Ble stoppet med machete og knokejern

På en 17. mai med strålende vær ble 2,9 millioner betalinger utført med Vipps. Det er ny døgnrekord.

– Det er ikke så rart når man tenker på alle is, brus, kaker, pølser, vafler og lodd som selges på skolegårder rundt om i hele landet. Størst betalingstrykk var det klokken 12.35. Da ble det gjennomført hele 7550 Vipps-betalinger i minuttet, sier Vipps-sjef Rune Garborg i en pressemelding til NTB.

Den gamle døgnrekorden var på drøyt 200.000 mindre og ble satt på samme dag i fjor.

På fylkesnivå ble flest transaksjoner gjennomført i Akershus, med over 409.000 betalinger. Størst prosentvis vekst i antall transaksjoner var i Trøndelag, med 19,4 prosent flere betalinger enn på nasjonaldagen i fjor.

For tiden er omsetningen av økologiske grønnsaker ganske lav her til lands. Unntaket er for poteter, hvor lagrene er skrapet for konvensjonelle varer.

Det kommer fram i Landbruksdirektoratets ukentlige markedsrapport.

Det har vært lite norske poteter på grunn av dårlige avlinger i fjor, og nå er det knapt mulig å oppdrive konvensjonelle poteter dyrket i Norge.

Også for gulrøtter begynner lagrene å tømmes.

– Det vil trolig være norsk gulrot tilgjengelig i flere uker til. Beholdningene er størst i Midt-Norge og på Vestlandet, og det transporteres derfor en del gulrot derfra til Østlandet, skriver direktoratet.

Den siste tidens værforhold har gitt gode vekstforhold for årets grønnsakavlinger. Årets norske asparges er allerede i butikk, og sommerkål og kinakål er rett rundt hjørnet.

Brannvesenet dro fredag kveld ut for å hjelpe en hest som sto fast i en grøft i Mandal. 110-sentralen meldte om hendelsen klokken 22.41.

På tampen av nasjonaldagen fikk politiet melding om flere unge gutter som var beruset, bråkte og spilte høy musikk i Mandal. Politiet dro dit og avsluttet festen. Guttene fikk også pålegg om å ikke forstyrre natteroen, melder politiet klokken 23.26.

Politiet rykket onsdag klokken 17.25 ut på melding om en bil som står på tvers i Osestadbakken på E39. Klokken 17.51 meldte politiet at bilen var fjernet og at E 39 igjen var åpen for normal trafikk. Bilberging er rekvirert.

– Det er foreløpig Ukjent hva som har skjedd, opplyser Arve Myklebust, politiets operasjonsleder.

Statens vegvesen har bestemt at fartsgrensen på en strekning langs Spangereidveien skal senkes midlertidig på grunn av filminnspilling.

Det er snakk om en strekning på 460 meter ved Njervesanden. Fartsgrensen endres fra 60 kilometer i timen til 50.

Ansatte på lager og i varedistribusjon går ut i streik torsdag om partene i grossistoppgjøret ikke kommer til enighet. 3600 står streikeklare.

Partene møttes hos riksmekleren tirsdag etter at forhandlingene i april ikke førte fram. Fristen er midnatt.

Fellesforbundet har prioritert økt kjøpekraft og endringer i arbeidstidsordningen i sine krav til arbeidsgiversiden i hovedorganisasjonen Virke.

– Jeg håper at Virke vil være mer villige til å forhandle i meklingen enn det vi opplevde under forhandlingene i april, sier forhandlingsleder Joachim Espe til Fri Fagbevegelse.

Omtrent 3600 lagerarbeidere og sjåfører vil gå ut i streik fra torsdag morgen dersom partene ikke blir enige. Det er så godt som alle Fellesforbundets medlemmer i bransjen, noe som vil bety at mange matbutikker raskt vil oppleve tomme hyller, skriver nettavisen. De to store matvaregrossistene Asko og Coop er blant bedriftene som blir rammet.

