Skrevet av: Marie Vargas
Hjemme igjen
Da er vi tilbake i Areuipa igjen etter en flott og innholdsrik norgesferie. Jeg må innrømme at det var vemodig å si "hade" til familier og venner igjen, men det er godt å være tilbake på plass. Men det var ikke rett tilbake til hverdagen, det var nemlig "huelga" (protester) i Arequipa. Da stenger skolene og barnehagene og det blir vanskelig å bevege seg i flere deler av byen. Vi måtte ta mange omveier for i det hele tatt å komme oss hjem fra flyplassen. Resten av uka gjenåpnet jeg midlertidig den norske skolen og la til barnehage, i stua på Setela, mens de holdt på å pusse opp og sette inn en dør. Det var ingen optimal situasjon for å si det slik. Det var deilig da hverdagen gikk tilbake til det normale igjen. (Formålet med huelgaen var å stanse utbyggingen av ny gruvedrift lenger sørvest i landet, noe som de fikk satt på pause i noen år, men nå går det rykter om ny runde "huelga" for å få en endelig stans.)
Hurra for Maia Sol!
Bursdagen ble feiret med hotellfrokost i Lima, siden vi ikke rakk hjem fra Norge. Det var hun veldig fornøyd med. Buffet med blant annet bacon, en kokk som stekte egg eller omelett etter forespørsel, pannekaker, mye oppkuttet frukt og kake falt i smak. (Hun tipset oss om å oppgradere søndagsfrokostene hjemme litt...) Vi rakk hjem til ettermiddagen og bursdagsjenta valgte å feire med middag hos Bjørsvik (en annen misjonærfamilie, hvor dattera også turner) og turntrening. Lørdag 10. august hadde vi bursdagsselskap i en klatrehall i Arequipa, det var helt topp! Både venninner fra klassen og fra turnen storkoste seg. En fornøyd 9-åring la seg med et brett smil og sa: Jeg elsker disse jentene. Kan vi feire neste lørdag osgå?
På plass i nye lokaler
Onsdag 21. august var det formell åpning og feiring av at misjonen har flyttet kontoret sitt opp til det som var den norske skolen på Setela. For min del har jeg nå lenger vei til skoen, til trening og hjem (hvor jeg har spansktimer), så jeg bruker mer tid i bil, men det er jo veldig bra at misjonen kan leie ut de andre lokalene og få en del inntekter. Så er det jo trivelig å dele kontor med min kjekke mann.
Tur til Cusco
24. - 26. august dro Pablo til Cusco i rollen som veileder for nybrotsarbeid, sammen med Emil Solgård som snart flytter dit sammen med familien for å etablere en ny menighet. De møtte kontakter som er ivrige etter å starte opp, men som Pablo sa: Den største utfordringen blir nok at det har vert arbeid der før, som ble lagt ned mye pga konflikter. De konfliktene må ikke få lov til å ta over igjen. Her i Peru kan en nemlig gjøre opp og si at en går videre, men det gjør de ikke, de bærer på negative følelser og overleverer de til sine barn. Vær gjerne med å be om at dette arbeidet må få blomstre.
Familiegudstjeneste
Mens Pablo var i Cusco fikk jeg endelig muligheten til å holde en familiegudstjeneste i kirka vi går i. Ragnhild (misjonærkollega) har samlet bibeltimene fra de to siste barneleirene vi har jobbet med, samt noen familiegudstjenester de har hatt i kirken sin og tilbudt alle kirkene våre en ferdig pakke som er veldig lett å bruke for å gjennomføre gode familiegudstjenester. Jeg valgte ut en jeg har hatt på leir, og kjørte den som en prøvesmak. Den inneholder bibeltekst, dukker, skattekiste, og dialog til refleksjon. De likte det veldig godt, og nå vil de fortsette med familiegudstjenester. Jei! Jonas Pablo var med som forsanger og det var Maria Sol som ledet. Til nå har de "sluppet billig unna" mtp at de er misjonærbarn, men etter litt forhandlinger med Maria Sol, så gikk det fint.
Høstsamling
4. - 6. september var det duket for årets høstsamling. Vi hadde noen travle, men innholdsrike dager. Et av mine høydepunkter var da Atle (misjonærkollega) la frem noe av sin masteravhandling for oss. Den handler om kirken i Bolivia i press mellom NLM og kirkesynoden Missouiri. Bibeltimene med Preben Solvang var et annet høydepunkt. I tillegg til NLM og LM (danskene) sine misjonærer, kom også svenskene fra Chiclayo på besøk og var med oss disse dagene. (Det ble utrolig nok ingen norsken, svensken og dansken vitser denne gangen..) Det var storartet for Jonas. Hans tidligere kompis fulgte med i barnehagen og om ettermiddagen spiste trekløveret Jonas, Erik og Jonas middag sammen hos Bjørsvik.
Ledertrening i Puno
Siste helga i august dro Pablo til Puno for å være med på en ledertreningsdag for ungdommer i kirkene våre. Han ble nok litt overrasket over hvor sprett de ulike foredragsholderne snakket rundt tematikken. Når nesten alt er på et generelt nivå, og det er veldig lite sammenheng i det som blir undervist, er det vanskelig for ungdommene å ta noe lærdom av det. Det er også helt tydelig at ungdommer fra Arequipa eller lenger sør ikke er så lette å få opp på fjellet. Det var nemlig kun ungdommer fra Juliaca og Puno til stede. Det er med andre ord mye forbedringspotensiale til neste gang.
Bryllup i kirken vår
Lørdag 7. september var det bryllup i kirken vår. Maria Sol fikk være brudepike, Jonas Pablo brudesvenn og Pablo og meg fikk ansvaret med å lede vielsen. (Ikke tale eller vie, men lede.) Det var noe som var veldig ukjent for oss, så heldigvis fikk vi manus. Alt som foregikk skulle utbroderes og kommenteres. For eksempel: Her kommer brudgommen med sin far herr Juan De Dios og sin mor fru Isadora, som stolte og lykkelige leverer sin sønn foran Herrens alter. Hans far tar avskjed med en klem, hans mor fester knapphullsblomsten som en siste touch før han treffer sin fremtidige brud. Det var ikke helt vår stil akkurat, men brudeparet var fornøyde.