Det har for sjette året på rad vært psykisk helse uke for Songdalen Ungdomsskole, hvor alle skoletimer bortsett fra kroppsøving er erstattet med læren om psykisk helse.

– Vanlige fag er jo en bagatell i det store og hele om man ikke har det bra, sier Siri Hagen Bakke, helsesykepleier ved skolen.

Her følger alle lærere en plan, satt sammen av Rådet for psykisk helse, som baserer seg på undervisningsopplegget «alle har en psykisk helse».

– Fokuset til skolen er utbredt til å fokusere på psykisk helse forebygging. Vi setter lys på dette for å kunne avstigmatisere det å søke hjelp om man har psykiske vanskeligheter, forklarer Bakke.

Initiativtakerne for helseuken ved Songdalen Ungdomsskole var sosiallærer Ragnhild G. Andresen (t.v.) og Siri Hagen Bakke. Erlend Waade har også tatt del, men var ikke tilstede på skolen under besøket. Foto: Sebastian Faugstad

Gode resultater årlig

Prosjektet har hvert år vist til gode resultater ifølge Bakke.

– Det virker som det er en lettelse for elevene. Flere velger å komme da det gjerne er blitt mer normalt for dem å søke om hjelp for plager relatert til psykisk helse, forteller hun.

Bakke viser til at det fortsatt er skambelagt for noen å søke hjelp for psykiske plager. Målet for skolen har vært å normalisere det å oppsøke hjelp.

– Det er jo gjerne greit for dem å lette litt på trykket til tider. Ungdomsskolen er som en berg-og-dalbane av følelser for mange. Da er det greit å kunne få en erkjennelse på at det de føler er normalt, påpeker hun.

Om elever tar med seg bekymringene til foreldre er det gjerne lettere å peke ut feilene, å være den nedverdige moralske pekefingeren, sier Siri Hagen Bakke Foto: Sebastian Faugstad

Begrens den moralske pekefingeren

Men uken er ikke bare rettet mot elever. Det som ofte er vanskelig for både foreldre og lærere er å møte elevene med de følelsene de har. Dette kan ofte være krevende.

– Ett eksempel kan jo være at noen har sendt «nudes» og føler seg stresset i ettertid for at det blir videresendt. Om de da tar med seg bekymringene til foreldre er det gjerne lettere å peke ut feilene, og være den nedverdige moralske pekefingeren. Her burde man mye heller være der for moralsk støtte og hjelp, forklarer Bakke.

Under foredraget fortalte Vigdis Syvertsen om veien tilbake fra en barndom preget av psykisk og fysiske overgrep. Foto: Sebastian Faugstad

Psykisk og fysiske overgrep

Vigdis Syvertsen var foredragsholder for alle klassene på skolen torsdag. Her snakket hun usensurert om sin egen kamp med psykisk helse.

– Det handler i bunn og grunn om psykisk helse, men jeg bringer egne erfaringer fra min skolegang og oppvekst for å sette lys på hvor viktig det er å fremme temaet, forteller Syvertsen.

Under foredraget fortalte hun om veien hennes tilbake fra en barndom preget av psykiske og fysiske overgrep.

– Jeg tenker at å fortelle om min historie kan gjøre en forskjell. Jeg håper dette vil oppfordre flere til å snakke ut om problemene, forklarer hun.

Norah Flodquist Eldhuset er positiv til helseuken og at den tar opp svært viktige tema. Foto: Sebastian Faugstad

Sitter godt etter tredje gangen

Bakke forteller at de aller fleste er sterkt positive til helseuken. Blant elevene som mener dette er et godt initiativ er Norah Flodquist Eldhuset.

– Det er viktig å kunne få vite mer om dette med psykiske lidelser og temaer rundt det. Jeg er veldig fornøyd med prosjektet, forteller Eldhuset.

– Hvorfor?

– Etter at vi hatt dette prosjektet er det mye lettere å kunne hjelpe noen som er plaget av psykiske lidelser. Da gjør man gjerne litt ekstra for at de ikke skal føle seg utestengt, forklarer hun.

– Dette er tredje gangen du deltar på uken. Er det ikke litt slitsomt i lengden?

– Det er jo mye likt som blir tatt opp, og man kan jo kanskje bli litt lei. Men det er jo positivt å kunne ta med seg det man lærer videre, og etter tredje gangen nå vet jeg at det sitter, forteller hun.

Vanesa Bozhdaraj, Suzanne Lindhom Eklund og Hans Kristian Kodvåg mener uken kan være litt kjip også. Foto: Sebastian Faugstad

Ikke alle er fornøyde

Elevene Vanesa Bozhdaraj, Suzanne Lindhom Eklund og Hans Kristian Kodvåg mener at uken kan være litt kjip.

– Jeg synes det har vært litt slitsomt å måtte snakke om depresjon en hel uke. Det er jo klart at det er bra å kunne snakke om slike ting, men det er tungt å måtte skrive en lang oppgave om et tema innen psykisk helse, forklarer Vanesa Bozhdaraj.

– Så er det jo slitsomt også å måtte høre på 40-åringer som forteller om historier rundt dette temaet. Jeg føler heller ikke at læreren vet nok om temaet, påpeker Hans Kristian Kodvåg.

Egen psykisk helse

«Alle har en psykisk helse» ble lansert først i 2004, og har siden den tid vært tatt i bruk av norske ungdomsskoler over hele landet.

– Vi har fått svært mange gode tilbakemeldinger for prosjektet. Både det at flere velger å ta i bruk sosiale tjenester på skolen, og at folk mener de har lært mer, forklarer Hege Bakke, prosjektleder fra Rådet for psykisk helse.

Prosjektet er tatt i bruk for å gi elevene kunnskapen de trenger og for å kunne ta en egen vurdering av psykisk helse.

– Psykisk helse er ofte assosiert med noe negativt. Det er det ikke. Det er noe alle har og alle bærer med seg. Det er derfor viktig å kunne ta en vurderingen om når man trenger hjelp, avslutter Bakke.