Equinor faller videre etter at oljeselskapet onsdag hadde verste børsdag siden mars 2020. Oslo Børs faller markert for andre dag på rad.

Equinor-aksjen falt nesten 8 prosent på Oslo Børs onsdag. Etter handelsstart torsdag faller aksjen ytterligere 2,6 prosent.

Hovedindeksen er ned 0,8 prosent til 1237 poeng etter en times handel.

Det nest største oljeselskapet i Nordsjøen, Aker BP, som la fram sin kvartalsrapport torsdag, faller 2,3 prosent.

Også flere andre større selskap på Oslo Børs la fram sine kvartalsresultater for fjerde kvartal i 2023 torsdag. Aker Solutions leverte gode tall og hyggelige markedsutsikter, men faller 4,3 prosent den første timen.

Elkem leverte svake tall og faller 1 prosent. Også XXL la fram svake tall og Oslo Børs svarte med et kursfall på 14 prosent.

Dagligvaregiganten Orkla leverte et godt resultat i fjerde kvartal og økte omsetningen for 2023 som helhet med 16 prosent. Børsen reagerte likevel med et kursfall på 4,9 prosent.

Et fat nordsjøolje ble onsdag formiddag omsatt for rundt 79,2 dollar fatet, en vekt på 40 cent siden onsdag ettermiddag.

NTB

Kraftig regn og vind på Sør- og Østlandet: – Kjør forsiktig

Det har samlet seg store vannmengder flere steder i Oslo fredag morgen. Foto: Lise Åserud / NTB
Store mengder nedbør har ført til gult farevarsel. Foto: Lise Åserud / NTB

Det er sendt ut gult farevarsel for flom på Sør- og Østlandet fredag, som følge av mye regn og smeltevann. I Oslo oppfordres folk til å kjøre forsiktig.

Flomvarselet gjelder lavtliggende områder i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus på fredag. Regnet vil fortsette utover dagen, sier meteorolog Espen Biseth Granan til NRK.

– Det blir nok mest nedbør i Agder, Telemark og på vestsiden av Oslofjorden. I de ytre delene der kan det antakelig komme 30–50 millimeter regn, sier han.

NVE har advart om at dette kan føre til overvann og lokale oversvømmelser.

– Det skal regne mye natt til fredag, i tillegg vil det være snøsmelting. Det vil gi økende vannføring i elver og bekker som kan gi lokale oversvømmelser, sa Elise Trondsen, vakthavende hos flomvarslingen i NVE, i en pressemelding torsdag.

Rensket avløp

Bymiljøetaten i Oslo sier til NRK at de har vært ute på kjente problemområder i Oslo og ryddet opp og rensket avløp. De advarer om at det kan bli vanskelige kjøreforhold der vannet samler seg opp.

– Vi oppfordrer alle bilister til å kjøre forsiktig og ta seg god tid i dag, sier avdelingsleder Marianne Haug for vei og gate.

Natt til lørdag minker flomfaren igjen.

Ber vinterferiebilister passe seg

For mange markerer fredag starten på vinterferien – eller begynnelsen på siste helg i vinterferien. Det ligger dermed an til en stor utfartsdag.

Vegvesenet ber bilistene være ekstra oppmerksomme.

– Vinterveier er utfordrende å kjøre på. Det krever mye oppmerksomhet og god planlegging fra deg som sjåfør. Denne vinterferien må du være ekstra skjerpet, sier direktør Guro Ranes for trafikksikkerhet ved Statens vegvesen til TV 2.

– Jeg ville ikke brukt fredagen som reisedag. Det blir nok bedre kjøreforhold lørdag og søndag, lyder oppfordringen fra meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt. .

NTB

Grepet strammes om de gjenværende røykerne

Et stadig sjeldnere syn. Og sjeldnere skal det bli om helseministeren får viljen sin. Foto: Frank May / NTB Foto: Foto: Frank May / NTB

Det kan bli vanskeligere å få kjøpt sigaretter, og flere skal skremmes fra å tenne den første røyken.

Selv om andelen som røyker daglig er halvert de siste ti årene, er det fortsatt om lag 320.000 personer, eller sju prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år, som røyker daglig, viser tall fra Helsedirektoratet. I Oslo og Akershus røyker kun fem prosent, i Finnmark røyker 12 prosent.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) mener dette er altfor mange. Som helseminister har hun et overordnet mål: En tobakksfri generasjon, skriver Vårt Land.

Derfor ønsker hun en rekke nye forbud, tiltak og kampanjer utredet i vinter og vår, viser Helsedepartementets tildelingsbrev til Helsedirektoratet for 2024:

Målet er å redusere tilgangen til tobakks- og nikotinvarer. Sigaretter og andre tobakksvarer skal utstyres med nye advarsler. E-sigaretter til engangsbruk skal forbys og reklame for tobakks- og nikotinprodukter på internett og i sosiale medier skal begrenses.

– Departementet jobber for tiden med nye forslag til endringer i tobakksskadeloven, og disse vil etter planen sendes på høring i løpet av våren 2024. Dette gjelder først og fremst forbud mot nettsalg og utvidelser av røykeforbudet, melder Kjerkol og skriver at hun håper å kunne legge fram en lovproposisjon for Stortinget i løpet av året.

NTB

Avviklingen av Norges siste kullgruve blir en kostbar affære

Gruve 7 ligger i Adventdalen utenfor Longyearbyen. Neste sommer tas det siste kullet ut, og da er det slutt. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Foto: Heiko Junge / NTB

Det vil koste minst 200 millioner å avvikle Gruve 7, Store Norskes siste kullgruve i drift på Svalbard.

