– De fleste hadde en forestilling om at restriksjonene ikke kom til å vare så lenge. Så gikk det bare fire dager, så begynte folk å kontakte oss, sier veileder ved NKS Veiledningssenter for pårørende, Mette Marie Revheim.
Torsdag er det tre uker siden regjeringen iverksatte strenge retningslinjer og restriksjoner for innbyggerne i Norge. For pårørende av rusavhengige og psykisk syke er hverdagen tøff.
– Det å ikke kunne oppsøke aktiviteter som de ellers har prøvd å fylle dagene med er vanskelig. Dessuten er alle offentlige tilbud mer utilgjengelige, som psykologtjenester. Folk tør kanskje ikke oppsøke legen sin for en enkel samtale lenger. Mange føler seg i større grad mer alene, forklarer Revheim.
Etter at restriksjonene trådte i kraft har NKS Veiledningssenter opplevd en økning i antall henvendelser.
– Her er det fremdeles en mulighet for å få en samtale på telefon eller videosamtaler, sier hun.
– Noen er takknemlig
– Vi ser at det også er noen som gir tilbakemeldinger om at de har lyst til å sende en takk til Erna (Solberg) for hjelpen, sier Revheim.
Mange pårørende synes det er vanskelig å sette klare grenser i hverdagen overfor den de har i sitt nettverk som ruser seg eller sliter psykisk.
– Nå er de pålagt noen restriksjoner fra øvre hold. Nå kan man skylde på andre dersom man for eksempel ikke orker å ha besøk, det er lettere å sette grenser, sier hun.
– Men mange ringer oss og har dårlig samvittighet fordi de kjenner på dette. Dårlig samvittighet er en stor problemstilling for de som er pårørende, forklarer Revheim.
Ingen nye barn og unge
Veiledningssenteret har kontakt med flere barn og unge som pårørende, og holder kontakten med dem digitalt gjennom koronasituasjonen.
– Men vi er bekymret for at det ikke er noen nye barn og unge som har kontaktet oss. Vi tenker at det nå er mange barn og unge som er veldig fralåst fra samfunnet. Som ikke lenger har sitt fristed enten det er skole, barnehage eller fritidsaktiviteter hvor andre trygge voksne ser dem. Nå er de hjemme med den som ruser seg, er deprimert eller driver annen type overgrep, sier hun.
Hun tror det er mange som kvier seg for å ta kontakt når man er under samme tak som den utløsende faktoren til problemet. At mange synes det nå er ekstra vanskelig å ta kontakt for sin egen del.
Nå er de hjemme med den som ruser seg, er deprimert eller driver annen type overgrep
– Disse barna er ekstremt godt trent til å overleve i sin egen situasjon. Vi er bekymret for hvor lenge de er i denne situasjonen uten at de kan være med andre voksne som kan støtte eller veilede dem, forklarer hun.
– Lage oss gode dager
Revheim oppfordrer alle til å prøve å finne de mulighetene som finnes i hverdagen til å lage gode dager.
– Kanskje vi må gjøre det med andre aktiviteter enn det vi er vant til? Nå er vi avskåret fra det vi trenger aller mest når en har det vanskelig, nemlig menneskelig kontakt og en god klem. Men hva er det nest beste? Kanskje man kan ta flere telefonsamtaler, foreslår Revheim.
– Uforutsigbarhet er vanskelig å forholde seg til, og det er noe disse pårørende har overdose av i utgangspunktet. Stressnivået kan øke veldig hos dem nå. For noen hjelper det å bare ta en telefon om helt hverdagslige ting. Det kan vi alle ha behov for slik det er nå, understreker hun.
Tjente inn 47.000 kroner - gir overskuddet til Håp