Panseret og frontruten på en bil ble knust da den ble truffet av en isblokk på riksvei 5 i Sunnfjord søndag ettermiddag. De to som satt i bilen, ble ikke skadd.

Bilen befant seg om lag halvannen kilometer fra Naustdal da den ble truffet av isblokken som raste ned fra fjellet.

– Bilen har fått knust panser og frontrute og er ikke kjørbar, opplyser Vest politidistrikt.

NTB

Månelanderen Odysseus har veltet

Det har ennå ikke kommet bilder fra månens overflate. Odysseus tok dette bildet da fartøyet gikk i bane rundt månen ett døgn før landingen. Foto: Intuitive Machines / AP / NTB Foto: Foto: Intuitive Machines / AP / NTB

Det ubemannede månelandingsfartøyet Odysseus har veltet og ligger på siden, men er operativt, opplyser det amerikanske private selskapet Intuitive Machines.

Odysseus er det første private fartøyet som noensinne har landet på månens overflate, og det første månelandingsfartøyet fra USA siden 1972.

Det Houston-baserte selskapet Intuitive Machines, som har laget månelanderen, opplyser i en oppdatering dagen etter landingen at Odysseus trolig har truffet en stein under landing.

Ett av de seks beina på fartøyet støtte bort i steinen og dermed veltet den på siden. Hvor alvorlig velten er, er ikke avklart.

Men Odysseus «er stabil nær det påtenkte landingsstedet», ved krateret Malapert A i nærheten av månens sørpol, forteller selskapets administrerende direktør Stephen Altemus.

– Vi har kommunikasjon med landingsfartøyet og sender kommandoer til det, sier Altemus.

Det jobbes nå med å innhente de første bildene fra månens overflate fra landingsstedet, legger han til.

Det Houston-baserte selskapet samarbeider tett med Nasa. Men selv om Nasa er med på å sponse Odysseus-månelanderen, er mesteparten av prosjektet ledet av Intuitive Machines.

Bare fem land – USA, Russland, Kina, India og Japan – har klart å lande mykt på månen. Kina har vært på månen tre ganger siden 2013, India i 2023 og sist måned var det Japans tur.

Neste måned planlegger Intuitive Machines å sende opp en ny månelander som skal bore etter ressurser rundt månens sørpol.

Nasa håper at dette er startskuddet for det som kan bli en langvarig base på månen, der amerikanerne håper å samle inn is ved sørpolsområdet til drikkevann og rakettdrivstoff under det nye Artemis-programmet, til mulige framtidige reiser videre til Mars.

Den første bemannede månelandingen under Artemis-programmet er planlagt til tidligst 2026. Kina har varslet planer om å sende astronauter til månen i 2030.

Odysseus foretok resten av ferden mot månen på egen hånd etter å ha blitt skutt opp i verdensrommet av en Falcon 9-rakett fra SpaceX. Bildet er tatt like etter at de to skilte lag. I bakgrunnen kan man se vår runde planet. Foto: Intuitive Machines / AP / NTB Foto: Foto: Intuitive Machines / AP / NTB
NTB

Vjakhireva strålte da Vipers smadret Larvik – møter Storhamar i NM-finalen

Anna Vjakhireva strålte i NM-semifinalen lørdag. Foto: Beate Oma Dahle / NTB Foto: Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Anna Vjakhireva herjet da stjernegalleriet til Vipers booket finaleplass i NM med 40-24-seier mot Larvik. Der venter Storhamar.

I semifinalen mot Sola hadde Storhamar full kontroll og avanserte til NM-finale med 33-23.

Noen timer tidligere sto Anna Vjakhireva for en stor prestasjon da fjorårets trippelmester Vipers vant 40-24 mot Larvik.

Etter en jevnspilt åpning på kampen, ble russeren byttet inn på stillingen 8-7 til Larvik. Da oppsto det et sceneskifte i Arendal, og den tredoble Champions League-mesteren grep ordentlig tak i semifinalen. Til pause sto det 18-14 til Vipers.

– Vipers måtte ned i godteposen og hente ut Vjakhireva. Hun var med og snudde kampbildet. Skal Larvik henge med, må de få stoppet henne, sa TV 2-ekspert Ida Alstad.

Vjakhireva fortsatte å herje etter pause, og 28-åringen endte til slutt på seks mål.

– Det har vært en fryd å se hvordan Vjakhireva har styrt dette Vipers-laget, supplerte Gro Hammerseng-Edin.

Larvik-trener Arne Senstad erkjente at det ble langt vanskeligere da russeren entret banen.

– Hun synes jeg er så veldig mye bedre enn alle andre. Det er ikke det at vi ikke har lyst til å stoppe henne, men hun er vrien å stå imot. Jeg er veldig fornøyd med at vi klarer å være med på dansen så lenge hun ikke er på banen, sa Senstad til TV 2 i pausen.