Gruven har vært i drift siden 1976, og Store Norske planlegger å bruke rundt 200 millioner kroner på å rydde opp i Gruve 7, når Norges siste kullgruve avsluttes, melder Svalbardposten.

– Dette er kostnader knyttet til arbeid i gruven, daganlegget på Breinosa og kullageret på Hotellneset, sier prosjektdirektør og gruvesjef Gudmund Løvli i Store Norske til avisen.

Kostnadsoverskaget er foreløpig og Store Norske er oppmerksom på at det kan komme overraskelser etter mer enn 50 års drift. Det siste kullet skal tas ut sommeren 2025 og da starter en omfattende ryddeoperasjon. Planen er at mange av dagens gruvearbeidere skal delta i ryddearbeidet. Går alt etter planen, skal oppryddingen inne i fjellet ta et år.

Mye av bygningsmassen utenfor gruven skal bli stående for fremtiden, som et teknisk-industrielt kulturminne.

NTB

Mye regn ventet i Sør-Norge – anbefaler å åpne sluk og stikkrenner

Fredag skal det regne en del, både på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Torsdag og fredag er det ventet mye regn i Sør-Norge, som kan føre til lokal flom enkelte steder. NVE ber folk ta forholdsregler.

Det er sendt ut flomvarsel på gult nivå for områder fra Agder til Oslo og Akershus. Det betyr moderat fare, og da ventes forholdsvis små skader. Natt til lørdag minker faren igjen, ifølge Varsom.no.

– Hvis man bor et sted man bruker å få vann i kjelleren, kan det være lurt å bruke torsdagen for å gjøre tiltak, sier Elise Trondsen, vakthavende hos flomvarslingen i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), til VG.

Sjekk stikkrenner og sluk

I NVEs varsel står det at det kan bli lokale oversvømmelser og overvann i tettbygde områder. Trondsen oppfordrer derfor alle å ta en tur rundt husene og se til at stikkrenner og sluk er åpne.

I tillegg anbefaler hun folk å fjerne verdier fra utsatte områder nær elver og bekker.

– Det skal regne mye natt til fredag, i tillegg vil det være snøsmelting. Det vil gi økende vannføring i elver og bekker som kan gi lokale oversvømmelse, sier Trondsen i en pressemelding.

Flomvarselet gjelder fra området rundt Lillesand og nordøstover i Agder, sørøst i Telemark og Buskerud, vest av Vestfold, Oslo og store deler av Akershus.

Mellom 30 og 50 millimeter regn

Det skal også regne mye i områder sør for Stad på Vestlandet og Sørlandet, og ifølge Meteorologisk institutt kan det komme mellom 30 og 50 millimeter med regn.

I tillegg til mye regn skal det også blåse kraftig i enkelte områder, opplyser statsmeteorolog Marit Berger i Meteorologisk institutt.

– Det vil bli vindkast på 25 og opp mot 30 meter per sekund i deler av Vestfold og Østfold. Bor du i de områdene ville jeg sikret løse gjenstander, sier hun til VG.

Høy vannstand

Meteorologisk institutt også har sendt ut gult farevarsel for høy vannstand og høye bølger i Oslofjorden, kysten av Vestfold og Telemark og kysten av Agder.

– Det går dermed mot et vått døgn i denne delen av landet, sier Trondsen.

NTB

Norges Bank: Rundt 35.000 husholdninger kan ha betalingsproblemer med dagens rentenivå

Gang på gang har sentralbanksjef Ida Wolden Bache gått på talerstolen og kunngjort nye renteøkninger. Bankens egne beregninger viser at rundt 35.000 husholdninger kan ha trøbbel med å gjøre opp for seg med det rentenivået vi har i dag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

I midten av februar slo den siste renteøkningen nådeløst inn i folks økonomi. Rundt 35.000 låntakere kan ha trøbbel med å gjøre opp for seg, ifølge Norges Bank.

Hvis opp mot 2 prosent av norske husholdninger får betalingsproblemer, slik Norges Bank skisserer i sin siste rapport om finansiell stabilitet i fjor høst, tilsvarer det rundt 35.000 husholdninger.

– Vi har hevet renta mye de siste årene. Mange har fått en strammere økonomi, og for noen er det vanskelig å få endene til å møtes. Men prisveksten er fortsatt for høy, sier visesentralbanksjef Pål Longva til NTB.

– Høy og variabel prisvekst har store kostnader for samfunnet og rammer særlig dem med lave inntekter og lite å gå på. Vår jobb er å få prisveksten ned. Hever vi renta for lite, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt, sier han.

Etter et rentekjør som savner sidestykke i vår tid – med 14 renteøkninger på rundt to og et halvt år – er styringsrenta nå satt til 4,5 prosent.

Det tilsier en gjennomsnittlig boliglånsrente på 5,7 prosent, ifølge sentralbankens beregninger. Og siden bankene har en varslingsfrist på åtte uker, vil desemberøkningen først ha fått full effekt på folks økonomi i disse dager.

Der kommer den trolig til å bli liggende til langt ut i andre halvår.

Den siste dråpen

– Går det slik vi nå tror, vil det ikke være behov for flere renteøkninger, understreket sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun holdt sin årstale til Norges Banks representantskap og inviterte gjester i forrige uke.

For mange var imidlertid den siste og svært overraskende renteøkningen i desember dråpen som fikk begeret til å renne over. Nesten 2 prosent av norske husholdninger med boliggjeld vil kunne få betalingsproblemer når boliglånsrenta når 5,7 prosent.

Det tilsvarer rundt 35.000 husholdninger – basert på at det er omtrent 1,75 millioner husholdninger som eier bolig. En husholdning kan bestå av flere personer. Norges Bank har ikke et nøyaktig anslag på hvor mange personer som tilhører denne gruppen.

