Kristian Thomassen og Kjell-Arne Arnesen har tre års erfaring med hjemmebrygget øl. Hele fire juleøl er brygget på svigerfars låve på Lohne. Alt i alt har duoen "Far og Gudfaren" brygget 37 forskjellige øl.

– Juleølet, av typen porter, kan drikkes og smakes på etter fire til fem uker, men det blir best jo lengre det står, forklarer Thomassen.

I fjor startet de med juleølet hele ni måneder før jul.

– Da var det veldig godt til jul, er de begge enige i.

De brygget årets juleøl for fem uker siden.

– Vi var litt sent ute i år. Men det går, det er drikkbart. Det smaker god jul når vi kommer til adventstiden, forklarer Thomassen.

– Smaken setter seg når det står lengre. Smakene harmonerer mer med tiden, i stedet for at en stikker seg ut, påpeker Arnesen.

– Men man er ikke for sent ute om man ikke har fått lagt årets juleøl enda, sier Thomassen og sier at brygger man nå til helgen tar det fire til seks uker før ølet er drikkbart. Man bruker fire uker fra start til drikkbart øl og står det noen uker ekstra på flaske blir det bedre.

Thomassen og Arnesen bruker 50 liters kokekar når de brygger øl.

– Men man kan også bruke en stor gryte hjemme. En typisk pinnekjøttgryte på 20 liter, forklarer de.

I tillegg til gryte, trenger man en meskepose til å ha kornet i. Her kan man også bruke en tøypose. Til juleøl er det malt de anbefaler, og sier man kan spørre etter blandet til porter (se oppskrift).

Etter å ha fylt gryta med 30 liter vann, og denne har nådd 68 grader, helles ca. 10 kg maltblanding til porter oppi til mesking. Der skal posen med korn i ligge og godgjøre seg i 90 minutter. Rør litt av og til.

– Det som skjer er at det tar ut søtstoffene, altså sukker i kornet, forklarer Thomassen.

Hobby-ølbryggerne påpeker at det er viktig at det ikke blir over 80 grader.

– Vi pleier å legge det på 65 grader, forteller Thomassen.

– Ved høyere temperatur blir ølen søtere. Ved lavere blir den tørr og bitter, forklarer Arnesen.

– Med ca. 65 grader og uten topp-utstyr for temperaturjustering er det litt lotto. Det er spennende, påpeker Thomassen.

Etter 90 minutter tar man ut kornet.

– Da sitter man igjen med vørterøl eller vann med søtstoffer. De søtstoffene er det som skal bli til alkohol når vi tapper dette ut, forklarer han videre.

De anbefaler å ha et kokekar med kran. For prosessen videre er at man tapper sakte, men sikkert ut av kranen. Man heller oppi 25 – 30 nye liter med vann fra toppen.

– Når alt er tømt ut sitter vi igjen med 45–50 liter vørterøl, sier Thomassen videre.

Ta så vørteølen tilbake til kokekaret. Dette skal så kokes i en times tid. Mens det kokes starter man med smakstilsetning.

Humle blir alltid tilsatt. Til juleøl anbefaler de litt forskjellig julekrydder. Selv har de tilsatt ingredienser fra svigermors julesylte, nellikspiker, ingefær, helpepper og allehånde i år.

– Det er bare å leke. Det er det som er gøy. Det er bare å være kreativ. Det er like spennende hver gang. Dette har vi ikke prøvd før, det er helt nye smakstilsetninger. Det er det hvert år, sier Thomassen.

– Det av smakstilsetning som er puttet i tidlig setter aromasmaken. Det som puttes i på slutten setter spissen på smaken, forklarer Arnesen.

De påpeker likevel at det er kornet som setter hovedsmaken.

Når kokingen er ferdig, skal dette kjøle ned ganske fort til 20 grader, slik at det minsker sjansen for å få bakterier i ølet.

De påpeker viktigheten med å være superhygienisk.

– Alt som er i kontakt med ølet må desinfiseres, påpeker de og bruker selv star-san.

– Det er ikke mye bakterier som skal til før de formerer seg og ødelegger det helt, sier de.

Når ølet er kjølt ned, tappes det over til to gjæringskar. Her skal det stå i to uker i romtemperatur. Før det tappes over på flaske.

Før dette skal både gjær og sukkerlake i. I juleøl anbefaler de tørrgjær, 1,5 pose av 10 gram pr gjæringskar. Videre bruker de 6 gram sukkerlake per liter vann når gjæringen er ferdig og ølet skal flaskes.

Årets juleøl til "Far og Gudfaren" heter julesylte, fordi de har brukt ingredienser fra svigermors julesylte.

Egentlig har de en avtale om å ikke smake på juleølet før første helga i advent. Men de gjør et unntak for lokalavisa.

De åpner ølet. Lukter på det.

– Det lukter nellikspiker, sier Arnesen.

De smaker på det.

– Den er god den, påpeker Arnesen videre og sier at den er kraftig.

– Men den må gjerne stå en stund til, er det begge enige i. De mener begge at første adventshelg vil ølet være bra.

Men dette juleølet slår ikke fjorårets, som ble kalt Nissefis. Men dette forklarer de med at de var litt sent ute i år.

Nå gjenstår det bare å henge på etikettene på flaskene. Disse blir printet ut for så å bli hengt på med melk. Flaskene blir så gjenbrukt til neste parti av øl.