– Hva som er den beste sikringen av elva er noe vi snakker om minst en gang i uka, sier Ove Nodeland, havnesjef i Lindesnes kommune.
Siden år 2000 har ni mennesker mistet livet i Mandalselva. Flere er kritiske til hvordan elva er sikret.
– Nesten hver uke får jeg e-poster fra folk som har forslag til hvordan vi kan sikre elva. Forslagene er noe vi tar til oss og diskuterer. Men det er ikke nok at forslagene fungerer i teorien, de må fungere i praksis, sier Nodeland.
Ett av tipsene som har kommet den siste måneden er forslag om et slag tau langs promenaden. Tanken er at de som faller uti vil kunne ta tak i noe, og dra seg til nærmeste stige.
– Vi har forsøkt dette tidligere. Langs Bryggegata kan man enda se rester av kjetting som henger under brygga. De ble hengt opp for at folk skulle ha noe å ta tak i. Problemet er at isen tar kjettingen hvert år. For at det skal være ei løsning må vi inn jevnlig for å hekte på nye kjettinger eller tau. Det er både tidkrevende og kostbart, sier Nodeland.
Se oversikt over alle redningsstigene i sentrum:
Flere ulike stiger
I tillegg til tau har folk ønsket enda flere stiger langs elva. I dag er det over 70 stiger langs promenaden. Fra brygga utenfor Alti Mandal til Piren, og fra bybroa til havnekontoret. Men det er også flere forskjellige stiger.
– Noen stiger ble satt opp før min tid. Det er blitt testet ut mye forskjellig over mange år.
I elva finnes det i utgangspunktet fem ulike stiger. Gule stiger, blanke stiger, metallstiger med dekk i, enkle metallstiger og trestiger. Det er flere som har reagert på stigene med dekk i.
– Det var noe som ble testet for at stigene ikke skulle være et hinder for båtene i elva. Det ble gjort før min tid. Jeg skjønner selv ikke helt poenget med de stigene. Tanken er god, men de fleste har egne fendere i båtene sine i dag, og da er det ikke nødvendig med ekstra dekk i selve stigen, sier Nodeland.
De gule stigene og de nye blanke stigene er like.
– Den eneste forskjellen er at de gule har blitt malt. Tanken var at det var enklere å se de gule stigene. Vi har ikke sett at det har hatt en veldig stor effekt. I stedet for å betale ekstra for å male dem, har vi heller kjøpt flere stiger, forteller han.
Plikt til å sikre
Ole Andreas Engen er professor på institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger. Han forteller at det offentlige har plikt til å sikre de områdene hvor det er fri ferdsel.
– Der det er tydelig farlig skal det kunne være trygt å ferdes. Samtidig er det slik at folk ferdes i den frie naturen, og da til en viss grad på eget ansvar, sier Engen.
Han bruker Prekestolen som eksempel.
– Folk ferdes på fjellet og mange andre steder hvor det er risikofylt. Da må det gjøres en avveiing. Når skal samfunnet gå inn å sikre og ta ansvar for å gjøre det trygt? Enkelte steder i samfunnet forutsettes det at folk tar forhåndsregler. Hvor langt kommunen skal strekke seg er vanskelig å si. Det er en balanse mellom når det offentlige ansvaret stopper med å advare folk og når det begynner å være vårt eget ansvar, forklarer Engen.
Nodeland er ikke ferdig med å teste løsninger. Han har blant annet kjøpt to ulike solcellelys. Et lys fra en norsk produsent og ett lys fra en dansk produsent. Den ene billig og den andre noe dyrere. De har han fulgt med på gjennom vinteren og fram til i dag.
– Tanken er at det skal være enklere å finne stigene hvis det er lys på dem. På vinteren har ingen av de to lysene vært gode nok etter flere dager med lite lys. Mitt ønske er å heller sette opp grønne lys på strøm. Det er enda enklere for en som ligger i vannet å strekke seg etter et grønt lys, enn et hvitt lys tror jeg, sier han.
Denne maskinen skal koke bort kommunens ugress
Glatt brygge
De har også grublet på hva som er den beste løsningen for trebrygga, som kan bli glatt både på vinteren og når det regner.
– Vi har prøvd å høytrykkspyle med både varmt og kaldt vann for å fjerne algene. Det vi ser kan fungere er maskinen til kommunen som bruker varm damp. Men det er også en tidkrevende og kostbar jobb, og vi er ikke sikre på om det er en løsning på problemet, sier han.
Andre påskedag i år var det en drukningsulykke i elva. Kort tid etter ulykken ble det bestilt inn flere stiger som ble satt opp i området rundt elva. Siden påske og fram til mai har de brukt rundt 150.000 kroner på sikring langs elva.
– Det er vanskelig å si hvor mye til hjelp stigene er. Problemene er ofte knyttet til vinteren. Da er det kaldt i vannet og de som faller uti har ikke minutter, de har kun sekunder før det går galt. På sommeren er det mye folk ute, og det er mange båter. Da er det flere hundre stiger i elva, fordi de fleste båtene har stiger. Men på vinteren er det kaldt, og du har kort tid på deg, i tillegg til at det er færre folk i området, sier Nodeland.
Som et ekstra tiltak har de nå kjøpt inn tre redningsstasjoner. De innholder en lang stige. Med den stigen kan man vippe personen på stigen og dra personen inn på land. Det følger også med livbøye.
– De nye redningsstasjonene skal henge på by-siden av elva. Det er der vi opplever at det er flest folk. Vi håper det er et tiltak som kan hjelpe, sier Nodeland.
Engen forteller at det ofte er etter tragiske hendelser at tiltakene kommer.
– Det skjer stadig vekk, både lokalt og nasjonalt. Man ser ofte på enkelthendelser og ikke hele området i et større perspektiv. Uansett må man se på ulykkene som har vært og analysere om de skjer fordi det ikke har vært sikret godt nok, eller om det skjer fordi noen har opptrådt risikofylt, sier han.