Hos Larvik spilte stortalentet Sæteren en god kamp og noterte imponerende seks mål. 20-åringen var en del av den norske VM-troppen i desember.

– Det er så rått. Det er så presis og hardt, sa TV 2-kommentator Endre Olav Osnes da Sæteren hamret inn én av sine nettkjenninger lørdag.

NTB

Stortinget heiste det ukrainske flagget på toårsdagen for invasjonen

Daniel Mikkelsen (t.v.) og Per Vidar Brunvold heiser det ukrainske flagget på Løvebakken utenfor Stortinget to år etter Russlands invasjon av Ukraina. Foto: Annika Byrde / NTB Foto: Foto: Annika Byrde / NTB

To år etter at den første invasjonskrigen i Europa siden andre verdenskrig brøt ut, heiste Stortinget lørdag det ukrainske flagget for å markere støtte til ukrainerne.

Presidentskapet besluttet å gjøre et unntak fra Stortingets flaggreglement, i lys av den spesielle situasjonen, for å markere fortsatt støtte til Ukraina, skriver presidentskapet på Stortingets nettsider.

Flaggheisingen fant sted klokka 9 lørdag. Hensikten er å markere støtte til Ukraina, to år etter Russlands angrep på landet.

Det samme ble gjort 24. februar i fjor.

Også da prideflagget ble heist på Stortinget etter masseskytingen i Oslo sentrum sommeren 2022, ble det gjort unntak fra flaggreglementet. Presidentskapet avviste derimot et forslag fra Rødt om å heise Palestinas flagg på Stortinget på FNs dag for solidaritet med det palestinske folk 29. november.

NTB

Politiet: Ikke sett trailer som skal ha kjørt mot kjøreretningen på E39

Politiet har ikke sett noe til traileren som ble meldt å kjøre mot kjøreretningen på E39 i Kristiansand.

Det var lørdag formiddag at Agder politidistrikt varslet om at en trailer kjørte mot kjøreretningen på E39 i retning Hannevika i Kristiansand.

Kort tid etter at politiet rykket ut, ble alarmen avblåst.

– Politiet har ikke sett noe til aktuell trailer. Det har ikke kommet flere meldinger på forholdet, skriver politiet på X/Twitter.

NTB

Tyskland legaliserer cannabis til eget bruk

Tre cannabisplanter hjemme og 25 gram i lomma blir den lovlige grensen for voksne tyskere etter fredagens vedtak. Illustrasjonsfoto: Markus Schreiber / AP / NTB

Etter et vedtak i Forbundsdagen fredag blir Tyskland det tredje landet i Europa som legaliserer cannabis til eget bruk.

Det blir heretter lov for voksne å ha inntil 25 gram cannabis på seg og opptil tre planter hjemme. Vedtaket, som beskrives som en utvannet versjon av det opprinnelige forslaget, trer i kraft 1. april.

På et senere tidspunkt, trolig til sommeren, skal det også bli mulig for voksne tyskere å kjøpe cannabis i klubber som har lisens for salg.

Tyskland blir det tredje landet i Europa som legaliserer cannabis til eget bruk etter Luxembourg og Malta.

Heftig debatt

Det har vært heftig debatt om hvordan en legalisering skulle se ut og hva det vil føre til.

Forkjemperne sier det vil føre til bedre kvalitet på cannabisen, og at vanlige tyskere slipper å bli stemplet som kriminelle. I tillegg mener de det lovlige salget vil stikke kjepper i hjulene for dagens langere.

– Med cannabisklubber og hjemmedyrking kommer etterspørselen på det svarte markedet til å falle drastisk, sa regjeringens narkotikapolitiske talsperson Burkhard Reinert til medieselskapet RND før avstemningen i den tyske nasjonalforsamlingen.

Bekymret for unge

Motstanderne av legalisering frykter at resultatet blir det motsatte, og at det blir vanskelig å kontrollere. De er spesielt bekymret for unge brukere.

Rundt sju millioner tyskere anslås å bruke cannabis regelmessig, ifølge offisielle tall. Det er ventet at regjeringer verden over vil følge nøye med på Tysklands legalisering for å se hvordan den fungerer i praksis, skriver The Guardian.

NTB

Tsjekkisk tortillachips trekkes tilbake – så sterk at den anses som helsefarlig

Produktet «Hot Chip Challenge» trekkes fra markedet fordi den er så sterk at den anses som helsefarlig. Foto: Mattilsynet / NTB Foto: Foto: Mattilsynet / NTB

Den tsjekkiske tortillachipsen Hot Chip Challenge trekkes tilbake. Konsentrasjonen av chili er så høy at produktet anses som helsefarlig, ifølge Mattilsynet.

Tortillachipsen, som er dekket med chilipulver, selges i en eske formet som en kiste. På den står merkinger som «RIP»», «any last words?» og #hotchipchallenge.