Yrkestrafikkforbundet og Parat er også del av meklingen.

– Vi er uenige om blant annet betaling for arbeid på lørdager, og hvor stor del av lønningene som skal forhandles sentralt og hva som skal forhandles lokalt, sier Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune.

Regjeringspartiene er enige i at "kommunene skal få lov til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri". Likevel stemmer de imot.

Hvert år skades og dør ville og tamme dyr fordi de skremmes av fyrverkeri. Et klart flertall av befolkningen ønsker forbud mot privat oppskyting. Både MDG og SV har fremmet forslag om fyrverkeri denne våren, og nå har innstillingen i SVs forslag kommet.

Komiteens flertall, AP, Høyre, SP, SV og Venstre "mener at kommunene skal få lov til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri". Til tross for dette stemmer AP og SP mot forslaget fra Høyre, SV og Venstre om å be "regjeringen fremme nødvendige forslag til endring av regelverket slik at kommunene gis mulighet til å regulere, inkludert forby, privat bruk av fyrverkeri, også av hensyn til miljø, støy og dyrevelferd". FrP på sin side synes ikke at kommunene skal få denne muligheten.

- Det er uforståelig at FrP ikke vil gi kommunene frihet til å ta hensyn til dyr og miljø. Det er like uforståelig at AP og SP vil stemme imot et forslag om å gi kommunene slik frihet til å begrense fyrverkeri, når de innrømmer at de egentlig støtter ideen. Det er tragisk dersom gode tiltak for dyrs rettigheter skal nedstemmes nærmest som prinsipp av regjeringen, sier NOAHs leder Siri Martinsen i en pressemelding onsdag.

NOAH overleverte tidligere i uken 30 300 signaturer for et forbud mot fyrverkeri. Det er sterk støtte til å innføre tiltak for en mer dyrevennlig nyttårsfeiring, og mange kommuner ønsker selv å innføre forbud. Det er ironisk at partier som FrP, AP og SP, som ofte snakker om lokal frihet, skal være de som setter begrensinger for kommunenes dyrevennlige valg.

- Mange kommuner i Norge ønsker å gjøre vedtak som tar hensyn til dyr. Det er absurd at kommunene har lov til å begrense fyrverkeri med grunnlag i brannsikkerhet, men ikke med grunnlag i dyrevelferd og miljø. Hva er det som gjør at FrP, AP og SP mener at det er viktig å hindre kommunene i å ta hensyn til dyr og miljø?, spør Martinsen.

I snitt får nordmenn en strømregning på mellom 1700–1900 kroner for april, ifølge Fornybar Norges strømprisindeks. Det er høyere enn samme måned i fjor.

– Til tross for at strømprisene har falt i Sør- og Midt-Norge, vil likevel de fleste husholdninger her få litt høyere strømregninger for april i år enn de fikk for april i fjor. Det skyldes at været var kaldere i april i år, og at folk derfor brukte mer strøm til oppvarming, sier nestleder Bård Standal i Fornybar Norge til NTB.

Strømprisindeksen viser at:

* I Sør-Norge var spotprisene over 40 prosent lavere i april 2024 enn april i 2023

* I Midt-Norge var prisene 17 prosent lavere enn i fjor

Likevel får altså folk høyere strømregninger i snitt.

* I Nord-Norge var strømprisen i april 23 prosent høyere enn i fjor.

– Det har vært lite nedbør i Nord-Norge i vinter, samtidig som det har vært kaldt og strømforbruket høyt. Det har ført til at det er usedvanlig lite vann i magasinene til vannkraftverkene der, og det er derfor strømprisene i Nord-Norge i april var høyere enn på samme tid i fjor, sier Standal.

Billigere enn i mars

Husholdninger med et gjennomsnittlig strømforbruk vil få en strømregning for april på mellom 1719–1882 kroner. Det er en nedgang fra rundt 2000–2200 kroner for mars i år, ifølge Fornybar Norge.