– Med betalingsproblemer mener vi husholdninger som kan få problemer med å dekke rentekostnader og såkalte normale utgifter med sin løpende inntekt og noe bruk av sparemidler, sier Longva.

Der er samlet boliggjeld ved utgangen av 2021 lagt til grunn. Analysen viser at de fleste av husholdningene som kan få betalingsproblemer, er i lavinntektsgrupper. Ved rentenivåer over 5 prosent øker imidlertid også faren for mislighold i de øverste inntektsgruppene

– Husholdninger med høy gjeld og lite å gå på vil merke renteøkningene mest. For noen vil dette bli krevende, men de fleste husholdningene har økonomi til å håndtere økte renteutgifter, understreker Longva.

Totalt 125 milliarder

Husholdningene som kan få betalingsproblemer, har til sammen over 125 milliarder kroner i boliggjeld – tilsvarende 4 prosent av samlet boliggjeld i det norske markedet.

– Det er tydelige og kvalifiserte stemmer i debatten som mener norsk pengepolitikk ikke har hatt spesielt effekt på inflasjonen, siden hoveddelen av den skyldes forhold utenfor landets grenser, og at sentralbankens renteøkninger derfor rammer folk unødig hardt. Har Norges Bank skapt flere titusen uskyldige ofre for en feilslått pengepolitikk?

– Den høye prisveksten ble utløst av et utenlandsk kostnadssjokk. Prisene på blant annet metaller og energi økte kraftig, ikke minst etter Russlands fullskalainvasjon i Ukraina. Gradvis spredte prisoppgangen seg til prisene på en rekke andre varer og tjenester. Vi kan ikke påvirke prisene i utlandet, men vi kan påvirke ringvirkningene til prisene her hjemme, sier Longva.

Han fastslår at hadde det ikke vært for rentehevingene, ville prisveksten vært enda høyere, for økte renter har virket innstrammende på økonomien og redusert presset.

– Det demper prisveksten. Hadde vi ikke hevet renten, kunne dessuten kronen svekket seg mye, sier han.

LO sterkt kritisk

LO har gjennom perioden med raskt stigende renter vært svært kritisk til renteøkningene som har hatt sin begrunnelse i kampen mot en inflasjon som i hovedsak kom utenfra. Sjeføkonom Roger Bjørnstad understreker at LO er enig i at renta skal opp når det går godt i økonomien, som 2021, og organisasjonen kritiserer heller ikke renteøkninger som har til hensikt å stimulere den norske krona.

– Men renteøkninger som kommer følge av et kostnadssjokk utenfra, var det LO kritiserte i 2022. Det er i stor grad et politisk valg om man ønsker å ramme husholdningene dobbelt – først gjennom inflasjonen i tillegg til renteøkningene med denne begrunnelsen, sa Bjørnstad på et presseminar i forrige uke.

Han la fram beregninger som han mener beviser at norske boliglånshavere har blitt mye hardere rammet av renteøkningene enn folk i andre europeiske land. Og det til tross for at inflasjonsutviklingen og renteutviklingen har vært nokså lik.

Mens renteøkningene fikk inflasjonen ned 0,9 prosentpoeng, ble husholdningenes realdisponible inntekt redusert med 3,4 prosent.

– Hvis vi ser på norske husholdningers renteutgifter i forhold til andre land, så ligger vi skyhøyt over. Og norske husholdningers renteeksponering er på et helt annet nivå enn alle andre, sa Bjørnstad.

NTB

Tibber og Lyse øker prisene fra april

Ifølge Tibber vil endringene bety maks 23 kroner dyrere strømregning per måned for en bolig med 16.000 kilowattimer årlig forbruk. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Strømleverandørene Tibber og Lyse varsler økning i strømprisene fra 1. april.

– Vi øker påslaget fordi vi har økte handelskostnader. Det er nødvendig for å sikre at vi ikke taper penger, sier kommunikasjonssjef Gaute Haaversen-Westhassel i Tibber til E24.

Påslaget økes fra maks 2 øre per kilowattime til maks 2,95 øre. Samtidig går månedsavgiften opp fra 39 kroner til 49 kroner, skriver Tibber i en melding til kundene.

Ifølge Tibber vil endringene bety maks 23 kroner dyrere strømregning per måned for en bolig med 16.000 kilowattimer årlig forbruk. Det betyr at man må betale opptil 276 kroner mer for strømmen i året, uavhengig av strømprisen.

Selskapet understreker i meldingen at det fortsatt ikke skal tjene penger på kundenes strømforbruk.

– Påslaget går til å dekke lovpålagte elsertifikater, kredittkostnader og øvrige handelskostnader.

Strømselskapet Lyse øker også prisene, skriver Stavanger Aftenblad.

Regningen blir i gjennomsnitt 23 kroner dyrere per måned for en vanlig kunde. Økte renteutgifter er forklaringen også hos Lyse.

NTB

Dette skjer i dag

Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB
Foto: Peter Dejong / AP / NTB Foto: Foto: Peter Dejong / AP / NTB
Foto: Henning Bagger / NTB Foto: Foto: Henning Bagger / NTB
Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB
Foto: Intuitive Machines / AP / NTB Foto: Foto: Intuitive Machines / AP / NTB

Dette er blant de ventede hendelsene torsdag 22. februar.

Norges Bank med anslag om prisstigningen

Norges Bank kommer med sin forventningsundersøkelse for første kvartal som forteller hva forventningene til prisvekst, reallønnsvekst, årslønnsvekst og lønnsomhet er i det kommende året.

Norges Bank gjennomfører denne undersøkelsen fire ganger i årlig blant økonomer i finansnæringen og akademia, partene i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger.

