Henrik Nilsen Mørch (18) er fra Nodeland Songdalen og går i 2. klasse drama på Vågsbygd vgs. Så lenge han kan huske har han likt å holde på med teater.

– Det tok litt tid før jeg kom meg inn i en teatergruppe. For lite fokus på teater i Songdalen gjorde at jeg måtte finne en teatergruppe i Kristiansand. Tror jeg var rundt 12 år gammel da jeg først startet i en teatergruppe, forteller Nilsen Mørck.

Dramalinje

Nå er det imidlertid masse teater for 18-åringen fra Nodeland. Helt siden skolestart har det vært planlegging og øving på skolen hvor komedien Lysistrata ble satt opp og spilt av dramaklassen for et par uker siden. Nilsen Mørch forteller at stykket handler om kvinner som går sammen for å få slutt på unødvendig krig.

– Lysistrata mobiliserer sine medsøstre til å tvinge mennene til forhandlingsbordet. Men hvordan skal kvinnene klare å overtale mennene når de ikke har noen rettigheter og mennene sitter på all makten? Jo, ved å streike, og nekte mennene det de savner aller mest. Det er dette som er konflikten i forestillingen Lysistrata, forteller han.

– Hvilken roller hadde du?

– I Lysistrata hadde jeg rollen som «Rådsmann fra Athen», som i forestillingen er øverste lederen for mennene som er i krig. Han jobber hardt for å fremstå som en tøff leder, men hans svakheter kommer frem i det kvinnene bestemmer seg for å få en slutt på krigen.

Nilsen Mørch hadde en andre mindre rolle også som en av mennene i krig i starten av forestillingen. Da var det hurtigskift og god logistikk som gjaldt.

Elevene på dramalinjen har jobbet siden skolestart med forestillingen. Det har gått med åtte timer i uken pluss øvingshelger.

– Siste uken før premiere var vi på skolen og jobbet fra kl 10.00 - 22.00. Vi jobbet da kun med produksjonen, og hadde ikke andre fag. Vi spilte fire forestillinger helgen 9. til 10. mars. Nå er det vanlig skole igjen, sier han.

UngdomsKilden

Det er likevel ikke slutt på øving og teater for unggutten fra Nodeland. Han er med i UngdomsKilden hvor han før jul hadde en rolle i Gutta i Juletrehuset som gikk for fulle hus hele desember. Her delte han rollen som Postmann Per og Nissekone med Maia Klippen. Siden forestillingene var så tette, ble rollene som ble spilt av UngdomKilden delt.

– Hva er annerledes med å spille på skolen?

– Der trenger vi ikke å tenke på annet enn å gjøre en best mulig jobb på scenen. Jobben med PR, scenografi, kostyme og sminke har de superdyktige ansatte til. Nesten litt bortskjemte, i alle fall er det helt annerledes enn på skolen hvor vi må gjøre alt arbeid rundt produksjonen selv.

Stort ansvar

– Hvordan organiserer dere det på skolen?

– Klassen vår er delt i ulike ansvarsgrupper, som kostyme, scenografi og sminke. Selv var jeg med i PR-gruppa. Dette er veldig gøy og lærerikt, men krever også mye tid og krefter i en produksjon. Det gjør at vi ikke bare kan fokusere på vår jobb som skuespiller på scenen, slik som vi kan i Kilden. Det å være skuespiller i en forestilling er i seg selv et stort ansvar, men på skolen får vi i tillegg ansvar på andre områder rundt produksjonen.

– Hva var din oppgave?

– Jeg var leder av PR-gruppa og kjente spesielt på dette ekstra ansvaret. Det var oss i PR sin jobb å markedsføre forestillingen, slik at vi fikk publikummere. En forestilling uten publikum blir veldig stusselig. Da hjelper det lite at kostyme, scenografi og sminke har gjort en superbra jobb.

– Det kom mye publikummere også på Lysistrata?

– Heldigvis. Det kom mye folk på alle forestillingene. Det var virkelig en deilig følelse.

Glemmer at en er sliten

– UngdomsKilden og drama på skolen. Blir det ikke mye øving og mange, lange kvelder?

– Det blir en del lange dager og kvelder med øving. Både helger og ettermiddager brukes stort sett på teater. Slik har det vært en god stund nå, sier Nilsen Mørch og innrømmer at det har blitt litt lite søvn siste tiden.

– Jeg slapper godt av og sparer energi når jeg først har fri.

Han forteller at da de jobbet med «Gutta i Juletrehuset» i Kilden og Lysistrata på skolen, var det heftig.

– Heldigvis er det så gøy at man glemmer litt at man egentlig er ganske sliten og trøtt.

Klage vil han absolutt ikke. Tvert i mot føler han seg veldig heldig som får jobbe så mye med teater.

– Lange kvelder og helger med øving er en del av pakka.

Magien

– Er det teater du liker best eller tenker du at film/skuespiller også vil friste i framtiden?

– Jeg trives veldig godt på teaterscenen, men film virker også veldig spennende. Om man ønsker å jobbe som skuespiller i Norge, er det vanskelig å ikke komme innom film også. Kan absolutt friste å med film, men tror jeg fort vil komme til å savne publikum, sier skuespillertalentet og fastslår:

– Magien som ofte oppstår mellom skuespiller og publikum i teatret, er noe av det som gir meg mest i en produksjon.