– Produktet er en del av en chili-utfordring i sosiale medier. Produktet er trukket tilbake i flere europeiske land, skriver Mattilsynet.

Årsaken gjelder nærmere bestemt mengden av stoffet capsaicin som finnes i chilipepper. Det som anses som trygt er 6000 milligram per kilo, mens dette produktet inneholder 9300 milligram per kilo, ifølge analyser.

Produktet er solgt på nettbutikker og kiosker over hele landet. Kjeder som Fast Candy og superengros (Yerba mate) har importert produktet, og Mattilsynet jobber med å skaffe seg en fullstendig oversikt over ytterligere importører.

Kunder som har kjøpt produktet, kan kaste de eller levere tilbake til butikken, opplyser tilsynet.

Den tsjekkiske produsenten har for øvrig lagd en ny versjon merket med «new recipe», hvor mengden capsaicin er innenfor et nivå som anses som trygt. Pakken som trekkes tilbake, veier 3 gram, mens det nye produktet veier 2,8 gram.

NTB

Økning i inkassosaker tross redusering i nordmenns gjeldsvekst

Gjeldsveksten er på vei nedover, men likevel er det flere som misligholder regningene sine.

De siste tre månedene har det vært en økning på 30 prosent i antall inkassosaker hos inkassoselskapet Fair Collection, målt mot samme periode for ett år siden.

– Tempoet i husholdningenes gjeldsopptak har falt jevnt over tid. Samtidig øker misligholdet kraftig, og antallet inkassosaker stiger markant. Disse to effektene følger trenden vi så gjennom 2023 hvor presset økte kraftig på husholdningene. Våre prognoser viser at misligholdsveksten vil være sterk også gjennom 2024, sier administrerende direktør Christian Aandalen i Fair Collection.

Selskapet står for omtrent én av ti inkassosaker i Norge. Tøffere økonomiske tider har gjort at mange sliter med å betale selv de vanligste regningene.

– Kjøpekraften til husholdningene er kraftig redusert som følge av høy prisvekst over tid, rentetopp og svak krone. Det gjør at stadig flere husholdninger må prioritere hardere. Dette har gitt tydelig utslag ved at en større andel av vanlige krav som mobiltelefoni og strøm går til inkasso, sier Aandalen.

NTB

En rekke bøter for ulovlig snøscooterkjøring på Sørlandet

Fem personer har fått 27.000 kroner i bot for ulovlig kjøring med snøscooter i vernede områder på Sørlandet, opplyser politiet.

Den ulovlige snøscooterkjøringen skal ha foregått i Setesdal Vesthei og Ryfylkesheiane landskapsvernområde i april i fjor.

Da kontrollører ga tegn om at snøscooterkjørerne skulle stoppe, stakk alle fem av. Nå er saken omsider oppklart, og de skyldige bøtelagt. Alle er fem er i 20- og 30-årene.

– Politiet ser svært alvorlig på ulovlig motorferdsel i utmark og prioriterer straffeforfølgelse av disse sakene, sier påtaleansvarlig for sakene, Ole Martin Paulsen, i Agder politidistrikt i en pressemelding.

– Dette er bare én av flere saker med ulovlig motorferdsel i utmark den siste tiden der sakene er oppklart og det er utstedt bøter, sier han.

NTB

Politiets Fellesforbund vil fryse politiutdanningen i ett år

Politiets Fellesforbund mener det vil være riktig å fryse politiutdanningen i ett år på grunn av den høye arbeidsledigheten. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det flommer over av arbeidsledige politifolk etter fullført utdanning. Derfor vil Politiets Fellesforbund fryse utdanningen av nye politifolk i ett år.

– Jeg har ikke hjerte til å la 500 nye politistudenter starte på en utdanning hvor sjansen for jobb er så liten, sier lederen i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold, til TV 2.

Hun mener at det er å holde folk for narr når man utdanner nye politifolk, samtidig som det nesten ikke gjøres ansettelser.

Fellesforbundets leder viser til tall som forteller at med den totale arbeidsledigheten vil de i juni stå med nesten 900 arbeidsledige.

– Det er en forferdelig situasjon, som det i hvert fall ikke er vits å utdanne flere inn i, forteller Skatvold til kanalen.

Hennes forslag får ikke støtte fra de som bestemmer hvor mange studieplasser som lyses ut, nemlig regjeringen. Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Sigve Bolstad (Sp), sier de jobber beinhardt hver dag for å få folk i jobb.

– Regjeringens ambisjon er å få flere politi, ikke færre, sier statssekretæren til TV 2.

NTB

Grepet strammes om de gjenværende røykerne

Et stadig sjeldnere syn. Og sjeldnere skal det bli om helseministeren får viljen sin. Foto: Frank May / NTB Foto: Foto: Frank May / NTB

Det kan bli vanskeligere å få kjøpt sigaretter, og flere skal skremmes fra å tenne den første røyken.