– Strømprisene faller vanligvis utover våren i takt med at strømforbruket til oppvarming faller, og det har skjedd også nå, sier Standal.

Det eneste prisområdet hvor snitthusholdningene har lavere strømregning i april i år enn i fjor, er NO3, som dekker nordre del av Vestlandet og Midt-Norge.

Indeksen viser følgende strømregninger for gjennomsnittshusholdningene i forrige måned. Endring fra april i fjor i parentes.

NO2 (Sørlandet og Sørvestlandet): 1834 kroner (+3 prosent)

NO1 (Østlandet): 1719 kroner (+ 6 prosent)

NO5 (Midtre del av Vestlandet): 1875 kroner (+ 8 prosent)

NO3 (Nordre del av Vestlandet og Midt-Norge): 1882 kroner (- 3 prosent)

NO4 (Nord-Norge): 1853 kroner (+ 21 prosent)

Prisene inkluderer nettleie og avgifter.

Venter lavere strømpriser

Tirsdag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett. Der kom det fram at de venter lavere strømpriser ut året enn først antatt.

Det betyr også at det settes av mindre penger til strømstøtte.

– Oppdaterte anslag tilsier at utgiftene til den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger i 2024 reduseres med om lag 5 milliarder kroner, skriver regjeringen.

I desember skrev regjeringen at de regnet med å bruke 9,75 milliarder kroner på strømstøtte i år, noe som dermed betyr at kostnadene er halvert.

Helsedirektoratet arbeider med en plan for å implementere kunstig intelligens (KI) i helse- og omsorgssektoren.

Målet er å effektivisere helsetjenestene og redusere ventetidene.

– Kunstig intelligens kan effektivisere helsetjenesten og spille en viktig rolle i arbeidet med å få ned ventetidene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Bruk av kunstig intelligens-systemer er definitivt en del av løsningen på utfordringen med personellmangel og ventetider. KI kan avlaste ved å forenkle en del oppgaver som i dag tar unødvendig mye tid fra helsepersonell. Teknologien kan bidra til å gi helsepersonell mer tid til direkte pasientbehandling, sier Guldvog.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet leder Helsedirektoratet nå derfor arbeidet med en felles plan for trygg og sikker innføring av KI i helse- og omsorgssektoren.

– Teknologien er jo fortsatt relativt ny og umoden, men vi i ser allerede nå gode eksempler på at KI-systemer kan bidra til få ned ventetidene, sier helsedirektøren.

Han skryter av prosjektet i Vestre Viken der bruk av kunstig intelligens i røntgenanalyse har bidratt til å redusere ventetiden betraktelig. I Møre og Romsdal er tidsrommet mellom planlegging og gjennomføring av strålebehandlinger redusert ved bruk av KI.

Med i planleggingen er Direktoratet for medisinske produkter, Helsetilsynet, Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetakene, KS og kompetansenettverket KIN (Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste).

Nordmenn har blitt flinkere til å bruke høy solfaktor og beskytte seg mot sola med klær og skygge. Men fortsatt blir for mange solbrent.

Det viser en undersøkelse fra Kreftforeningen og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

– Årets undersøkelse viser en gledelig utvikling. De aller fleste nordmenn vet hvordan de kan redusere risikoen for hudkreft, sier fagdirektør Lill Tove Nilsen i DSA.

Bare 2 prosent sier nå at de aldri beskytter seg mot sola, mens andelen var 20 prosent for ti år siden.

Færre soler seg

Stadig færre nordmenn soler seg for å bli brune. Det er dessuten en økende andel som beskytter seg mot sola ved hjelp av klær, ved å være mindre i direkte sol og ved å bruke høy solfaktor.

– Fem ganger så mange svarer at de bruker faktor 30 eller høyere i dag enn for ti år siden, sier Nilsen.

Samtidig svarer halvparten at de ble solbrent selv om de hadde smurt seg med solkrem.

