Har du stått i et lyskryss og ergret deg?

Det har jeg!

Jeg innrømmer gladelig herved, jeg orker sjelden å vente på grønt lys, for det blir jo aldri grønt! Hvis jeg likevel har tålmodighet, må øret lånes til bedagelige bipelyder, og det tar tid. Når det endelig blir grønn mann, skal jeg si bipesignalet får en annen låt, den blir som en mitraljøse! Her er det bare å ta beina fatt og komme seg over de hvite stripene i ei viss fart, for signalet skriker ”se til å komme deg over di sinke, her er det biler som skal fram!”

Å gå på rødt skjer riktignok ikke helt uten angst. Det blir litt skuling til siden, til høyre, så til venstre, er det noen som ser meg, kommer det en bil likevel? Kanskje står onkel politi og lusker bak et hjørne? Skitt jeg går, det vil si løper, litt smånervøs og veldig bevisst på at det er rødt lys.

Dette er ikke på myke trafikanters premisser, spør du meg. Det hender at jeg trykker på knappen for om mulig å få fortgang i skiftet fra rødt til grønt, men det føles jo litt dumt å vente i det som føles som en uendelighet når det ikke er en bil å se. Tålmodigheten tar derfor fort slutt, og jeg strener over mens mannen fremdeles er ildrød. Vel over på den andre siden, kommer kan hende den grønne til syne, men da, ha ha, det ble grønt til ingen nytte, jeg kom meg over uten din hjelp. Nå kan du bare stå der du ditt dumme trafikklys!

Hverdagen består forresten av mye lyd,

Kjøleskapet har også lyd - hvis jeg er litt treg til å finne fram blant pålegg og smør, blir det ulyd, bipbipbip.

”Jada, jeg skal bare finne osten, jeg er snart ferdig!” Ingen respons, bare enda mer bipbip. Jeg smeller døra igjen med uforrettet sak og venter litt før neste forsøk. Er det ikke bare å ignorere lydsignalet? Jo, men det er så forbasket distraherende!

Kopimaskinen som går tom for ark sier også klart i fra og ”hyler” på mer papir, pipipip, jadajada, jeg gjør så godt jeg kan! Ned i eska og får tak i nye ark, se så, der fikk jeg stoppa kjeften på maskineriet.

Så har vi kortautomaten i butikken. Den sier tydelig i fra om at kortet må fjernes etter betaling. Sant å si ganske lurt, for en god del kort ville sikkert blitt glemt uten den påminnelsen.

Kombinasjon av nytte og stress kanskje, men jeg lurer på, kunne det vært litt lenger mellomrom mellom bipene, jeg er ikke tunghørt heller!

I lyskryss er det jo faktisk et hjelpemiddel for de som ikke ser, det er viktigere enn hensynet til et oversensitivt kvinnfolk, men kunne det vært mer på på fotgjengerens premisser, eller en mellomting, jeg er tross alt bilist også, da er det jo greit med raskt skifte til grønt - for bilen.

Hm.. dette ble vanskelig - jeg er visst meg selv nærmest.