Selv om andelen som røyker daglig er halvert de siste ti årene, er det fortsatt om lag 320.000 personer, eller sju prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år, som røyker daglig, viser tall fra Helsedirektoratet. I Oslo og Akershus røyker kun fem prosent, i Finnmark røyker 12 prosent.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener dette er altfor mange. Som helseminister har hun et overordnet mål: En tobakksfri generasjon, skriver Vårt Land.

Derfor ønsker hun en rekke nye forbud, tiltak og kampanjer utredet i vinter og vår, viser Helsedepartementets tildelingsbrev til Helsedirektoratet for 2024:

Målet er å redusere tilgangen til tobakks- og nikotinvarer. Sigaretter og andre tobakksvarer skal utstyres med nye advarsler. E-sigaretter til engangsbruk skal forbys og reklame for tobakks- og nikotinprodukter på internett og i sosiale medier skal begrenses.

– Departementet jobber for tiden med nye forslag til endringer i tobakksskadeloven, og disse vil etter planen sendes på høring i løpet av våren 2024. Dette gjelder først og fremst forbud mot nettsalg og utvidelser av røykeforbudet, melder Kjerkol og skriver at hun håper å kunne legge fram en lovproposisjon for Stortinget i løpet av året.

NTB

Kraftig regn og vind på Sør- og Østlandet: – Kjør forsiktig

Det har samlet seg store vannmengder flere steder i Oslo fredag morgen. Foto: Lise Åserud / NTB

Det er sendt ut gult farevarsel for flom på Sør- og Østlandet fredag, som følge av mye regn og smeltevann. I Oslo oppfordres folk til å kjøre forsiktig.

Flomvarselet gjelder lavtliggende områder i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus på fredag. Regnet vil fortsette utover dagen, sier meteorolog Espen Biseth Granan til NRK.

– Det blir nok mest nedbør i Agder, Telemark og på vestsiden av Oslofjorden. I de ytre delene der kan det antakelig komme 30–50 millimeter regn, sier han.

NVE har advart om at dette kan føre til overvann og lokale oversvømmelser.

– Det skal regne mye natt til fredag, i tillegg vil det være snøsmelting. Det vil gi økende vannføring i elver og bekker som kan gi lokale oversvømmelser, sa Elise Trondsen, vakthavende hos flomvarslingen i NVE, i en pressemelding torsdag.

Rensket avløp

Bymiljøetaten i Oslo sier til NRK at de har vært ute på kjente problemområder i Oslo og ryddet opp og rensket avløp. De advarer om at det kan bli vanskelige kjøreforhold der vannet samler seg opp.

– Vi oppfordrer alle bilister til å kjøre forsiktig og ta seg god tid i dag, sier avdelingsleder Marianne Haug for vei og gate.

Natt til lørdag minker flomfaren igjen.

Ber vinterferiebilister passe seg

For mange markerer fredag starten på vinterferien – eller begynnelsen på siste helg i vinterferien. Det ligger dermed an til en stor utfartsdag.

Vegvesenet ber bilistene være ekstra oppmerksomme.

– Vinterveier er utfordrende å kjøre på. Det krever mye oppmerksomhet og god planlegging fra deg som sjåfør. Denne vinterferien må du være ekstra skjerpet, sier direktør Guro Ranes for trafikksikkerhet ved Statens vegvesen til TV 2.

– Jeg ville ikke brukt fredagen som reisedag. Det blir nok bedre kjøreforhold lørdag og søndag, lyder oppfordringen fra meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt. .

NTB

Avviklingen av Norges siste kullgruve blir en kostbar affære

Gruve 7 ligger i Adventdalen utenfor Longyearbyen. Neste sommer tas det siste kullet ut, og da er det slutt. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Foto: Heiko Junge / NTB

Det vil koste minst 200 millioner å avvikle Gruve 7, Store Norskes siste kullgruve i drift på Svalbard.

Gruven har vært i drift siden 1976, og Store Norske planlegger å bruke rundt 200 millioner kroner på å rydde opp i Gruve 7, når Norges siste kullgruve avsluttes, melder Svalbardposten.

– Dette er kostnader knyttet til arbeid i gruven, daganlegget på Breinosa og kullageret på Hotellneset, sier prosjektdirektør og gruvesjef Gudmund Løvli i Store Norske til avisen.

Kostnadsoverskaget er foreløpig og Store Norske er oppmerksom på at det kan komme overraskelser etter mer enn 50 års drift. Det siste kullet skal tas ut sommeren 2025 og da starter en omfattende ryddeoperasjon. Planen er at mange av dagens gruvearbeidere skal delta i ryddearbeidet. Går alt etter planen, skal oppryddingen inne i fjellet ta et år.