Norges Bank retter pengepolitikken inn mot et mål om lav og stabil inflasjon, og de legger til grunn at forventninger til prisutviklingen har betydning for den faktiske prisutviklingen.

Palestinas naboland på talerstolen i FN-domstolen

Libanon og Jordan, som begge grenser til den okkuperte Vestbredden, er blant landene som skal på talerstolen i FN-domstolen i Haag for å diskutere Israels okkupasjon av Palestina. Mandag begynte runden med rettslige høringer som omhandler de juridiske konsekvensene av Israels politikk og praksis i de okkuperte palestinske områdene, inkludert Øst-Jerusalem. Senere på dagen er det også et møte i FNs sikkerhetsråd om situasjonen på Gazastripen, der krigen har herjet i over fire måneder.

Danmark tar opp Ukraina-støtten

Danmarks statsminister Mette Frederiksen og forsvarsminister Troels Lund Poulsen holder pressekonferanse om støtten til Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. I helgen sa Frederiksen at toårsdagen for Russlands invasjon i februar 2022, førstkommende lørdag, bør markeres ved at Vesten gir flere våpen til Ukraina.

NM i langrenn går av stabelen på Beitostølen

Selv om flere av langrennsløperne som gikk langrennsverdenscupen i Nord-Amerika står over NM-løpet denne gang, stiller blant annet langrennsstjernen Johannes Høsflot Klæbo til start når det skal gås 10 kilometer i fri teknikk. I tillegg gjør Helene Marie Fossesholm et etterlengtet comeback. NM blir hennes første konkurranserenn på ett år.

Privat månelanding

Månelanderen Odysseus skal etter planen lande på månen. Det er det andre forsøket på å gjennomføre en månelanding i privat regi etter at et forsøk tidligere i år slo feil. Odysseus er en ubemannet månelander av typen Nova-C, utviklet av det Houston-baserte selskapet Intuitive Machines. Den ble skutt opp fra Kennedy Space Center med en Falcon 9-rakett fra SpaceX 15. februar. Månelanderen er den første amerikanerne sender siden Apollo-programmet på 1970-tallet. Nasa håper at oppdraget kan bli startskuddet for en langvarig base på månen.

NTB

Hemmelige opplysninger om statsministeren havnet på avveie

En detaljert plan for sikkerheten til statsminister Jonas Gahr Støre havnet på avveie og ble mandag funnet på gata i Trondheim. Politiet sier saken er svært uheldig. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

En detaljert plan for sikkerheten til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under et besøk i Røros havnet på avveie. Mandag ble det funnet på gata i Trondheim.

Ifølge NRK sto det mer enn ti sider utfyllende informasjon om trusselvurderinger, livvakter og detaljert program for statsministerens program på Røros 20. februar.

Dokumentene beskriver blant annet detaljert hvordan besøket gjennomføres og hvor statsministeren befinner seg minutt for minutt, ifølge rikskringkasteren.

I tillegg står det hvilken type bil statsministeren kjører, nummeret på bilen og hvem som kjører den, fullt navn og nummer til livvaktene fra PST og hvordan stedene Støre befant seg på, ble sikret.

Politiet sier det er svært uheldig at dette dokumentet havnet på gata i Trondheim.

– Dette er informasjon som politiet ønsker å holde for seg selv, og det er uheldig at dette kom ut, sier stabssjef Geir Arne Sjøhagen i Trøndelag politidistrikt til NRK.

Han sier politiet nå vil undersøke hva som har skjedd.

– Det vil være naturlig å ta en runde med de som er involvert i opplegget først og fremst, sier Sjøhagen.

Konstituert kommunikasjonssjef Anne Nordskog ved Statsministerens kontor sier til NTB at de ikke vil kommentere saken, og at de viser til politiet.

NTB

Nå er vi over 5,5 millioner i Norge

I løpet av fjoråret rundet vi 5,5 millioner innbyggere i Norge. Illustrasjonsfoto: Javad Parsa / NTB Foto: Illustrasjonsfoto: Javad Parsa / NTB

I løpet av 2023 økte folketallet med 61.219 personer i Norge, ifølge SSB. Ukrainske flyktninger bidro sterkt til veksten for andre år på rad.

Ved utgangen av fjoråret var tallet på den norske befolkningen 5.550.200, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Folketallet økte med 61.219 i løpet av året, noe som er en svak nedgang fra året før. I 2022 økte folketallet med 63.700 personer, noe som var den høyeste befolkningsveksten på over ti år.

Ukrainske flyktninger bidro sterkt til veksten i folketallet i fjor, ifølge SSB. Det totale antallet innvandringer i fjor var 86.600, et tall som kun har vært høyere i 2022. Av disse var 33.000 ukrainske statsborgere.

På to år har tallet på ukrainske statsborgere i Norge økt fra 3600 til 65.800.

– Dermed er ukrainere den nest største gruppen utenlandske statsborgere i landet. Til sammenligning er det 111.100 polske statsborgere, mens 48.900 litauere utgjør den tredje største gruppen, sier seniorrådgiver Magnus Haug i SSB.

13,7 prosent av ukrainerne bor i Oslo og Akershus, mens 15,4 prosent bor i de tre nordnorske fylkene. For resten av den norske befolkningen er tallet 26,2 prosent i Oslo og Akershus og 8,7 prosent i Nord-Norge.

– Dermed har ukrainere også bidratt til en betydelig folkevekst i Nord-Norge, hvor en økning i innvandring har gitt den høyeste folkeveksten siden 1970 i Nordland, 1986 i Finnmark og 2016 i Troms, med de fylkesgrensene som gjelder fra 1. januar 2024, skriver SSB.

