Songdalen kommune har i lengre tid jobbet med en plan for å vitalisere Nodeland, som knutepunkt for kollektivtrafikk og et godt sted å bo generelt. Dette er positivt, og det er mange elementer i denne planen som er til beste for både de som allerede bor her og kommende beboere. En av tankene i denne planen er å fortette allerede eksisterende boområder og ikke minst å få plass til flere beboere.

Her er det ikke all verdens arealer å finne, og kommunen har derfor kastet seg over Storeneset, et dyrket areal på ca 25 da mellom Nodeland sentrum og Songdalselva. Her finner vi opphavet til navnet Meanderbyen, som kommer av at Songdalselva har lite fall gjennom dalen og renner sørover i mangefoldige små og store svinger/meandre. Av ovennevnte grunn og at elva har et stort nedbørsfelt, er elva veldig flomutsatt. Ei natt med 25 – 40 mm nedbør, gjør at elva flommer opp og setter en del dyrket mark under vann.

Men det alle songdøler husker, er flommene i oktober 1976 og senest 1.og 2.oktober 2017. Førstnevnte var verst mens den siste er fortsatt så fersk at mange enda sliter med ettervirkningene. Dette gjelder først og fremst de som fikk hjemmene sine ødelagt. Min intensjon med denne artikkelen, er først og fremst å tale deres sak, og det håper jeg går fram av følgende:

Storeneset er altså et dyrket areal som ligger helt nede ved elva og går innover til Nodeland sentrum. Å bygge dette ned med boliger, synes jeg for øvrig er kontroversielt. Enda en gang blir det nå planlagt å bygge ned matjord/dyrket mark. Det har gått med betydelige arealer med jord i Songdalen de seneste årene til andre formål, som f eks i forbindelse med boligbyggingen Nodeland syd, ny skole på Nodeland og store arealer på Rosseland. Derfor synes jeg nå at kommunen må sette bremsene på og bevare «det lille» som er igjen.

La Storeneset være i fred, og la det være en grønn lunge som samtidig produserer mat i et ellers urbant område. Men det viktigste argumentet mot utbygging av Storeneset er at en slik utbygging endrer omgivelsene Songdalselva har å rutte med når elva går over sine bredder, og det gjelder ikke bare disse voldsomme flommene i 1976 og 2017. Hele eller deler av dette arealet står under vann flere ganger i året. Heldigvis er dette stort sett utenfor vekstsesongen. Derfor er problemet ikke så stort for jordbruksdrifta.

De som mener at Storeneset kan bebygges, kan ikke ha sett, eller tatt innover seg slik det så ut, verken i 1976 eller i 2017. Bilder av området i oktober 2017, med den nybygde bua i Minkparken med vann halvveis opp på veggen, skulle vise med all ønskelig tydelighet at noe alvorlig vil skje dersom elva i framtida blir hindret i å flomme inn over Storeneset. Hvor skal det da gå? Og nå kommer jeg til et hovedpoeng: Ved å fylle opp Storeneset med steinmasser i 2.5 -3 m høyde, vil ikke lenger elva ha dette arealet å flomme innover på, men presses inn i en korridor på 50 m, i tillegg til selve elveløpet. Dette vil da, etter min og manges mening, være en alvorlig bremse på elva under flom. Hva skjer dersom ei flomstor elv blir bremset? Jo, elva vil stige oppstrøms, altså sette arealer og hus ovenfor «demningen» under vann. Dette igjen vil føre til at arealer som i dag unngår skader ved mindre flommer, vil bli oversvømt. Og enda verre: Ved flommer på størrelse med den i 2017, vil enda større arealer ovenfor Storeneset bli satt under vann og følgelig vil både private hus, bedrifter og kommunale bygg være i faresonen. Det var så vidt at kommunens største bedrift, Oceaneering Rotator, ikke fikk vann inn i produksjonslokalene i 2017. Det er overhengende fare for at det vil skje ved neste storflom, dersom Storeneset blir bygd ut, slik Nodelandsplanen legger opp til.