– Bruk mer solkrem

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, mener folk bruker for lite solkrem når de smører seg.

– Bruk en håndfull solkrem på kroppen, og husk å smøre flere ganger, sier hun.

Undersøkelsen viser at det er høy kjennskap i befolkningen til hvordan man kan minske risikoen for hudkreft.

Åtte av ti følger med på huden for å se etter mistenkelige hudforandringer, og sju av ti svarer at de vil gå til legen hvis de oppdager en rar hudforandring.

Halvparten synes imidlertid det er vanskelig å vite når en føflekk bør sjekkes av lege.

Fortsatt økning i hudkrefttilfeller

Sist uke kom krefttallene for 2023. De viser en fortsatt økning i nordmenn som får hudkreft.

De fleste tilfeller av hudkreft skyldes for mye UV-stråling fra sol og solarium, ifølge Ross. Hun råder folk til å beskytte seg med klær og unngå sola når den er på sitt sterkeste.

– Ingen brunfarge er verdt å få hudkreft for, sier hun.

Respons Analyse står bak undersøkelsen, som gjennomføres annethvert år. 1160 personer er intervjuet.

Under årets EM-sluttspill i fotball for menn i Tyskland skal dommerne kun dele informasjon om avgjørende beslutninger med lagets kapteiner.

Det er dommerdirektøren i Det europeiske fotballforbundet (Uefa), Roberto Rosetti, som skriver dette i et åpent brev foran europamesterskapet som starter i midten av juni.

Brevet ble publisert på Uefas nettsted tirsdag.

Hensikten med at kommunikasjonen kun skal foregå mellom dommerkvartetten og kapteinene, er å beskytte fotballens egenart under mesterskapet.

I brevet skriver Rosetti at det ikke er enkelt å være dommer i den moderne fotballen. En hoveddommer tar mellom 200 og 250 avgjørelser i løpet av en kamp. I gjennomsnitt tar det 22 sekunder mellom hver beslutning. Noen ganger skjer dette i kontroversielle situasjoner under stort press, samtidig som dette kan bevitnes av fans, tilskuere og TV-publikummere fra en rekke ulike vinkler.

Sterke personligheter

Dommersjefen skriver at de ønsker seg dommere med en sterk personlighet som er i stand til å fatte upopulære avgjørelser, samtidig som Uefa ønsker at dommerne skal være mer åpne og som kan forklare hvorfor avgjørelsen ble som den ble.

– De mottar mye informasjon gjennom den videoassisterte dommeren (VAR), og vi er klare til å dele mer informasjon til spillere og trenere for å hjelpe dem til å forstå hvorfor avgjørelsen er fattet, skriver Roberto Rosetti.

Rosetti legger til at det er umulig å forklare en avgjørelse til opp til 22 spillere som oppsøker deg.

– Det kan lede til at kommunikasjonen bryter sammen, og at dette fine spillet blir seende stygt ut. Alle er enige om det er ødeleggende for fotballens image, skriver Rosetti.

Umulig

Uefas dommersjef skriver at det uansett kommunikasjonsform vil være situasjoner som blir debattert, og at dommeren er nødt til å informere for å opprettholde status quo.

– Den enkle måten å gjøre dette er å sørge for at lagene får beskjed om at det bare er kapteinen som kan snakke med dommeren. Vi ber kapteinen om å sørge for at de øvrige spillerne ikke samler seg rundt dommeren. På denne måten blir det informert på en respektfull måte hvorfor det ble dømt som det ble dømt.

Spillere som ikke respekterer at det bare er kapteinen som får lov til å ta kontakt med dommeren, blir tildelt et gult kort.

– Denne konstruktive kommunikasjonsformen vil føre til at alle tjener på de og slik kunne bidra til å bevare den positive arven til sporten som vi alle elsker, konkluderer Roberto Rosetti.

Brannvesenet i Mandal fikk klokken 22.22 melding om branntilløp i en gravemaskin ved Skogen, varslet 110-sentralen på X mandag kveld.