NTB

Nordmenn grensehandlet for 9,3 milliarder i fjor

Nordmenn legger igjen klart mest penger i området rundt Strömstad, inkludert Nordby og Svinesund. Arkivfoto: Audun Braastad / NTB Foto: Arkivfoto: Audun Braastad / NTB

Nordmenn grensehandlet for 9,3 milliarder kroner i 2023. Vi dro på 4,7 millioner dagsturer over grensen, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Av pengene som gikk til grensehandel, ble nesten 8 milliarder kroner brukt i Sverige.

– De fleste tenker naturlig nok på Sverige når de hører ordet grensehandel. Det er området rundt Strömstad med Nordby og Svinesund som er den soleklare ener som reisemål for grensehandlende nordmenn. Her la vi igjen nesten 5,1 milliarder kroner i fjor, og dette tilsvarte 54 prosent av all grensehandel, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i SSB.

På andreplass kommer Charlottenberg, med nesten 15 prosent av grensehandelen.

Ifølge tallene handlet vi for 1981 kroner på hver tur over grensen.

Brus og mineralvann

I 2023 handlet nordmenn på dagsturer i utlandet brus og mineralvann, godteri, alkohol, snus og tobakk for nesten 3,4 milliarder.

– Brus og mineralvann er populære varer for nordmenn på grensehandel. Brus og mineralvann utgjorde 6,8 prosent av det vi grensehandlet. Sjokolade og godteri utgjorde 4,6 prosent, sier Henriksen.

Nordmenn brukte nesten 1,3 milliarder kroner på alkohol når de grensehandlet i fjor. Vin og brennevin utgjorde 7,9 prosent av grensehandelen, mens alkoholholdig øl og sider utgjorde 5,7 prosent.

Tobakk

Det ble handlet snus og tobakk for omtrent 1 milliard kroner. Litt over halvparten ble brukt på snus og den resterende halvparten ble brukt på sigaretter og tobakk.

8,7 prosent av grensehandelen i fjor ble brukt på kafeer og restauranter.

Fra 1. januar 2023 endret SSB metode for å samle inn data til grensehandelsundersøkelsen. Det betyr at tall som er publisert fra og med 2023, ikke lenger er direkte sammenlignbare med tall som ble publisert før årsskiftet.

Kristian van Pelt

Stakk fra politiet og krasjet i en traktor

Natt til onsdag skulle politiet stoppe en bil for undersøkelse langs Audnedalsveien.

- Bilfører gjorde et forsøk på å stikke fra politiet, men var uheldig å kjøre i en traktor idet bilen skulle akselerere, opplyser Politiet i Agder.

Det meldes videre om at vedkommende ikke skal ha kommet til skade, og det skal være snakk om mindre materielle skader etter hendelsen.

- Fører har ikke gyldig førerkort, og mistenkes for å kjøre i ruset tilstand, legger politiet til.

Vedkommende ble like over midnatt sendt legevakt for blodprøve.

Politiet oppretter sak.

NTB

Dette skjer i dag

Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB Foto: Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB
Foto: Geir Olsen / NTB Foto: Foto: Geir Olsen / NTB
Foto: Paul Kleiven / NTB Foto: Foto: Paul Kleiven / NTB
Foto: Peter Dejong / AP / NTB Foto: Foto: Peter Dejong / AP / NTB
Foto: Eraldo Peres / AP / NTB Foto: Foto: Eraldo Peres / AP / NTB
Foto: Jae C. Hong / AP / NTB Foto: Foto: Jae C. Hong / AP / NTB

Dette er blant de ventede hendelsene i dag, onsdag 21. februar.

Assanges ankesak avsluttes

Andre og siste dag av Julian Assanges ankesak før en eventuell utlevering til USA, går av stabelen i High Court i London i dag. Hvis Assange får medhold, får han en ny mulighet til å legge fram saken sin i en domstol i London. Men om han taper, har han brukt opp alle ankemuligheter i det britiske rettssystemet. En utleveringsprosess til USA er i så fall ventet å starte.

Myndighetene i USA har bedt om å få Assange utlevert så han kan stilles for retten for spionasje og datatyveri. I ytterste konsekvens risikerer han 175 år i fengsel. Assange var selv ikke til stede i rettssalen i går, fordi han var for syk til å møte, ifølge advokaten Edward Fitzgerald. Han argumenterte or at Assange utøvde journalistikk da nettstedet Wikileaks i sin tid publiserte store mengder hemmelige dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

Kong Harald fyller 87 år

Europas eldste monark, Kong Harald, har bursdag onsdag, og han feirer muligens i utlandet. Det blir en privat feiring, opplyser Slottet til NTB.

Kongehuset kunne mandag melde at kongen er på en privat tur til utlandet i neste uke, men turen kan ha startet før. Dermed kan det tenkes at han feirer dagen i utlandet, noe han har gjort flere ganger før. Kong Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum og er med sine 87 år den eldste monarken i Europa.

Regjeringen varsler nasjonalt løft for norske kirker

Regjeringen lanserer en plan for å ta vare på viktige kulturhistoriske kirker i Norge de neste 20–30 årene. I underkant av 100 kirker kan få et ansiktsløft.

Barne- og familieministeren og finansministeren lanserer planen under pressekonferanse på Erkebispegården i Trondheim i Trondheim i dag.

Pengene til bevaring og oppussing skal hentes fra utbyttet til Opplysningsvesenets fond og årets tilleggsbevilgning fra statsbudsjettet. Fondet skal bidra med rundt 10 milliarder kroner de kommende årene.

