Som student tilbringer jeg mange av årets dager i en av verdens hovedstader, London. Der foregår det mye politikk, både i nærmiljøet, på landsbasis, og politisk spill som påvirker hele verdenssamfunnet.

I juni viste folkeavstemningen i Storbritannia at flertallet vil ut av EU. Det kan ha direkte følger for meg selv, og spesielt for studentene som kommer etter meg. Jeg er tross alt ferdig i London før utmeldingen er fullført.

I England har jeg ikke lov til å mene noe. Ikke engang i saker som direkte angår meg. Der må man være engelsk eller en statsborger i et EU-land. Jeg er ikke noen av delene.

I Norge har jeg lov til å mene mye. Og jeg mener mye om enda mer.

Det er deilig å komme hjem igjen. Her har dagsavisene bilder og er i tabloidformat. Jeg trenger ikke lengre to spisebord for å få brettet avisen skikkelig ut. Vi har lokalaviser hvor vi kan lese om små, store, nære og kjære saker og vi har ei god nasjonalpresse. I London ble en mann knivstukket i nabolaget mitt og jeg kunne ikke lese om det noen steder. For mange mennesker blir knivstukket hver dag, det er ikke viktig nok til å komme i nyhetene. Det gjør det heldigvis ikke her.

Tilbake til det å mene mye om enda mer. I fjor brukte jeg mye av høsten på å sette meg inn i kommunevalget. Jeg gikk på debatter og leste kronikker og innlegg.

I påska kom jeg hjem og da var ikke debatten på kommunevalg lenger, men på kommunesammenslåing. Sannelig bar det ikke på debatt igjen, flere kronikker ble lest og jeg måtte igjen sette meg inn i det.

I Norge har jeg jo lov til å mene noe.

Innbyggerundersøkelsen ble besvart i London, men jeg kom akkurat hjem i tide til å gi min mening i folkeavstemninga. Etter det sluttet jeg å lese debattinnlegg. Det ble sagt for mye ufint.

Nå skal jeg tilbake igjen til London. Denne gangen uten at debatten er ferdig og valget er tatt.

Det blir spennende å se hvor Søgne er når jeg kommer tilbake igjen til jul. Enda mer spennende blir det å komme tilbake til sommeren igjen. Hvor er vi da? Er vi i det hele tatt her?

En ting vet jeg. Vi kommer alltid til å være akkurat her i Søgne, enten som Søgne eller som Kristiansand. Og jeg tror framtida blir fin jeg.

Sånn på tampen. Ett hett lite tips. Er du som meg og mener mye om enda mer, bruk facebook til noe fornuftigere enn å legge ut bilder fra da du var ung – følg samfunnsdebatantene og avisene. Da blir det mye enklere å mene mye om enda mer.

God høst!