Brannen ble slukket av folk på stedet, men brannmannskapet dro ut for kontroll.

Klokken 16.23 fikk et vogntog motorproblemer på E39 ved Osestadbakken, like ved kommunegrensen mellom Lyngdal og Lindesnes.

Trafikken flyter forbi på stedet.

Politiet fikk mandag ettermiddag melding om at en bil hadde kjørt i autovernet ved Osestadbakken, like ved kommunegrensen mellom Lyngdal og Lindesnes. Uhellet skjedde klokken 14.42.

Politiets operasjonsleder, Eyvind Formoe, opplyste at det ikke ble meldt om personskader.

Både politiet og bilberger rykket ut til stedet. Etter kort tid var veien ryddet og trafikken gikk som normalt.

En mann i 50-årene fra Lindesnes er tiltalt for ruskjøring. Mannen skal ha kjørt bil i vinter, til tross for at han var påvirket tilsvarende en promille over 1,2. Også dagen etter den første hendelsen, skal han igjen ha kjørt i ruspåvirket tilstand.

Samme kveld er han tiltalt for å ha inntatt narkotiske stoffer også etter kjøringen, til tross for at han forstod at kjøringen kunne medføre politietterforskning.

Han er også tiltalt for å ikke ha gyldig førerkort under kjøringen dag to.

Lindesnes kommune får tilskudd på 100.000 kroner til å videreutvikle dagsturhytta Aurebu. Det er Sparebankstiftelsen SR-bank som har stilt 100.000 kroner til disposisjon for hver kommune som har dagsturhytte. Agder fylkeskommune har fått oppgaven med å fordele midlene på vegne av stiftelsen.

Pengene skal gå til følgende tiltak: Utvidelse av parkeringsplass for besøkende til dagsturhytta. I tillegg utbetales 2000 kroner som refusjon for en liten kostnadsøkning knyttet til endring av det elektriske anlegget da hytta ble montert.

Forsvar, politi og beredskap er etter alt å dømme blant hovedsatsingene når regjeringen legger fram forslag til revidert nasjonalbudsjett tirsdag.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har for lengst kunngjort at styrkingen av Forsvaret står helt i toppen av hans prioriteringsliste. Økt satsing innebærer at Norge når Natos toprosentmål i løpet av året.

Regjeringen har åpent gått ut med flere satsinger i løpet av de siste ukene, og lekkasjene har spent fra smått til stort.

Støre la selv fram nyheten om at Forsvaret styrkes med 7 milliarder kroner.

– Vi skal øke den operative evnen til Forsvaret. 2 milliarder kroner går til å trene, øve og fly mer, og for å håndtere den ekstraordinære kostnadsveksten, sa han på en pressekonferanse sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i begynnelsen av mai.

I tillegg vil regjeringen bruke mer penger på støtte til både Ukraina, ved å fremskynde Nansenprogrammet, og til økt bistand til Gaza.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) påpeker at krigen startet etter at regjeringen la fram statsbudsjettet i fjor høst, og at de nå mener det er viktig å øke støtten. Planen er at ubrukte bistandsmidler skal omdisponeres til Gaza, opplyser hun.

Andre storsatsinger som er varslet, gjelder politiets bekjempelse av gjengkriminalitet og tollvesenets arbeid for stanse smugling av narkotika inn i landet.

Politiet meldte klokken 13.27 at en bil hadde mistet en campingvogn på fylkesvei 477 like ved Mandalshallen. Det ble meldt om noe redusert fremkommelighet.

Politiet var raskt på stedet og fikk campingvognen ut av veien. Klokken 13.33 meldte operasjonssentralen ved Agder politidistrikt at trafikken gikk som normalt.

– Politiet har fått kontakt med bilfører som ikke har registrert at campingvognen hadde falt av hengerfestet, melder operasjonsleder Eyvind Formo.

Politiet opplyser at føreren blir anmeldt for brudd på veitrafikkloven.