«Mannefjord» sluker opp mot 100.000 kroner i året
I år som i fjor viser stolte sjøfolk fram båtene sine i sommerserien «Båden min».
Tekst/foto: Anna Larsen
– Dette er en krembåt for dykkere. Det er god plass under dekk til at 20 dykkere kan skifte, og vi har ei bysse hvor vi kan lage mat, forteller Øystein Kristoffersen.
I denne utgaven av sommerserien «Båden min» møter vi dykkerne fra Mandal Dykkerklubb og båten deres Mannefjord.
Kristoffersen er ryddesjef i Mandal Dykkerklubb, og har 14 år med dykking bak seg.
– Jeg har vel hatt litt over 1000 dykk. Nå som barna har blitt litt større, da trenger jeg ikke å være like mye hjemme, så nå har jeg rundt 100 dykk i året, sier Kristoffersen.
Båtansvarlig i Mandal Dykkerklubb er Einar Danielsen.
– Hjertet av Mandal dykkerklubb er båtene og luftkompressoren, sier han.
Danielsen tok dykkersertifikatet for tre år siden.
– Det er ikke mange som gjør det i en alder av 60, sier Danielsen og ler.
– Hva er det rareste du har sett under et dykk?
– Det må være disse her, sier Danielsen mens han peker på dykkerkameratene, og alle bryter ut i latter.
16 dykkere møter opp på Ballastbrygga i Mandal. Det er strålende sol, lite vind og gode muligheter til å dykke på utsiden av Mandals skjærgård.
Skipper Pim Midling styrer den 50 fots store båten forbi Piren i Mandal.
– Dette er en tidligere rutebåt, som fraktet både mennesker og varer utenfor Sotra, sier Kristoffersen.
– Det som er litt artig, er at vi har hatt besøk av folk som tidligere ble fraktet fram og tilbake til skolen med denne båten, legger Midling til.
Akter på dykkerbåten Mannefjord ligger en Polarcircle på slep som sikringsbåt.
– Det er som en Mercedes-Benz for dykkere. De er relativt dyre, men også veldig stabile og passer fint til ryddeaksjoner. Vi har nettopp besluttet å bruke 850.000 kroner på en ny av samme kaliber, som kommer i september, sier Kristoffersen.
Dykkerklubben har ikke bestemt seg om de skal selge den gamle eller beholde den og bruke båten til ryddeaksjoner.
Båten ankres rett utenfor Saltskjær, og dykkerne gjør seg klare til å hoppe ut i det ti grader kalde vannet.
– På grunn av at det ofte er mye sjø her, så er det gøy at vi får sjansen til å dykke her i dag. Det som er så fint her, er at man kan dykke under en gigantisk stein, hvor det er fire innganger og heldigvis fire utganger, forteller Danielsen.
Båten består av to dekk. Hoveddekket er det øvre dekket, og det strekker seg over hele båten. Den bakre delen av hoveddekket har god plass til dykkerne, og på broa sitter Midling og navigerer båten. Ned trappen ligger båtens mellomdekk, som består av en salong med rundt 25 sitteplasser og en bysse.
– Her skal vi lage wienerpølser til gjengen senere, forteller Danielsen, og legger til:
– Jeg kan ikke lage mat, men akkurat wienerpølser, det kan jeg.
Den store aluminiums båten, ble bygd i 1985 og kostet 250.000 kroner da klubben kjøpte den i 2012.
– I år har vi brukt omtrent 250.000 kroner på å fikse den. I tillegg koster det rundt 100.000 kroner å ha båtene i drift per år, sier Kristoffersen.
Han forteller at de finansierer båtene ved hjelp av ryddeaksjonene, samt fiskeredskapene de leverer inn.
– Det ene året hadde vi 40 ryddeaksjoner, og det er veldig mye. I år har vi mål om å avholde rundt 20 aksjoner. Det er viktig at vi ikke sliter oss ut heller. Vi plukker opp mellom 20 og 40 tonn søppel hvert år, sier han.
Før de første dykkerne går i vannet må de sjekke utstyret sitt, og i tillegg fører loggansvarlig Helene Jansen Eriksen inn informasjonen til alle dykkerne i et skjema.
– Hvis ikke dykkerne overholder tiden sin, da slår vi alarm. Ting skjer veldig fort under vann, sier Jansen Eriksen.
Utenfor Saltskjær er det 30–50 meter dypt, og dykkerklubben har gode rutiner dersom det skulle skje noe.
– Hvis noen kommer opp litt for raskt, da har vi ekstra oksygen om bord som de får. Vi dykker også alltid i par, og i tillegg har alle en ekstra flytekilde og oksygenmaske, sier Danielsen, og legger til at dykking har blitt veldig mye sikrere enn det var tidligere.
Flagget som symboliserer at det er dykkere i vannet, heises, og de første dykkerne hopper uti. Alle har med seg en undervannsscooter.
– En UV-scooter gir dykkere større rekkevidde og mindre luftforbruk, sier Kristoffersen.
– Var det ikke deilig å komme ut i vannet, Jens? sier Danielsen til lederen i Mandal Dykkerklubb, Jens Hetlevik, som er siste dykker uti.
Kristoffersen er den eneste igjen på båten.
– Det må alltid være en skipper om bord, i tilfelle noe skulle skje, sier han.
Like etter at Danielsen og Hetlevik har svømt ned i dypet, dukker de første dykkerne opp igjen.
– Jeg var tom for luft, så da måtte jeg opp, forteller Sissel Friberg, som har tatt med seg en pose med kråkeboller opp fra havet.
I tillegg til medlemmer av Mandal Dykkerklubb, deltar også turistene Ave Granli Johnsen og Ole Sundsrud fra Oslo og Sandnes på dagens dykk.
– Sikten var dritt, men det var gøy, sier Sundsrud.
– Det beste med å dykke er det sosiale. Selve dykket tar en time, men det er kameratskapet og alt utenom som er fint, legger Danielsen til.