Forskjellen på om Søgne og Songdalen slår seg sammen eller blir med i  en storkommune, handler om ambisjoner og penger. Kun Søgne og Songdalen kan gi økt eiendomsskatt eller kutt i velferdstjenester dersom de største endringene i inntektssystemet blir vedtatt.

Slik oppsummerer Søgneordfører Astrid Hilde (Ap) forskjellene etter at skissene til samarbeidsavtaler i både K2 og K5-alternativene er klare (se faktaboks).

– Forskjellene gjenspeiler ambisjonsnivå, hva vi tror vi kan oppnå. Blir det Søgne og Songdalen må noen ambisjoner på enkelte områder senkes, eks på næringssatsing, sier Hilde.

I K5 er målet at storkommunen skal markere seg nasjonalt og internasjonalt, særlig innen næring og teknologi.

– Det går ikke hvis Søgne og Songdalen skal slå seg sammen, da må ambisjonene ned.

Usikkert

Det er to usikkerhetsmomenter i en avtale med kun Søgne og Songdalen: Inntekter og interkommunalt samarbeid.

– Regjeringen har sagt at bynære kommuner som velger å stå utenfor en storby, vil bli straffet økonomisk. Kristiansand har vært med i knutepunktet til nå, men vi vet at Lillesand er klar for å bli med i Kristiansand. Vil Kristiansand samarbeide med andre kommuner også i fremtiden? Det vet vi ikke, sier Hilde.

Hvor mye Søgne og Songdalen kan tape på å stå alene, er uklart ennå. Det snakkes om henholdsvis 11 og 9 millioner i en utregning Kommunal rapport har laget.

– Det vil i så fall bety økt eiendomsskatt hvis tjenestene skal forbli på dagens nivå, sier Hilde.

Les også: Navnet er Søgne

Enklere

Målet nå er å få frem alle konsekvenser, slik at saken kan gå ut på høring til folk i mars. Da kan den være ute i tre måneder før avgjørelse tas i juni. Målet er også at avtalene om K2 og K5 skal være bygget opp slik at de er likest mulig.

– Avtalene er bygget veldig likt opp så folk skal ha noe å sammenligne med. Men i skissen til utkast for Søgne og Songdalen, er det ett kommunestyre og beskrevet hvilke utvalg kommunen skal ha. Det står også navn og hvor rådhuset skal ligge, oppsummerer Greibesland (Sp).

Hilde sier det er enklere å få frem dette tidlig i K2-alternativet enn i K5.

Avviser

Et eksempel på dette er politisk oppbygging. I K2-alternativet foreslås ett kommunestyre med underutvalg slik som i dag. I K5 foreslås bydelsutvalg som kan mene noe om fordeling av kulturmidler og lokale reguleringssaker.

– Det er ikke snakk om bydelsadministrasjon, slik noen har ment. Det blir ikke slik som i Oslo, men det er snakk om å sikre folkevalgte nær folk, sier Hilde.

Hun beskriver rollefordelingen slik: Overordnede reguleringsspørsmål skal behandles i stor-kommunen, mens lokalpolitikerne kan avgjøre om det kommer restaurant eller ikke i Høllen.

– Da kan de som bare brenner for det helt lokale, få engasjere seg i politikken, tilføyer hun.

For søgneordføreren har ideen om bydelsutvalg vært sentral for å gå videre med samtalene.

– Vi synes det er viktig at vi kan betsemme lokalt om støtte til lag og foreninger, blant annet for å sikre at idrettslagene består. Det er enklere for et lite lag å bli hørt i en bydel, sier hun.

Samtidig handler det om tyngdepunktet i regionen.

– Skal tyngdepunktet ligger ved Timenes-kryset eller skal vi få noe lenger vest, spør Hilde.