Fra kamptolk til asylsøker

MANDAL: «Sammen med sine afghanske kolleger gjorde søkeren det mulig for norske styrker å gjennomføre skarpe operasjoner med god kommunikasjon med soldatene i ANA (Afghan National Army). (…) Vi bestrider ikke at søkeren har utført en viktig jobb for norske styrker i Afghanistan. (…) Italienske myndigheter er etter Dublin ll-forordningen ansvarlig for å behandle søknaden. Søkeren returneres til Italia»

Utlendingsdirektoratets (UDI) avslag om opphold i Norge for 22-årige Faizullah Muradi er klart.

– Jeg hadde nok et håp om å få være her i Norge på grunn av min historie, men jeg vet jo samtidig at regler er regler. Jeg var i Italia på min reise hit, og får derfor ikke bli, sier han.

For tidligere kamptolk Faiz, som han kalles, svinner håpet om å få bli i landet han tjenestegjorde for i Afghanistan. Avslaget om opphold var forventet, men likevel en trist beskjed å få for den unge mannen som siden før jul har hatt bosted i Mandal.

Eksplosjon i hjemmet

Historien til Faiz er omfattende og vanskelig å forestille seg. Han vokste opp i Mazar-e-Sharif, en by i det nordlige Afghanistan. Drømmen hans var å bli psykolog, men livet til 22-åringen skulle utarte seg annerledes. Da han var 16 år eksploderte en gasstank i hjemmet til familien, og flere av familiemedlemmene ble alvorlig skadet i ulykken.

– Huset vårt ble ødelagt, det var dyrt å betale for skadene både på huset og for lege, sier han.

Familien tok opp flere lån i både bank og hos venner, men de klarte aldri å betale tilbake. Banken stoppet utbetalingene, og familien var i dyp økonomisk krise. En kamerat av den unge gutten oppfordret ham derfor til å søke jobb innen internasjonalt forsvar.

– Det var godt betalt. Jeg så ingen annen utvei, alt jeg ville var å forsørge familien min, sier han.

I skarpladd Taliban-strid

I 2008 begynte derfor Faiz å jobbe som sivil tolk for sikkerhetsstyrkene i Afghanistan, en avdeling underlagt NATOs internasjonale militære styrke (ISAF). 17-åringen jobbet seg raskt opp i systemet, og etter to måneders oppdrag ble han utnevnt til kamptolk.

– Da fikk jeg lov til å bruke norsk uniform, jeg hadde tilgang til alt, sier han, og lister opp en rekke skarpe våpen han fikk opplæring i.

Flere av Faiz' tidligere kolleger i den norske styrken, herunder både norske majorer og soldater, har i hans søknad om asyl i Norge bekreftet at 22-åringens plass i styrken var fremst i krig. Der sto han ved siden av de norske mentorene og den afghanske kompanisjefen. Det kommer også fram i dokumentet at Faiz har vært i direkte strid med Taliban, og at han brukte våpen når det var nødvendig. Faiz viser også fram en rekke bilder hvor han bærer skarpe våpen i norsk uniform, side om side med norske soldater.

Måtte flykteI 2011 ble livet i hjemlandet for farlig for Faiz, og hans virke i krigen begynte også å utgjøre en fare for familien hans. Han måtte flykte.

– For meg var det viktig å komme til Norge, siden jeg har den historien jeg har med de norske styrkene. Jeg føler en tilknytning til landet og her kan jeg dokumentere min bakgrunn, sier han.

Faiz fikk falsk, iransk pass og visum. Han kom seg fra Afghanistan til Iran. Der sluttet han seg til en gruppe illegale innvandrere som talte nærmere 300 mennesker, ledet av menneskesmuglere som skulle ta dem til Hellas.

– Det var risikabelt, dramatisk, sier han, og legger til:

– Jeg var jo vant til å se mye fælt, men dette var på en annen måte, fordi det var mange forferdelige skjebner på reisen. Det var små barn og gravide i gruppen, det var ikke alle som kom seg velberget fram.

Klar for å dø

Etter ti ukers reise, var gruppen omsider framme i Hellas. Faiz fikk på ny falsk identitet og dro til flyplassen med billett til Norge. Han ble derimot avslørt og satt i fengsel, men han forsøkte etter kort tid igjen.

– Vi var 30 mennesker i en båt som havarerte utenfor kysten til Hellas. Der ble vi liggende i fem dager og netter, det var iskaldt på natten og varmt på dagtid. Vi hadde ingen drikke. Jeg tror 22 døde, sier Faiz alvorlig.

Etter nok et mislykket fluktforsøk var den daværende tenåringen i ferd med å gi opp.

– Det var for farlig å dra hjem. Familien min sa jeg måtte forsøke igjen, de sa jeg ville dø uansett, sier han.

Denne gangen var det nær ved å bli fatalt for Faiz.

– Vi var kanskje 250 mennesker i en båt beregnet for 50. Etter tre dager på havet, ble vi oppdaget av politistyrker. Menneskesmuglerne fikk panikk og sa de skulle ta oss alle med i døden, og de kjørte hele båten på et skjær. Jeg var klar til å dø, sier han.

Måtte vitne

Faiz mener han ble reddet av en fem år gammel gutt. Gutten var i ferd med å drukne sammen med ham, og det ga Faiz styrke til å komme seg ut av det synkende vraket. Han reddet gutten og kom i sikkerhet hos italiensk politi.

– I etterkant måtte jeg peke ut gjerningsmennene, som hadde overlevd. Jeg fikk brev fra en italiensk dommer om at jeg ikke fikk forlate landet før jeg hadde vitnet mot menneskesmuglerne, sier han.

I påvente av rettssaken ble han tatt under vingen av en italiensk politimann og hans familie. Han skulle bli i Italia i to år. Faiz legger ikke skjul på at han hadde satt seg godt inn i immigrasjonslovverket.

– Jeg passet hele tiden på å ikke få registrert fingeravtrykkene mine. Ble jeg registrert som flyktning, ville jeg aldri få opphold i Norge fordi jeg ville bli en «dubliner» (se faktaboks), sier han.

UDI mener likevel at den unge mannens søknad om asyl skal behandles av italienske myndigheter, med begrunnelse i at han i to år bodde i Italia, hvor han blant annet tok førerkort og jobbet deltid.

På vent

I september 2013 satte Faiz kursen mot Norge. I Oslo sendte han inn søknad om asyl, og ble sendt til Refstad transittmottak. Før jul ble han sendt til mottak i Mandal, hvor han nå bor midt i sentrum. De siste to månedene har han jobbet frivillig på biblioteket i kulturhuset, men må likevel belage seg på å gå ut dørene for siste gang i nærmeste framtid. Det fem sider lange avslaget fra UDI kom i slutten av april, og Faiz har nå anket vedtaket. Faiz' advokat, Herman Hoff, skriver i anken til UDI at det ikke er tvil om at hans klient stiller i samme kategori som de øvrige tolkene norske myndigheter benyttet i Afghanistan, og som er innvilget beskyttelse som følge av dette.

– Det er nettopp bistand til norske styrker i Afghanistan, og hvor klager ved flere anledninger har satt livet på spill, som har utløst beskyttelsesbehovet. I Italia er det ikke gitt at hans dokumentasjon på arbeidet for norske styrker vil bli lagt til grunn for behov for beskyttelse, skriver Hoff i anken til UDI.