Striden om Linnegrøvan fortsetter. Det kan en lese i denne ukens avis. Striden står på den ene siden om bygge- og deleforbud for videre utvikling, mens blant annet landbruks- og miljøinteresser vil verne jorden.

Store deler av området mellom dagens bebyggelse og Søgneelva vil på sikt bli bygget ut til næring. I første omgang ønsker Hellvik Hus å regulere et område nord på dagens landbruksareal. Overraskende for mange parter i debatten, er et kompromissforslag fra Frps Jack Andersen. Han ber om at Søgne innfører en jordbank: den gode jorden fjernes fra et område og flyttes til et annet, slik at antall kvadratmeter med dyrkbar mark holdes ved like. Andersen peker til Sverige, hvor de skal ha et tilsvarende system i noen fylker. Bakgrunnen for forslaget er nok også en økende bevissthet i befolkningen om Norge på sikt må bli mer selvforsynt: landbruksprisene bare øker. Til og med landbrukets egne representanter tror prisene kan bli så gode om noen eller flere år, at Norge kan oppheve importvernet.

Ideen fra Frp kan være en gangbar mellomløsning. Det er dårlig politikk å ødelegge god dyrket mark. En kan diskutere hvor god politikk det var å etablere Linnegrøvan i utgangspunktet, men nå er en gang området bygget halvveis ut. Nå må det kunne bygges videre, men politikerne bør for alvor se nærmere på om jorden kan flyttes. I tillegg må tilstrekkelig areal langs elva vernes for friluftsformål. Skal næringslivet få mer plass i området, må også de gi tilbake.