Mye av bygningsmassen utenfor gruven skal bli stående for fremtiden, som et teknisk-industrielt kulturminne.

NTB

Mye regn ventet i Sør-Norge – anbefaler å åpne sluk og stikkrenner

Fredag skal det regne en del, både på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Torsdag og fredag er det ventet mye regn i Sør-Norge, som kan føre til lokal flom enkelte steder. NVE ber folk ta forholdsregler.

Det er sendt ut flomvarsel på gult nivå for områder fra Agder til Oslo og Akershus. Det betyr moderat fare, og da ventes forholdsvis små skader. Natt til lørdag minker faren igjen, ifølge Varsom.no.

– Hvis man bor et sted man bruker å få vann i kjelleren, kan det være lurt å bruke torsdagen for å gjøre tiltak, sier Elise Trondsen, vakthavende hos flomvarslingen i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), til VG.

Sjekk stikkrenner og sluk

I NVEs varsel står det at det kan bli lokale oversvømmelser og overvann i tettbygde områder. Trondsen oppfordrer derfor alle å ta en tur rundt husene og se til at stikkrenner og sluk er åpne.

I tillegg anbefaler hun folk å fjerne verdier fra utsatte områder nær elver og bekker.

– Det skal regne mye natt til fredag, i tillegg vil det være snøsmelting. Det vil gi økende vannføring i elver og bekker som kan gi lokale oversvømmelse, sier Trondsen i en pressemelding.

Flomvarselet gjelder fra området rundt Lillesand og nordøstover i Agder, sørøst i Telemark og Buskerud, vest av Vestfold, Oslo og store deler av Akershus.

Mellom 30 og 50 millimeter regn

Det skal også regne mye i områder sør for Stad på Vestlandet og Sørlandet, og ifølge Meteorologisk institutt kan det komme mellom 30 og 50 millimeter med regn.

I tillegg til mye regn skal det også blåse kraftig i enkelte områder, opplyser statsmeteorolog Marit Berger i Meteorologisk institutt.

– Det vil bli vindkast på 25 og opp mot 30 meter per sekund i deler av Vestfold og Østfold. Bor du i de områdene ville jeg sikret løse gjenstander, sier hun til VG.

Høy vannstand

Meteorologisk institutt også har sendt ut gult farevarsel for høy vannstand og høye bølger i Oslofjorden, kysten av Vestfold og Telemark og kysten av Agder.

– Det går dermed mot et vått døgn i denne delen av landet, sier Trondsen.

NTB

Norges Bank: Rundt 35.000 husholdninger kan ha betalingsproblemer med dagens rentenivå

Gang på gang har sentralbanksjef Ida Wolden Bache gått på talerstolen og kunngjort nye renteøkninger. Bankens egne beregninger viser at rundt 35.000 husholdninger kan ha trøbbel med å gjøre opp for seg med det rentenivået vi har i dag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I midten av februar slo den siste renteøkningen nådeløst inn i folks økonomi. Rundt 35.000 låntakere kan ha trøbbel med å gjøre opp for seg, ifølge Norges Bank.

Hvis opp mot 2 prosent av norske husholdninger får betalingsproblemer, slik Norges Bank skisserer i sin siste rapport om finansiell stabilitet i fjor høst, tilsvarer det rundt 35.000 husholdninger.

– Vi har hevet renta mye de siste årene. Mange har fått en strammere økonomi, og for noen er det vanskelig å få endene til å møtes. Men prisveksten er fortsatt for høy, sier visesentralbanksjef Pål Longva til NTB.

– Høy og variabel prisvekst har store kostnader for samfunnet og rammer særlig dem med lave inntekter og lite å gå på. Vår jobb er å få prisveksten ned. Hever vi renta for lite, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt, sier han.

Etter et rentekjør som savner sidestykke i vår tid – med 14 renteøkninger på rundt to og et halvt år – er styringsrenta nå satt til 4,5 prosent.

Det tilsier en gjennomsnittlig boliglånsrente på 5,7 prosent, ifølge sentralbankens beregninger. Og siden bankene har en varslingsfrist på åtte uker, vil desemberøkningen først ha fått full effekt på folks økonomi i disse dager.

Der kommer den trolig til å bli liggende til langt ut i andre halvår.

Den siste dråpen

– Går det slik vi nå tror, vil det ikke være behov for flere renteøkninger, understreket sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun holdt sin årstale til Norges Banks representantskap og inviterte gjester i forrige uke.

For mange var imidlertid den siste og svært overraskende renteøkningen i desember dråpen som fikk begeret til å renne over. Nesten 2 prosent av norske husholdninger med boliggjeld vil kunne få betalingsproblemer når boliglånsrenta når 5,7 prosent.