Det synes ikke som om menneskene bak planen har tenkt godt nok på utilsiktede følger av denne omfattende endringen av landskap og naturlige forutsetninger. Kommunen støtter seg til beregninger foretatt av NVE(Norges vassdrags-og energidirektorat), og mener derfor å ha ryggdekning for at oppfylling av Storeneset med en korridor på 50 m mellom boligbygg og elva, ikke vil føre til problemer i framtida. Her er det å si at folk som virkelig kjenner elva og har fulgt den i mange år, trekker noen av disse beregningene til NVE i tvil. Ikke sjelden viser det seg at teoretiske modeller og beregninger ikke holder i praksis. Her kan enorme verdier stå på spill, av både materielle og menneskelige verdier. Derfor synes jeg det er et veldig sjansespill av kommunen å ta, ved å sette denne utbyggingen ut i livet.

Selv om dette med flomfare og evt ødeleggelser i framtida er det viktigste motargumentet, synes det også å være litt vel fantasifullt å skulle hente steinmasser nok til å fylle opp 25 da i 2,5 -3 m høyde. Dette er naturligvis for at fremtidige hus på Storeneset skal gå klar av vannmassene ved flommer i framtida. De som har en kalkulator for hånden, kan regne ut hvor mange m3 det vil dreie seg om. Har en garanti for at tyngden av disse enorme steinmassene IKKE vil endre landskap og andre forhold langs en elv som endrer både karakter og retning i årenes løp, nettopp fordi den er en meanderelv?

Så er det noe som forundrer meg veldig. Nettopp i disse tider, med klare tegn på klimaendringer, har jo overordnede myndigheter advart kommuner mot å bebygge arealer som viser seg å være flomutsatte. Ja, endog det å bygge opp igjen etter de siste alvorlige flommer mange steder i Norge, har det blitt advart mot. En skulle også tro at forsikringsselskapene burde sette søkelyset på slike flomutsatte områder. Hva har ikke blitt utbetalt de siste årene i erstatninger til både private og offentlige eiere etter flommer? Det virker som om Songdalen kommune ikke tar signalene fra både meteorologer og andre fagfolk alvorlig. Hva er prognosene? Jo, våtere og villere vær, og hyppigere fare for ekstremnedbør. Dette er ikke framtida – det er nå!

Jeg velger å tro at folka bak Nodelandsplanen har de beste hensikter. Men jeg tviler på at de har satt seg godt nok inn i problematikken rundt Songdalselva og stoler på tvilsomme teoretiske modeller utarbeidet på en PC. Jeg oppfordrer dere til å studere bilder fra flommen i 1976 og 2017 og å snakke med folk som hadde vann i husene sine da. Kanskje folk som har levd langs Songdalselva noen år har noe å fortelle? Kanskje til og med vise en video av siste storflom? Da var det ikke slik at vannet bare «stod» noen meter over bakken på Storeneset, nei det fosset nedover jordet og ødela den nye gang/sykkestien som kommunen nylig hadde anlagt mellom Fagermoen og Rismyrbrua. Det hører også med til historien at kommunen bygde en grei platting i elvekanten i Minkparken. Denne hadde også tilgang for rullestolbrukere. Under flommen forsvant plattingen og strandet på et jorde ute på Lysgård.

Hvordan tenkte de som planla, bygde og festet denne plattingen i elvekanten? Ingenting vitner om innsikt i vannets krefter og Songdalselvas luner, i alle fall. La nå ikke denne bagatellen være et symbol på manglende praktisk innsikt i denne store og viktige saken. Nå har vi tid til å tenke, tid til å se på erfaringer og tid til å omarbeide planer slik at en unngår tabber som kan bli umulig å reversere. Når jeg tenker at dere har gode intensjoner med bygging på Storeneset, har jeg samtidig en viss tro på at dere har evnen til å endre oppfatning og til og med endre planen, kanskje? Til slutt oppfordrer jeg alle innbyggere til å lese planen og sette dere inn i problematikken. Husk også at dere sender inn kommentarer til planen innen 29. mars. Det er det ikke lenge til. Denne artikkelen kan kommunen ta som mitt innspill til Nodelandsplanen, skriver Jan Kåre Haugland.