Åse Thomassen og Nina Martens jobber som helsefagarbeidere på Tangvall Omsorgssenter på langtidsavdelingen. Her har Thomassen jobbet i fem år og Martens i 11 år.
De har kontinuerlig stilt på jobb på julaften både på dag- og kveldsvakter. For Thomassen blir dette først gangen hun jobber på dagtid på julaften.
– Vi som jobber på slike høytider forsaker jo mye med våre egne. Det er en høy pris å betale. Det er tiden hvor alle ønsker å være med sine. Det er en litt sår ting å dra fra de hjemme, men når du først kommer i gang går det fint. Det betyr jo gjerne ekstra mye for beboerne at vi er her og feirer sammen med dem, forklarer Thomassen.
– Nå har jo både jeg og Thomassen stor familie med småbarn, og vi ønsker jo selvfølgelig da å være hjemme med de. Men så er vi begge genuint interesserte i jula. Vi er begge glade for å pynte og rigge til. Til beste evne skape litt hjemmekos, selv om det ikke blir helt det samme, tilføyer Martens.
Ikke alle har et sted å dra
En del av beboerne får feire julen med familie. De blir hentet i drosjer eller av sine kjære, før de kommer tilbake igjen på kvelden. Men noen har ikke den muligheten.
– Mange av de er jo blitt svært gamle. Det er ikke alle her som har familie. Jula er ikke bare en glede. Det kan også være en kjempesorg. Derfor er det viktig at vi som er igjen på slike dager kan ta ekstra godt vare på dem. Vi vil vise dem at vi kan hygge oss, selv om de ikke er hjemme eller har familien her, sier Martens.
– For de som er igjen er det som Martens sier ekstra viktig å ta vare på dem i jula. Men siden noen drar har vi muligheten til å ta ekstra godt vare på de som er igjen. De er ikke så mange, og jula betyr mye for dem, tilføyer Thomassen.
Noen av de ansatte velger også bort, eller feirer ikke jul. Dette gir noe mer fleksibilitet for de som gjør det.
– Jeg tror vi har rundt åtte nasjonaliteter totalt her. Det er derfor veldig hyggelig å kunne jobbe sammen med dem som har mulighet eller et ønske om å ta på seg disse vaktene, noe vi er svært takknemlig for, forteller Thomassen.
Hjemmekos til beste evne
De mener begge det er en fin jobb å ha. Da både for å hjelpe dem i hverdagene, men også for å være en støttespiller.
– Vi er jo tilstede som en type pårørende, selv om vi ikke er det. Vi gjør vårt beste for at de skal ha det bra, påpeker Thomassen.
Om kveldene har de julelys, juletreet står og skinne, og de tenner levende lys.
– Du ser de vandrer rundt i gangene og kjenner på den gode følelsen. De lyser opp av de litt enklere tingene, smiler Thomassen.
– I enden av dagen er jo dette en institusjon. Men vi vil jo at de skal føle seg hjemme. Det å kunne gjøre det litt som man kunne ønsket å ha det selv hjemme går en lang vei, sier Martens, og fortsetter:
– Både jeg og Thomassen er jo veldig glad for å både pynte og å rigge til litt for de som er her. De synes jo det er kjempekoselig å kunne høre på julemusikk. Da synger vi til beste evne med stemmen vi har, noe de synes er kjempegøy.
– Og mange av de som er mye stille til vanlig synger til hjertens lyst, påpeker Åse.
Å glede «fru Hansen»
– Må dere stenge igjen alle følelsene når dere jobber her?
– Det er jo klart når man jobber så mange år i dette yrket finner man en måte å nærme deg beboerne på. Kanskje for deg som utenforstående kan det være vanskelig å tilbringe jula med de som ikke har noe pårørende eller stor glede for jula. Det går nok mer i at du lærer deg hvordan du takler følelsen. Det tar tid å lære seg. Det er ikke en enkel oppgave, men det er en veldig givende oppgave. Det er så utrolig vakkert når du ser at du klarer å glede «fru Hansen». Det gjør noe med deg, forklarer Martens.
– Det er jo en menneskelig ting, det å kunne møte folk i alle mulige situasjoner. Du kommer inn i et nytt rom og ser, «sånn må jeg gjøre det nå, eller sånn må jeg håndtere dette». Man må bare kaste seg rundt, forteller Thomassen.
– Og alle har jo en historie med seg. De er jo ikke bare «den syke mannen som sitter i rullestolen». De har så utrolig mye mer med seg. Svært mange av de som er her har en fortelling om livet sitt. Hvor de ble født, hvem er foreldrene, barn, barnebarn, hvor de har jobbet. Det er jo klart at det er mange triste skjebner også. Men vi får et helt annet bilde av dem enn det du gjør som utenforstående, tilføyer Martens.
– Jeg er glad for å få være her
Gerd Karin Ramsland skal feire årets julaften sammen med familie. Hun velger å bytte litt på feiringen.
– Jeg har tilbrakt noen julaftener her, så har jeg vært hjemme med familien. Det varierer litt. Jeg har fire barn jeg kan feire sammen med, som også er innom og besøker meg, sier Ramsland.
Hun sier at de ansatte tar veldig godt vare på henne i juletiden.
– Vi er med på aktiviteter i julen. Vi tenner julelys og hører på musikk sammen. Det deilig å få litt avbrekk i hverdagen. De behandler meg bra. Jeg er veldig glad for at jeg får være her, nå som jeg ikke kan gå lenger, smiler hun.