, lik mange andre nordmenn.
– Den ene grenen fra min fars slektsledd, Reimert, kom fra Danmark som prester til Søgne Gamle Kirke. Men ellers er vi ganske alminnelige, vi har mye bønder i familien, sier hun.
– Det var mye sorger og tragedier før i tiden. Jeg har ikke laget noen solskinnshistorie. Jeg har tatt med også det vonde og tragediene. Jeg ser på det som krydder i bøkene mine, sier hun.
Det tar lang tid
Det har gått ufattelig mange timer med til Pennes bokprosjekt, aller flest av dem timene har nok blitt tilbrakt på Arkivet i Kristiansand.
– Jeg har brukt mye tid på Arkivet, men også en god del på KUBEN i Arendal, og ved siden av det har jeg vel stort sett hatt kontakt med alle arkivene i Norge. Jeg har spist mange nistepakker på Arkivet for å si det sånn, sier hun og ler.
Gjennom den omfattende prosessen hvor Penne har lett seg gjennom uendelig mange artikler og dokumenter, fikk hun kontakt med den erfarne slektsforskeren, Asbjørn Karlsen.
– Da fikk jeg svimlende mye mer på slektstreet enn det jeg hadde fra før av. Det var familie mange år lengre tilbake enn det jeg hadde. Til slutt fant vi også ut at vi var i familie, sier Penne.
Reist til land og strand
Men det er ikke kun til Kristiansand Penne har tatt turen. Slektsforskningen har tatt Penne og ektemannen til flere byer i Norge, og blant annet noen turer til Danmark. Til og med fjerne slektninger i Amerika har tatt turen til Nodeland etter at Penne tok kontakt.
– Jeg har banket på mange dører, og har hatt mange telefonsamtaler med noen som kjenner noen som vet noe om noen. Jeg har aldri blitt møtt med motvilje, sier hun.
På mange av stedene hun og ektemannen har tatt turen har det stadig dukket opp ny slekt.
– Vi har gått rundt for å spørre om noen kjenner en viss person, så møter vi noen som sier «ja, det var min mor». Og det har vært veldig gøy for oss, sier Penne.
Nå som Penne er ferdig med sitt eget slektstre, skal hun gå i gang med svigers.
– Men denne gangen blir det ikke brukt 15 år på å skrive ferdig boka?
– Nei, jeg er storforbruker av minnebrikker, så nå har jeg all informasjonen her. Jeg håper å ha boka ferdig i løpet av et år, avslutter hun.