Det tilsvarer rundt 35.000 husholdninger – basert på at det er omtrent 1,75 millioner husholdninger som eier bolig. En husholdning kan bestå av flere personer. Norges Bank har ikke et nøyaktig anslag på hvor mange personer som tilhører denne gruppen.

– Med betalingsproblemer mener vi husholdninger som kan få problemer med å dekke rentekostnader og såkalte normale utgifter med sin løpende inntekt og noe bruk av sparemidler, sier Longva.

Der er samlet boliggjeld ved utgangen av 2021 lagt til grunn. Analysen viser at de fleste av husholdningene som kan få betalingsproblemer, er i lavinntektsgrupper. Ved rentenivåer over 5 prosent øker imidlertid også faren for mislighold i de øverste inntektsgruppene

– Husholdninger med høy gjeld og lite å gå på vil merke renteøkningene mest. For noen vil dette bli krevende, men de fleste husholdningene har økonomi til å håndtere økte renteutgifter, understreker Longva.

Totalt 125 milliarder

Husholdningene som kan få betalingsproblemer, har til sammen over 125 milliarder kroner i boliggjeld – tilsvarende 4 prosent av samlet boliggjeld i det norske markedet.

– Det er tydelige og kvalifiserte stemmer i debatten som mener norsk pengepolitikk ikke har hatt spesielt effekt på inflasjonen, siden hoveddelen av den skyldes forhold utenfor landets grenser, og at sentralbankens renteøkninger derfor rammer folk unødig hardt. Har Norges Bank skapt flere titusen uskyldige ofre for en feilslått pengepolitikk?

– Den høye prisveksten ble utløst av et utenlandsk kostnadssjokk. Prisene på blant annet metaller og energi økte kraftig, ikke minst etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina. Gradvis spredte prisoppgangen seg til prisene på en rekke andre varer og tjenester. Vi kan ikke påvirke prisene i utlandet, men vi kan påvirke ringvirkningene til prisene her hjemme, sier Longva.

Han fastslår at hadde det ikke vært for rentehevingene, ville prisveksten vært enda høyere, for økte renter har virket innstrammende på økonomien og redusert presset.

– Det demper prisveksten. Hadde vi ikke hevet renten, kunne dessuten kronen svekket seg mye, sier han.

LO sterkt kritisk

LO har gjennom perioden med raskt stigende renter vært svært kritisk til renteøkningene som har hatt sin begrunnelse i kampen mot en inflasjon som i hovedsak kom utenfra. Sjeføkonom Roger Bjørnstad understreker at LO er enig i at renta skal opp når det går godt i økonomien, som 2021, og organisasjonen kritiserer heller ikke renteøkninger som har til hensikt å stimulere den norske krona.

– Men renteøkninger som kommer følge av et kostnadssjokk utenfra, var det LO kritiserte i 2022. Det er i stor grad et politisk valg om man ønsker å ramme husholdningene dobbelt – først gjennom inflasjonen i tillegg til renteøkningene med denne begrunnelsen, sa Bjørnstad på et presseminar i forrige uke.

Han la fram beregninger som han mener beviser at norske boliglånshavere har blitt mye hardere rammet av renteøkningene enn folk i andre europeiske land. Og det til tross for at inflasjonsutviklingen og renteutviklingen har vært nokså lik.

Mens renteøkningene fikk inflasjonen ned 0,9 prosentpoeng, ble husholdningenes realdisponible inntekt redusert med 3,4 prosent.

– Hvis vi ser på norske husholdningers renteutgifter i forhold til andre land, så ligger vi skyhøyt over. Og norske husholdningers renteeksponering er på et helt annet nivå enn alle andre, sa Bjørnstad.

NTB

Tibber og Lyse øker prisene fra april

Ifølge Tibber vil endringene bety maks 23 kroner dyrere strømregning per måned for en bolig med 16.000 kilowattimer årlig forbruk. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Strømleverandørene Tibber og Lyse varsler økning i strømprisene fra 1. april.

– Vi øker påslaget fordi vi har økte handelskostnader. Det er nødvendig for å sikre at vi ikke taper penger, sier kommunikasjonssjef Gaute Haaversen-Westhassel i Tibber til E24.

Påslaget økes fra maks 2 øre per kilowattime til maks 2,95 øre. Samtidig går månedsavgiften opp fra 39 kroner til 49 kroner, skriver Tibber i en melding til kundene.

Ifølge Tibber vil endringene bety maks 23 kroner dyrere strømregning per måned for en bolig med 16.000 kilowattimer årlig forbruk. Det betyr at man må betale opptil 276 kroner mer for strømmen i året, uavhengig av strømprisen.

Selskapet understreker i meldingen at det fortsatt ikke skal tjene penger på kundenes strømforbruk.

– Påslaget går til å dekke lovpålagte elsertifikater, kredittkostnader og øvrige handelskostnader.

