AS Bussen truer med å innstille tre på tolv-bussen natt til søndag. Vi var med på bussen på lørdag.
Av Anne Lise Riseng
Taxibussene er lei av ødelagte biler og utrygghet for sjåførene. Samtlige biler har trygghetsalarm, slik at sentralen alltid kan følge bilene og gi beskjed hvis noe skjer. Politiet vil så langt de kan makte det være mer synlige, men at de har ressurser til å følge bussen hver lørdag er vel ikke tenkelig. Det finns også grenser for hvor mye materielle skader transportbransjen er interessert i å bære.
Mandag 19. februar skal Vest-Agder Kollektivtransport ha møte sammen med kommunen, politiet, og taxisentralen for å se på mulige tiltak for å hindre hærværk og bråk i helgene.
Bybussen
Politipatruljen er på plass når tre på tolv-bussen til Kristiansand stopper på bussholdeplassen. Nå er det langt flere som vil til byen enn for en time siden. En gjeng ungdommer fyller opp bussen fra baksetet og et godt stykke framover. Gjennomsnittsalderen på passasjerene er ungt, meget ungt. Bare trukket opp noe av politibetjent Jan Eikeland og undertegnede, som følger bussen innover. Ingen over tretti observeres, noe som etterhvert er forståelig. Støynivået er mange desibel over samtalenivå. De lytter til Eiklands formaninger, og blir noe sjokka over at det nå koster hele 4000 kroner hvis de blir tatt for å drikke på bussen.
– Æ trodde det var tretusen, kommer det fra en som tydelig er kjent med den type bot, og med en viss trang til å formidle det. Stemningen i bussen er promillehøy, men helt grei.
Ved Volleberg kommer det på et knippe jenter.
– Ha en fin tur på byen, er en enkel hilsen fra politibetjenten før han går av i Brennåsen. Det hvinende pikestemmer, hikstende lattertøffhet og høylydte formuleringer som ikke er lært i skolens katekismus, men ikke noe tilløp til bråk. Politibilen legger seg på hjul bak bussen. Det registreres ikke inne i bussen. I Farvannsbakken kommer flere ungdommer på, bussen er fullsatt av ungdom på vei mot byens uteliv. En har bursdag. Med skrålende sangstemmer synges ”Gratulerer med dagen” og alt er smilende.
Så plutselig, som med et vingeslag er to jenter rasende på hverandre. Språkbruken ville fått den mest innbarkede bryggesjauer til å miste håret. Aggressiviteten er enorm. Det lyner i et par beksvarte øyne tilhørende en jente. Hun kaster seg framover som en tiger på sultgrensen. Venner forsøker å roe, men det er til liten nytte. Jenta er fullstendig rabiat av raseri. Den andre fniser noe mer, her skal man sannelig ikke vise redsel. Vi er kommet nesten til byen. Bussen stopper. Inn kommer Eikeland igjen og gemyttene ramler sammen.
– Bare vent til vi kommer av bussen, hveses inn i venninneører.
– Slapp av, ikke gidd å lage bråk, roer vennene.
Bussen kjører videre med politibetjenten som passasjer. Ut av bussen velter promillerte og smårusa tenåringer. Politiet ser til at gjengene får gått hver sin vei. Lørdagsnatten er over for undertegnede, for de unge er det nå den begynner.