Palestina-behandling i FN-domstolen

FN-domstolen (ICJ) fortsetter sin åpne høring om de juridiske konsekvensene av Israels politikk og praksis i de okkuperte palestinske områdene. USA, Russland, Egypt og Frankrike er blant landene som holder innlegg i dag.

Behandlingen er et resultat av at FNs hovedforsamling i 2022 ba ICJ om en rådgivende vurdering av de juridiske konsekvensene av Israels okkupasjon, som har pågått siden 1967. Denne vurderingen er ikke knyttet til anklagen om at Israel begår folkemord på Gazastripen. Folkemordsaken behandles også i ICJ.

Utenriksministermøte i G20

Det avholdes utenriksministermøte i G20-gruppen i dag. Møtet holdes i Brasil, som for tiden har formannskapet i G20. Møtet fortsetter i morgen. Ministrene bruker møtet til å forberede et G20-toppmøte som er planlagt til november.

USAs utenriksminister Antony Blinken ankom Brasil i natt norsk tid. Også Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skal delta på møtet. Under besøket i Brasil skal Blinken møte landets president Luiz Inacio Lula da Silva, som denne uken har havnet i en diplomatisk strid med Israel etter å ha sammenlignet offensiven mot Hamas med nazistenes holocaust.

Rettssak etter skyteulykken på Baldwins film

Rettssaken mot Hannah Gutierrez-Reed, som hadde ansvar for våpnene på Alec Baldwins innspilling av filmen «Rust», starter i dag. Baldwin selv er tiltalt for uaktsomt drap etter at han avfyrte et skudd på filmsettet som drepte filmfotografen Halyna Hutchins. Saken mot Gutierrez-Reed skal pågå fram til 6. mars.

NTB

Flere norske bedrifter peker på EU som viktigste pådriver for grønt skifte

Stadig flere norske bedrifter får øynene opp for hvor viktig EU er for det grønne skiftet, ifølge administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge (t.h.). Her lanserer han en eksportsatsing sammen med daglig lede Sjur Bratland i Norwegian Energy Partners. Foto: Hanna Johre / NTB Foto: Foto: Hanna Johre / NTB

Flere enn én av tre norske bedrifter mener EU er den viktigste pådriveren for det grønne skiftet. Tallet har økt markant på ett år.

Fra 2022 til 2023 har andelen bedrifter som peker på EU som en grønn pådriver, økt fra 23 til 34 prosent, viser en fersk undersøkelse som Verian (tidligere Kantar) har gjort for Innovasjon Norge.

– Det har skjedd en markant endring det siste året. Det forteller oss to ting: Norske bedriftsledere opplever at EU stiller strengere krav til grønn omstilling. Men de opplever også at EU skaper nye muligheter, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge til NTB.

– Det sier noe om hvor viktig Europa er for norske bedrifter, også når det gjelder grønn industri, sier han.

Størst blant de største

1189 bedrifter har svart på undersøkelsen.

Andelen bedrifter som er positive til EU, er størst blant virksomheter med 50 millioner kroner eller mer i omsetning. Her mener fire av ti bedrifter, 40 prosent, at EU er den viktigste pådriveren.

Nesten like mange, 33 prosent, mener at Enova er en pådriver for et grønt skifte. Derimot havner NHO langt nede på lista. Bare 8 prosent av bedriftene mener NHO er en viktig pådriver, mot 9 prosent i 2022.

– Dette er veldige interessante funn, som gjør det desto viktigere at norske politikere videreutvikler det grønne partnerskapet med EU, sier Haugli, som peker på at Norge og EU blant annet har inngått en avtale om en Grønn allianse.

I tillegg har Norge også inngått flere bilaterale avtaler med europeiske land, blant annet en hydrogenavtale med Tyskland.

Grønn industri

De siste årene har EU vedtatt en rekke nye lover som skal bidra til å dreie blant annet industrien i mer klimavennlig retning.

EU-kommisjonen og EU-parlamentet ble nylig enige om en lov om nullutslippsindustri (Net Zero Industry Act – NZIA). Der settes det ambisiøse mål om hvor mye CO2 som skal fanges og lagres.

Loven er svært relevant for Norge ettersom mye av karbonet kan lagres på den norske havbunnen.

– Verden er i endring. Både når det gjelder energisystemene og matsystemene går EU i front, sier Haugli.

Får EU-midler

Han tror også at norske bedrifter vender blikket mot EU fordi tilgangen til EUs investeringsmidler og forsknings- og innovasjonsprogrammer er blitt bedre.

Nylig ble det kjent at Norge er i Europa-toppen når det gjelder å hente ut penger fra Horisont Europa-programmet.

Det siste året har norske aktører fått nær 6 milliarder kroner i forskningspenger fra EU, noe som er godt over målet regjeringen har satt.

– Dette kan ha påvirket oppfatningen om EU blant bedriftene, mener Haugli.

NTB

Nordmenn ikke lenger på inntektstoppen i Europa

Roger Bjørnstad sjeføkonom (t.v.) og sjeføkonom Øystein Dørum NHO er ikke enige om hvorfor nordmenns inntekter faller. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB

I 2022 hadde nordmenn høyest disponibel inntekt av alle land i Europa. Nå er vi på sjetteplass. LO og NHO er uenige om årsaken.

Det viser tall fra EUs statistikkontor Eurostat. I første kvartal i 2022 hadde nordmenn en gjennomsnittlig inntekt på 8337 euro. Det var høyest i Europa, skriver Aftenposten.

Tallene tar for seg disponibel inntekt, definert som brutto inntekt minus skatt og renteutgifter. I tredje kvartal 2023 hadde nordmenns disponibel inntekt falt til 7475 euro. Dermed ble Norge forbigått av Belgia, Danmark, Tyskland, Nederland og Østerrike.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier til Aftenposten at årsaken til fallet er renteutgiftene.