Strømselskapet Lyse øker også prisene, skriver Stavanger Aftenblad.

Regningen blir i gjennomsnitt 23 kroner dyrere per måned for en vanlig kunde. Økte renteutgifter er forklaringen også hos Lyse.

NTB

Dette skjer i dag

Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB
Foto: Peter Dejong / AP / NTB Foto: Foto: Peter Dejong / AP / NTB
Foto: Henning Bagger / NTB Foto: Foto: Henning Bagger / NTB
Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB
Foto: Intuitive Machines / AP / NTB Foto: Foto: Intuitive Machines / AP / NTB

Dette er blant de ventede hendelsene torsdag 22. februar.

Norges Bank med anslag om prisstigningen

Norges Bank kommer med sin forventningsundersøkelse for første kvartal som forteller hva forventningene til prisvekst, reallønnsvekst, årslønnsvekst og lønnsomhet er i det kommende året.

Norges Bank gjennomfører denne undersøkelsen fire ganger i årlig blant økonomer i finansnæringen og akademia, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger.

Norges Bank retter pengepolitikken inn mot et mål om lav og stabil inflasjon, og de legger til grunn at forventninger til prisutviklingen har betydning for den faktiske prisutviklingen.

Palestinas naboland på talerstolen i FN-domstolen

Libanon og Jordan, som begge grenser til den okkuperte Vestbredden, er blant landene som skal på talerstolen i FN-domstolen i Haag for å diskutere Israels okkupasjon av Palestina. Mandag begynte runden med rettslige høringer som omhandler de juridiske konsekvensene av Israels politikk og praksis i de okkuperte palestinske områdene, inkludert Øst-Jerusalem. Senere på dagen er det også et møte i FNs sikkerhetsråd om situasjonen på Gazastripen, der krigen har herjet i over fire måneder.

Danmark tar opp Ukraina-støtten

Danmarks statsminister Mette Frederiksen og forsvarsminister Troels Lund Poulsen holder pressekonferanse om støtten til Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. I helgen sa Frederiksen at toårsdagen for Russlands invasjon i februar 2022, førstkommende lørdag, bør markeres ved at Vesten gir flere våpen til Ukraina.

NM i langrenn går av stabelen på Beitostølen

Selv om flere av langrennsløperne som gikk langrennsverdenscupen i Nord-Amerika står over NM-løpet denne gang, stiller blant annet langrennsstjernen Johannes Høsflot Klæbo til start når det skal gås 10 kilometer i fri teknikk. I tillegg gjør Helene Marie Fossesholm et etterlengtet comeback. NM blir hennes første konkurranserenn på ett år.

Privat månelanding

Månelanderen Odysseus skal etter planen lande på månen. Det er det andre forsøket på å gjennomføre en månelanding i privat regi etter at et forsøk tidligere i år slo feil. Odysseus er en ubemannet månelander av typen Nova-C, utviklet av det Houston-baserte selskapet Intuitive Machines. Den ble skutt opp fra Kennedy Space Center med en Falcon 9-rakett fra SpaceX 15. februar. Månelanderen er den første amerikanerne sender siden Apollo-programmet på 1970-tallet. Nasa håper at oppdraget kan bli startskuddet for en langvarig base på månen.

NTB

Hemmelige opplysninger om statsministeren havnet på avveie

En detaljert plan for sikkerheten til statsminister Jonas Gahr Støre havnet på avveie og ble mandag funnet på gata i Trondheim. Politiet sier saken er svært uheldig. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

En detaljert plan for sikkerheten til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under et besøk i Røros havnet på avveie. Mandag ble det funnet på gata i Trondheim.

Ifølge NRK sto det mer enn ti sider utfyllende informasjon om trusselvurderinger, livvakter og detaljert program for statsministerens program på Røros 20. februar.

Dokumentene beskriver blant annet detaljert hvordan besøket gjennomføres og hvor statsministeren befinner seg minutt for minutt, ifølge rikskringkasteren.

I tillegg står det hvilken type bil statsministeren kjører, nummeret på bilen og hvem som kjører den, fullt navn og nummer til livvaktene fra PST og hvordan stedene Støre befant seg på, ble sikret.

Politiet sier det er svært uheldig at dette dokumentet havnet på gata i Trondheim.

– Dette er informasjon som politiet ønsker å holde for seg selv, og det er uheldig at dette kom ut, sier stabssjef Geir Arne Sjøhagen i Trøndelag politidistrikt til NRK.

Han sier politiet nå vil undersøke hva som har skjedd.

– Det vil være naturlig å ta en runde med de som er involvert i opplegget først og fremst, sier Sjøhagen.

Konstituert kommunikasjonssjef Anne Nordskog ved Statsministerens kontor sier til NTB at de ikke vil kommentere saken, og at de viser til politiet.

