Rapporten ble bestilt oktober 2015 av kommunen med oppdrag om å se på på hvordan samarbeidet fungerer mellom enheter i kommunen i arbeidet for barn og unge. Fredag 4. november leverte revisjonen sine konklusjoner. Revisjonen har tatt for seg en rekke enheter i kommunen som arbeider med barn og unge (se faktaboks). Med utgangspunkt i flere enkeltsaker har de forsøkt å finne generelle trekk i hvordan arbeidet fungerer. Konklusjonen er at «det ikke har vært etablert god og helhetlig samhandling mellom kommunens tjenester for barn og unge». Revisjonen skriver at dette kan ha ført til at barn og unge ikke har fått hjelpen de trenger og/eller nok hjelp til rett tid. De påpeker samtidig at det er satt i gang mye bra arbeid.

Særlig skolene føler de blir stående alene med mange problemstillinger. Det er de som tross alt har mest kontakt med barna i det daglige. Flere trekker frem taushetsplikten som et problem, fordi den tolkes ulikt. De går gjennom hvordan denne virker i hver enhet. I rapporten fremheves blant annet at barnevernet har adgang til å gi informasjon videre når det er nødvendig, men at de må vurdere dette fra gang til gang selv.

Gammelt problem

Revisjonen konkluderer med at det er en manglende tradisjon for å samarbeide på tvers av enheter i saker som angår barn og unge. Det er altså ikke noe som har oppstått de siste årene, skylden skal fordeles mellom folk som jobber i dag – og tidligere. I rapporten henviser revisjonen til en rapport fra 2008 som så på barnevern-, helse-, og sosialtjenester i Søgne kommune. Den konkluderte med to avvik:

1) Kommunen sikrer ikke at de ansatte i helsetjenesten har nødvendig kunnskap om barneverntjenestens arbeid/ tiltak.

2): Kommunen sikrer ikke samarbeidet mellom helse-, sosial- og barneverntjenesten ved at tverrfaglig samarbeid evalueres.

I rapporten som ble klar fredag står det videre: «Tilsynet viste at kommunen ikke hadde utarbeidet skriftlig rutine for samarbeid mellom de tre deltjenestene. Det kom frem av intervjuene at ansatte savnet rutiner for det tverrfaglige samarbeidet. Det var heller ikke rutiner eller praksis for hvordan tjenestene rapporterte om erfaringer med samarbeid til kommunens ledelse, og det var ikke kjent om det systematisk ble foretatt evaluering av det tverrfaglige samarbeidet i kommunen.

Funnene

Funnene i rapporten oppsummeres slik, i revisjonens egne formuleringer:

• De ansatte opplever ikke at det har vært tilstrekkelig fokus på tverrfaglig samarbeid i Søgne. Det tverrfaglige - og tverretatlige samarbeidet har blitt fremhevet i flere kommunale planer, men har av ulike årsaker ikke fungert godt nok i praksis.

• Som følge av manglende fokus og tradisjon for samarbeid på tvers av fag- og ansvarsområder, opplever noen instanser at de ikke har tilstrekkelig kjennskap til mulige samarbeidspartnere i kommunen. Dette gjelder både med hensyn til hvilke virkemidler/verktøy aktørene har tilgjengelig, men også hvilke rammer det arbeides innenfor.

• Taushetsplikten oppleves som en begrensning for å få til et effektivt samarbeid om barn og unge. Det er ulike forståelser av taushetsplikten – både mellom instanser, men også internt i enkelte enheter.

• Samarbeidet med barneverntjenesten beskrives av flere instanser som krevende. Dette er tett koblet opp mot taushetsplikten, men kommunikasjonen med barnevernet og barneverntjenestens tilstedeværelse er også av betydning. Barneverntjenesten kan på sin side oppleve at andre instanser ikke har tilstrekkelig tillit til barnevernet.

• Skolene i Søgne fremhever spesielt det manglende samarbeidet om barn og unge. Det er skolene som møter barna i det daglige og de ansatte gir utrykk for at mye må håndteres av skolen. Skolene opplever ofte at de ikke får tilstrekkelig bistand fra hjelpeapparatet rundt i kommunen.

• Det har vært for lite samhandling innenfor helse- og omsorgssektoren. Det har vært lite samarbeid mellom enhetene, men også internt i større enheter fremgår det at samarbeidet ikke har vært godt nok.

Får skryt også

Revisjonen gir kommunes ledelse skryt for tiltak som er satt i verk fra 2015 for å bedre forholdene. Herunder ligger ansettelse av elevombud og tverrfaglige team på hver skole som kom på plass fra skolestart i år. Men de gir konkrete råd på veien:

• Det må legges til rette for en god samhandlingskultur. Dette må forankres i ledelsen og spres nedover. Ledelsen må vise at samhandling er viktig.

• Det må lages tydelige målsettinger for samarbeid kombinert med tydelige planer og rutiner for hvordan dette skal skje.

• Alle ansatte må ha kjennskap til de samarbeidsmuligheter som finnes, både virkemidler og tiltak samt ressurser hver enhet har tilgjengelig. De foreslår en felles fagdag på temaet.

• Oppmerksomheten bør være mot praktiske løsninger som fremmer samarbeid. Her trekkes de tverrfaglige teamene frem som gode eksempler.

• Alle ansatte må vite hvilke muligheter og begrensninger taushetsplikt gir for samarbeid mellom tjenestene.