– Det har vært mange gravhauger i kommunen, men de fleste er i dag borte. Dette er første gang det blir gjort faglige undersøkelser av noen av dem, sier feltleder Kristine Ledsten.

Sammen har hun og to andre arkeologer fra Kulturhistorisk museum arbeidet på idrettsplassen på Hortemo i en god måned allerede. Der har de lett etter historiske strukturer på det som var antatt å være et bosetningsområde med flere gravhauger.

Gravhauger

Ledsten forteller at gravplassene har vært kjent siden før fotballbanen ble anlagt på 30-tallet. Da fylkeskommunes arkeologer utførte registreringer på overflaten av området fant de spor etter tre gravhauger på området. Dette har arkeologene fra Kulturhistorisk museum senere fått klarhet i.

– Vi har funnet fem fotgrøfter som er anlagt rundt gravhaugene. Vi har derimot ikke funnet noen rester etter selve gravgjemmene i disse strukturene, så de har sannsynligvis blitt fjernet da gravhaugene ble jevnet med jorden, sier Ledsten.

I tillegg til gravhaugene hadde fylkeskommunen funnet flere stolpehull. Stolpehull kan være spor etter bosetninger da stolper var en viktig del av husbyggingen i forhistorisk tid. Stolpehullene på Hortemo har derimot vist seg å sannsynligvis være spor etter nedbrent skog.

– Spor etter trær og stolpehull kan framstå like før de er undersøkt. Ved utgraving av de antatte stolpehullene ser vi at dette kan være spor etter trær, så det er dermed mer sannsynlig at det tidligere har vært skog her som på et tidspunkt har brent ned, forklarer hun.

En nabo til området har fortalt arkeologene at det tidligere har vært furuskog på denne delen av feltet.

Kullproduksjon

På tross av at gravhaugene ikke viste seg å være gi så mange svar som man først hadde antatt, har arkeologene likevel gjort andre, interessante funn.

På et tidlig stadium av undersøkelsene ble det antatt at åtte sirkelformede strukturer på bakken på Hortemo var gravhauger. Videre undersøkelser gjort av arkeologene har vist at det kun gjelder fem av dem.

– Når vi nå har gravd oss gjennom de antatte fotgrøftene tror vi tre av dem er såkalte kullgroper, altså rester etter framstilling av kull fra jernalder eller middelalder. Arbeidsteorien vår er at det på et tidspunkt har vært kullproduksjon i området. Dateringen på disse vil sannsynligvis ikke være de samme som på gravhaugene da det ikke var vanlig å ha bosetting og gravplasser rett ved kullproduksjon. Vi kommer nå til å ta prøver av alle tre gropene med kull for å finne ut om de er samtidige med gravhaugene eller ikke, forteller Ledsten.

– Fylkeskommunen tok ved registreringene prøver av den største av fotgrøftene og denne fikk datering til vikingtid, som er siste del av jernalderen, forteller hun videre.

Teorier

Det er også slik at selv om det ikke ble funnet rester etter menneskebein i gravhaugene, vil strukturene likevel kunne fortelle noe om hvordan fortiden var på Hortemo.

– Vi har funnet betydelige spor etter kull i fotgrøftene rundt gravhaugene. Når vi har fått undersøkt det nærmere kan det kanskje fortelle oss noe om ritualene rundt gravferden. Vi antar at man etablerte fotgrøfter for at gravene skulle bli mer fremtredende i terrenget, men kanskje har de også brent noe i grøftene under begravelsen? Det finnes mange ulike teorier for hvorfor vi har funnet kull i grøftene, men vi må ta prøver og datere det før man vet noe mer om akkurat disse kullsporene, sier Ledsten.

Må undersøkes

Arkeologene har satt av tid til å arbeide på Hortemo fram til 27. oktober. Mye av det resterende arbeidet vil bestå av dokumentering, både ved bilde- og prøvetaking av området.

– Det kan hende vi blir ferdige litt før tiden, men man vet aldri. Plutselig dukker det opp noe uforutsett. Når vi er ferdige med utgravingen må alle prøvene vi har tatt sendes til et laboratorium for å undersøkes før vi får endelig svar på alle funnene som har blitt gjort her på Hortemo, avslutter Ledsten.