– Norske husholdninger har rekordhøy gjeld i et presset boligmarked gjennom årtier. Ingen andre land har opplevd så kraftig tilbakegang i inntektene til husholdningene.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO forklarer fallet med kronekursen – ikke renteøkningene.

– På halvannet år ser vi at disponibel inntekt pr. capita har falt med 10 prosent målt i euro. Men i denne perioden har euroen blitt dyrere. Vi ga nesten 10 kroner for euroen i starten, og så har den steget til kroner 11,40, sier han.

NTB

Aldri før har kommunene søkt om mer støtte til lokale klimatiltak

128 kommuner og fylkeskommuner har søkt om 712 millioner kroner i støtte gjennom Klimasats-ordningen, ifølge Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har fått til sammen 407 søknader fra kommuner i alle landets fylker. Aldri før har kommunene søkt om så mye i støtte fra Klimasats-ordningen. Det betyr stor konkurranse om potten, som i år er på rundt 220 millioner kroner, skriver de i en pressemelding.

– Ved prioritering av søknader legger Miljødirektoratet vekt på potensialet for utslippsreduksjoner på kort og lang sikt, samt i hvilken grad tiltaket vil bidra til omstilling, heter det i pressemeldingen.

Ifølge en foreløpig gjennomgang er klimahensyn i areal- og transportplanleggingen den kategorien med flest søknader i 2024, men mange søker også om å bruke ordningen til å redusere utslipp fra bygge- og anleggsprosjekter og gjennom offentlige anskaffelser.

Klimasats er en støtteordning hvor kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre kan søke medfinansiering for å redusere utslipp av klimagasser og tilrettelegge for omstilling til lavutslippssamfunnet, ifølge Miljødirektoratet.

Siden 2016 har over 2000 prosjekter i hele landet fått tilsagn om Klimasats-støtte.

NTB

LO truer med storstreik – krever solid lønnsvekst i år

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og leder Jørn Eggum i Fellesforbundet fastslår at fjorårets streik var nødvendig for å komme i havn med et oppgjør LO-familien kunne leve med. En snau måned før årets hovedoppgjør starter er de tydelige på at streik nok en gang kan bli utfallet. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB

LO er klar til å streike for en «god og solid» lønnsvekst, ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Alle må få bedre råd for at partene skal unngå nok en konflikt.

– Vi er beredt til å ta en streik for å få det som er rettferdig, det som er rett, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun talte til LOs representantskap tirsdag formiddag.

– Vi skal ha vår del av kaka. Og en rettferdig fordeling. For det er faktisk rom for et godt og solid lønnsoppgjør. Eksportinntektene er historisk høye, og industrien har gode tider, sa hun.

LO var tirsdag samlet i Folkets Hus i Oslo hvor de som ventet vedtok hovedkravene i årets lønnsoppgjør og formuleringen av den tariffpolitiske uttalelsen. Uttalelsen blir brukt som et styringsverktøy når enkeltforbundene skal inn i sine respektive forhandlinger.

Bakteppet er at arbeidstakere flest i flere år har fått dårligere råd og har måttet håndtere det LO anser som en historisk aggressiv, feilslått og urettferdig rentepolitikk. Samtidig opplever store deler av industrien svært god lønnsomhet, i den grad at lønnskostnadsandelen – den delen av utgiftene som går med til å lønne de ansatte – var på under 72 prosent i fjor.

NTB

Valutakurser 20.02 (19.02)

Representative markedskurser for valuta fra Norges Bank

NTB

Flåttsenteret: Sjekk om du bør vaksinere deg mot hjerneinfeksjonen TBE

Det ble satt over 121.000 vaksinedoser mot skogflåttencefalitt i fjor, en kraftig økning fra året før. Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Foto: Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Skogflåtten er liten og kan være svært vanskelig å oppdage når den har bitt seg fast, før den er kommet i gang med å suge blod. Her en flått som har satt seg fast mellom to fingre. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Foto: Terje Pedersen / NTB
Det virker kanskje ikke sånn akkurat nå, men om noen uker er vinteren på hell. Snøen smelter, flåtten våkner, og folk vil gå på tur. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB
Om noen uker er vinteren på hell, og når snøen smelter, våkner flåtten. Foto: Hanna Johre / NTB Foto: Foto: Hanna Johre / NTB

Flåttsenteret anbefaler risikogrupper å vaksinere seg mot skogflåttencefalitt (TBE). I fjor ble det satt mer enn 120.000 vaksinedoser mot viruset i Norge.

Det virker kanskje ikke sånn akkurat nå, men om noen uker er vinteren på hell. Snøen smelter, flåtten våkner, og folk vil gå på tur.

Blodsugende flått i Norge kan overføre smitte til dyr og mennesker. Den vanligste sykdommen flåtten viderefører, er borreliose, som kan behandles med antibiotika. Det mer sjeldne TBE-viruset bekymrer imidlertid mer.

– TBE kan gi svært alvorlig sykdom, og vi har ingen behandling, kun vaksine. I fjor ble TBE-infisert flått registrert på steder den ikke har vært funnet før, og antall smittede har økt de siste to årene, sier leder Randi Eikeland ved Flåttsenteret til NTB.

Økning i doser og tilfeller

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler vaksine til barn og voksne som blir bitt av flått mer enn to ganger i året og ferdes langs kysten i områder der det er registrert at mennesker har fått TBE. Per nå er det Sørlandet og vestkysten av Oslofjorden fra Flekkefjord til Drammen, og østkysten av Oslofjorden fra Vestby til svenskegrensen.

