Budstikka var i år med på å skulle skaffe korister til Jul i Sør konserten som ble arrangert i Søgne 30. november.Koret skulle hete Dusjkoret og arrangørene la opp til at mange kormedlemmer aldri hadde sunget i kor før.

Dette meldte jeg meg på. Jeg må innrømme at jeg kom inn på feil grunnlag. Jeg synger ikke, og tror aldri jeg har sunget i dusjen.

Slagordet for koret må være: Lær å bli korist for Maria Arredondo på 10 timer.Jeg var med på fem øvelser som hver varte i to timer.

Jeg har ikke peiling på korsang. Det er så vidt jeg kjenner noen som synger i kor, men jeg har hørt korsang rett som det er.Da jeg møtte opp til første øvelse ble jeg spurt om jeg kunne synge alt.Jeg trodde seriøst at den jeg ble spurt av ikke var med sine fulle fem. Om jeg kunne synge alt? Jeg har bare min egen skjøre stemme med stemmebånd som har fått mindre mosjon enn overarmene mine.

Lite visste jeg at det var en stemme i koret som hette alt. Så var det bass, tenor, og noen til, som jeg ikke husker.Jeg havnet i bassrekka sammen med tre andre.

Jeg ble mildt sagt forfjamset da jeg ble fortalt at jeg ikke skulle synge det som var melodien på de fire sangene vi skulle øve inn.

Nei da, jeg skulle se på notene og synge det som var basstemmen. Jeg innrømmer at jeg vet det er noe som heter noter, men at disse kråketegnene kunne hjelpe meg å finne ut hva jeg skulle synge, var like umulig som jeg skulle tolke kinesiske skrifttegn og drive høytopplesning.

Dirigent er noe jeg alltid har sett på som en pyntefigur som står og veiver med armene og får altfor mye oppmerksomhet.

Der må jeg krype til korset. Dirigenten vår viste seg å være det mest verdifulle dusjkoret hadde. Det var rett og slett imponerende og se hvordan en proff dirigent jobba. Hun hadde liksom alle stemmene inne i hodet på en gang. Vi var 42 personer i koret og hun hørte hver enkelt. Vi hadde vært hjelpeløse uten dette unikumet av et menneske, så takk til Anne Haugland Balsnes.

Aller mest takk for at hun beholdt smilet under konserten.

Jeg er brennsikker på hun hørte alle feilene mine under konserten. jeg sang når jeg skulle vært stille, jeg bommet radikalt på det meste det gikk an å bomme på men ikke en sur mine å se hos dirigenten. Jeg har lært at jeg ikke er noen korsanger. Men du verden så gode de andre var.

Flinke korsangere er undervurdert.

Dirigent er noe jeg alltid har sett på som en pyntefigur som står og veiver med armene og får altfor mye oppmerksomhet.