– Forsvaret vil skjerpe beredskapen i Norge fra og med i morgen.

Det fortalte statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse mandag.

Den russiske angrepskrigen har ført til den mest alvorlige situasjonen på årtier, sa statsministeren.

Han møtte pressen sammen med forsvarsminister Bjørn Arild Gram og forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Beredskapen heves ett nivå. Dette innebærer at Forsvaret skal over i en ny fase i sitt planverk.

  • Forsvaret vil prioritere oppgaver som ivaretar beredskap umiddelbart. Det innebærer å prioritere for eksempel fartøyer og flystyrker, og å prioritere ned for eksempel bygge- og anleggsprosjekter.

  • Man skjerper årvåkenheten. Nordsjøen blir høyt prioritert.

Dette er et viktig signal om at vi følger med og er årvåkne. Det gjør terskelen høyere for dem som ønsker å utfordre oss, sier Støre.

– Forsvarets aller viktigste oppgave er å bevare vår fred og sikkerhet, og å hindre konflikt. For å løse denne oppgaven må vi tilpasse vår aktivitet etter situasjonen vi til enhver tid står i, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i en pressemelding.

Dagens planverk ble laget etter Russlands annektering av Krym i 2014. En lignende endring i nivået som gjøres i dag, er ikke gjort siden den gang.

Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

– Må skjerpe beredskapen i landet vårt

Støre viser til at Russland opplever stor motstand på bakken, der ukrainske styrker tar tilbake områder. De store tapene på bakken fører til at russerne tar andre grep og vil flytte oppmerksomheten bort fra slagmarken.

– Derfor merker vi ringvirkningene av denne krigen mye mer, sa Støre.

Han sier at Norge har et godt og oppdatert bilde av situasjonen, og at det ikke er grunn til å si at Russland ønsker å involvere Norge direkte i krigføringen. Han understreker at Norge har kontroll på sine nærområder.

Men krigen i Ukraina gjør det nødvendig for alle Nato-land å være mer på vakt. Vi må skjerpe beredskapen i landet vårt, sa Støre.

Forsvarssjefens liste: Forbereder seg på ett år

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier dagens situasjon er preget av usikkerhet. For å kunne støtte sivile etater i kriser vil Forsvaret styrke sin operative evne.

Kristoffersen sier man rigger seg for at fasen kan vare i minst ett år.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Foto: Rodrigo Freitas, NTB

Han forteller om flere grep som allerede er iverksatt, eller som blir iverksatt:

  • Ytterligere grep for å avdekke sammensatte trusler.

  • Økt aktivitet, som maritim overvåking.

  • Økt tilstedeværelse og synlighet rundt kritisk infrastruktur. Heimevernet vil fortsette sin tilstedeværelse.

  • Stans i øvingsaktivitet, anskaffelser og bygging – for å prioritere beredskap. For eksempel er en testflyvning i USA stanset for å sikre nok norske jagerfly på plass i Norge.

  • Man forsøker å få maritime overvåkingsfly til å fly enda tidligere, om man kan anskaffe luftvern raskere og anskaffe materiell som gir bedre ildkraft.

Alle de prioritetene vi gjør i Forsvaret, skal vi gjøre sammen med våre allierte. Vi skal stå i dette over tid. Vi skal stå i minst ett år i denne situasjonen. Vi har et tett samarbeid, og våre forpliktelser overfor Nato skal fortsette, sa Kristoffersen.

Støre sier at nordmenn flest ikke vil merke noe særlig militært innslag i dagliglivet, utover at Heimevernet holder vakt, og at det blir forflytning av folk.

– Poenget er at vi øker beredskapen i Forsvaret for å fortsette så normalt som mulig i resten av samfunnet. Det vil være enkeltaktiviteter som gjør at Heimevernet blir kalt ut, og som kan få lokal synlighet, sier forsvarssjefen.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram ønsker ikke gå i detalj om hva de ulike nivåene i Forsvarets beredskap innebærer.