Foreløpige smittetall for 2023 tyder på litt økning i antall tilfeller TBE, men det er ikke på det rene hvor stor andel av disse som ble smittet innenlands.

Tall NTB har hentet fra Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), viser en kraftig økning i TBE-vaksinasjon i Norge de siste tre årene. I årene 2019, 2020 og 2021 ble det satt omtrent like mange vaksinedoser hvert år – rundt 40.000. I 2022 ble det satt mer enn dobbelt så mange doser, 86.668. I fjor økte antallet igjen, med om lag 40 prosent, til totalt 121.631 doser.

– Kom i gang nå

Om man skal vaksineres, anbefales det å ta første av to eller tre doser på senvinteren, i god tid før flåttsesongen, som i Norge begynner for alvor i april. Intervallet mellom første og andre dose kan være ned til 14 dager. Med en ekstra dose er mer enn 95 prosent beskyttet i minst tre år.

– Sjekk om du bør ta vaksinen. Gjør du det, kom i gang med vaksinasjonen nå, lyder rådet fra Eikeland.

Hun minner om at man også bør vurdere vaksinasjon ved utenlandsreiser, for eksempel på turer til fots eller på sykkel eller jaktturer.

Det er mange land i Europa som har mer alvorlige varianter av sykdommen, som Russland, Polen, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia og Sør-Tyskland. Også rundt Østersjøen – spesielt Baltikum, Ålandsøyene, Gotland og Bornholm – ser utbredelsen av smitteførende flått ut til å øke, og sykdomsforekomsten har økt de senere årene. FHI opplyser at vaksinen som gis i Norge, også beskytter mot vestlig/sentraleuropeisk skogflåttencefalitt og mot den sibirske varianten og den fra Det fjerne østen.

Lettere tilgjengelig

De siste årene har oppmerksomheten rundt TBE-virus økt, noe som kan ha bidratt til at flere får resept og vaksinerer seg. Av alle dosene som ble satt i Norge i fjor, ble 102.000 solgt via apotekene, ifølge Farmaloggs legemiddelstatistikk. Antall solgte vaksinedoser på apotekene hadde dermed også en økning, på 38 prosent, fra 74.000 doser i 2022.

Kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen opplyser at rundt 25.000 doser ble satt på apotekene i fjor, men tror tallet kunne vært høyere.

– Det er fortsatt mange som ikke vet at vaksinen trygt kan bli satt i apoteket der man henter den. Vaksinering i apotek gjør det enda enklere for folk å få tatt vaksinene sine når man ikke lenger må tilbake til legekontoret for å få satt vaksinen, skriver han i en epost.

Apotekforeningen mener farmasøyter også bør kunne rekvirere disse vaksinene, slik at man ikke trenger resept fra lege. Det er for eksempel tilfellet nå med influensa- og covid-vaksinene.

NTB

Kritisk for mann som ble knivstukket i Oslo mandag

Politiet jobber på stedet etter at en mann ble funnet knivstukket i Storgata mandag kveld. Foto: Annika Byrde / NTB Foto: Foto: Annika Byrde / NTB
Kollektivtrafikken i Storgata ble stanset en periode etter hendelsen. Foto: Annika Byrde / NTB Foto: Foto: Annika Byrde / NTB

En mann i slutten av 30-årene behandles for kritiske skader på Ullevål etter at han ble funnet bevisstløs ved trikkeholdeplassen i Storgata i Oslo mandag kveld.

– Men han er utenfor livsfare, ifølge den siste oppdateringen vi har fått fra sykehuset, forteller krimleder Johan Jahr til NTB tirsdag morgen.

Politiet ble varslet om den bevisstløse mannen klokken 20.30. Han ble funnet like i nærheten av det åpne rusmiljøet i Storgata.

Ingen er pågrepet i saken, men Jahr forteller at de har noen navn på blokken etter gjennomgang av videoovervåkingen i området.

– Det er en del personer der som vi gjerne vil komme i kontakt med.

Han sier politiet fortsatt er interessert i at eventuelle vitner til hendelsen tar kontakt med politiet.

Ettersom det ikke var noen direkte vitner til hendelsen er politiet usikre på åstedet.

– Vi er ikke 100 prosent sikre på at funnstedet er åstedet, sier Jahr.

Ifølge NRK etterforskes saken som drapsforsøk.

NTB

Sjømatbedriftene ber departementet si nei til Mowi

Her ser vi merder med laks, regnbueørret og ørret i Mowis oppdrettsanlegg ved Aukrasanden med Jendemsfjellet i bakgrunnen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fiskeridepartementet bør si klart og tydelig nei til Mowi som har søkt om dispensasjon for å få eksportere produksjonsfisk.

Det sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i Sjømatbedriftene.

Produksjonsfisk er den laveste kvalitetssorteringen for laks som er godkjent for menneskelig konsum.

Eriksson mener slik eksport underminerer Norges omdømme i sjømatmarkedet og han oppfordrer til streng håndhevelse av regelverket som forbyr eksport av fisk med lav kvalitet.

Mowi, som er verdens største oppdrettsselskap, har søkt om dispensasjon fra forbudet som Mowi-direktør Ivan Vindheim mener er både proteksjonistisk og konkurransehemmende. Det er rimeligere for Mowi å foredle produksjonsfisk utenlands.

– Jeg deler ikke Vindheims syn. Dette handler ikke om proteksjonisme, men om omdømmet til norsk laks ute i markedet.

– Den rekordhøye andelen produksjonsfisk i år er et omdømmeproblem for næringen, og feilretting må skje i Norge før fisken sendes til konsum, sier Eriksson.

Feilretting i oppdrettsbransjen innebærer blant annet utsortering av dårlig fisk, og videreforedling til andre produkter.