NTB

Nå er vi over 5,5 millioner i Norge

I løpet av fjoråret rundet vi 5,5 millioner innbyggere i Norge. Illustrasjonsfoto: Javad Parsa / NTB Foto: Illustrasjonsfoto: Javad Parsa / NTB

I løpet av 2023 økte folketallet med 61.219 personer i Norge, ifølge SSB. Ukrainske flyktninger bidro sterkt til veksten for andre år på rad.

Ved utgangen av fjoråret var tallet på den norske befolkningen 5.550.200, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Folketallet økte med 61.219 i løpet av året, noe som er en svak nedgang fra året før. I 2022 økte folketallet med 63.700 personer, noe som var den høyeste befolkningsveksten på over ti år.

Ukrainske flyktninger bidro sterkt til veksten i folketallet i fjor, ifølge SSB. Det totale antallet innvandringer i fjor var 86.600, et tall som kun har vært høyere i 2022. Av disse var 33.000 ukrainske statsborgere.

På to år har tallet på ukrainske statsborgere i Norge økt fra 3600 til 65.800.

– Dermed er ukrainere den nest største gruppen utenlandske statsborgere i landet. Til sammenligning er det 111.100 polske statsborgere, mens 48.900 litauere utgjør den tredje største gruppen, sier seniorrådgiver Magnus Haug i SSB.

13,7 prosent av ukrainerne bor i Oslo og Akershus, mens 15,4 prosent bor i de tre nordnorske fylkene. For resten av den norske befolkningen er tallet 26,2 prosent i Oslo og Akershus og 8,7 prosent i Nord-Norge.

– Dermed har ukrainere også bidratt til en betydelig folkevekst i Nord-Norge, hvor en økning i innvandring har gitt den høyeste folkeveksten siden 1970 i Nordland, 1986 i Finnmark og 2016 i Troms, med de fylkesgrensene som gjelder fra 1. januar 2024, skriver SSB.

NTB

Nordmenn grensehandlet for 9,3 milliarder i fjor

Nordmenn legger igjen klart mest penger i området rundt Strömstad, inkludert Nordby og Svinesund. Arkivfoto: Audun Braastad / NTB Foto: Arkivfoto: Audun Braastad / NTB

Nordmenn grensehandlet for 9,3 milliarder kroner i 2023. Vi dro på 4,7 millioner dagsturer over grensen, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Av pengene som gikk til grensehandel, ble nesten 8 milliarder kroner brukt i Sverige.

– De fleste tenker naturlig nok på Sverige når de hører ordet grensehandel. Det er området rundt Strömstad med Nordby og Svinesund som er den soleklare ener som reisemål for grensehandlende nordmenn. Her la vi igjen nesten 5,1 milliarder kroner i fjor, og dette tilsvarte 54 prosent av all grensehandel, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i SSB.

På andreplass kommer Charlottenberg, med nesten 15 prosent av grensehandelen.

Ifølge tallene handlet vi for 1981 kroner på hver tur over grensen.

Brus og mineralvann

I 2023 handlet nordmenn på dagsturer i utlandet brus og mineralvann, godteri, alkohol, snus og tobakk for nesten 3,4 milliarder.

– Brus og mineralvann er populære varer for nordmenn på grensehandel. Brus og mineralvann utgjorde 6,8 prosent av det vi grensehandlet. Sjokolade og godteri utgjorde 4,6 prosent, sier Henriksen.

Nordmenn brukte nesten 1,3 milliarder kroner på alkohol når de grensehandlet i fjor. Vin og brennevin utgjorde 7,9 prosent av grensehandelen, mens alkoholholdig øl og sider utgjorde 5,7 prosent.

Tobakk

Det ble handlet snus og tobakk for omtrent 1 milliard kroner. Litt over halvparten ble brukt på snus og den resterende halvparten ble brukt på sigaretter og tobakk.

8,7 prosent av grensehandelen i fjor ble brukt på kafeer og restauranter.

Fra 1. januar 2023 endret SSB metode for å samle inn data til grensehandelsundersøkelsen. Det betyr at tall som er publisert fra og med 2023, ikke lenger er direkte sammenlignbare med tall som ble publisert før årsskiftet.

Kristian van Pelt

Stakk fra politiet og krasjet i en traktor

Natt til onsdag skulle politiet stoppe en bil for undersøkelse langs Audnedalsveien.

- Bilfører gjorde et forsøk på å stikke fra politiet, men var uheldig å kjøre i en traktor idet bilen skulle akselerere, opplyser Politiet i Agder.

Det meldes videre om at vedkommende ikke skal ha kommet til skade, og det skal være snakk om mindre materielle skader etter hendelsen.

- Fører har ikke gyldig førerkort, og mistenkes for å kjøre i ruset tilstand, legger politiet til.

Vedkommende ble like over midnatt sendt legevakt for blodprøve.

Politiet oppretter sak.