Bil fikk problemer på E 39

Mandag formiddag har utrykningspolitiet hatt fartskontroll på E39 ved Vestbygda i Lindesnes.

Ni bøter ble skrevet ut og høyeste målte hastighet var 84 kilometer i timen i 60-sonen.

Lindesnes kommune kontrollerte like før helga badevannet en rekke steder i kommunen. De slår fast at kvaliteten er god de aller fleste steder.

To steder får karakteristikken «mindre god». Det er Bystranda på Vigeland, og Sniksanden. Badevannet testes hver uke, og uka før fikk alle badestedene karakteristikken «god».

Oljeprisen steg i helga, noe som førte til oppgang ved børsstart. Etter 45 minutters handel mandag var hovedindeksen på Oslo Børs opp 0,7 prosent til 1246 poeng.

Ved børsåpning mandag kostet et fat nordsjøolje i overkant av 85 dollar.

Hovedindeksen startet på 1237,48 poeng mandag morgen, og den hoppet rett opp, primært drevet av oppgang for oljeselskapene, før den flatet ut.

Equinor startet dagen opp 1,7 prosent og var den mest omsatte aksjen den første halvtimen.

Også MPC Containerships og Aker BP var blant de mest omsatte aksjene.

Asian Food Import trekker tilbake Yopokki riskaker på grunn av manglende merking av allergenene soya og mel i norsk oversettelse.

Det gjelder de to produktene Yopokki Instant black soybean topokki og Yopokki Spicy Topokki med best før-dato 16/11-23 og 16/1-24. De er solgt via Asia Food Import til flere butikker i Norge, opplyser Matportalen i en pressemelding.

– Mangelfull merking av allergenene soya og mel kan medføre alvorlig helsefare for personer med intoleranse og allergi mot disse allergenene, heter det.

Forbrukere som har kjøpt produktene, kan levere dem tilbake.

Pave Frans oppfordrer verdens land til å bruke mindre penger på militæret slik at det gjenstår mer til humanitære formål.

– Det er vårt ansvar å bidra til å utrydde hat og vold fra menneskelige hjerter, skriver pave Frans i et innlegg på X/Twitter.

– La oss oppmuntre til å sette våpen til side, en reduksjon i militære utgifter slik at humanitære behov kan dekkes og sørge for at dødsinstrumenter gjøres om til livsinstrumenter, skriver han videre.

Meldingen ble lagt ut lørdag 19. august, som er utpekt til verdens humanitære dag av FN.

Togselskapet Vy har fått rettet feilen som har ført til store forsinkelser i trafikken lørdag.

– Feilen er i utgangspunktet rettet, men vi følger nøye med slik at den ikke skal oppstå på nytt, sier pressevakt Kaja Rynning Moen til NTB.

Reisende må fortsatt regne med forsinkelser.

– Sannsynligvis vil forsinkelsene vare ut dagen, sier Moen.

Hun forteller samtidig at togselskapet er ganske sikre på at det ikke er snakk om et dataangrep.

Feilen har lørdag ført til at en rekke tog har blitt innstilt. Ifølge selskapet gjorde IT-problemene at de manglet oversikt over den tekniske tilstanden til togene. Derfor valgte de å prioritere sikkerheten og ikke kjøre.

Under besøket i Sverige takket Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for all hjelp. Samtidig kom han med nye ønsker til statsminister Ulf Kristersson, som svarte kryptisk.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og hans kone Olena kom lørdag på et uanmeldt besøk til Sverige. På programmet sto møter med statsminister Ulf Kristersson og audiens hos kong Carl Gustaf og dronning Silvia.

«Fokus på møtene dreier seg om situasjonen i Ukraina og Sveriges fortsatt sterke engasjement og støtte til Ukraina», het det i en pressemelding fra den svenske regjeringen.

Gjennom formiddagen satt Zelenskyj og Kristersson i samtaler på regjeringens feriested i Harpsund, 120 kilometer vest for Stockholm. På en påfølgende pressekonferanse takket den ukrainske presidenten for all støtte, spesielt kampkjøretøyet CV90 som nå skal produseres i Ukraina.

– Flaggene våre har samme farger. Forholdet mellom våre land går flere hundre år tilbake i tid. I dag er flere av Sveriges moderne våpen i ditt land og hos soldatene dine slik at du kan forsvare landet ditt, understreket Kristersson.

– Nasjonal stolthet

Men på pressekonferansen ba Zelenskyj også om det svenske jagerflyet JAS Gripen, som han kalte en nasjonal stolthet. 45-åringen har lenge higet etter vestlige kampfly – og da særskilt amerikanske F-16-jagerfly.

– Gripen er Sveriges stolthet. En slik stolthet burde man kunne dele, sa Zelenskyj og henvendte seg til Kristersson, som svarte med et smil.

– Det er viktig at vi tar store skritt fremover, som dette. Jeg tror vi vil se handling i løpet av de neste ukene. Jeg tror de vil tilby å levere fly, fortsatte presidenten.

I Harpsund møtte Zelenskyj også riksdagens talsmann, Andreas Norlén, forsvarssjefen og lederne for riksdagspartiene. Mens han satt i politiske samtaler med regjeringen, besøkte hans kone Olena sårede ukrainske soldater på sykehus.

Møtte kongen

Senere tok kong Carl Gustaf og dronning Silvia imot Zelenskyj og kona på Stenhammars slott. Etter å ha snakket i om lag en time, samlet kongeparet seg igjen på trappen til slottet hvor de tok farvel før Zelenskyj og kona dro videre.

Før besøket skrev Zelenskyj i sosiale medier at han og Olena takker alle svensker som støtter Ukraina og at lørdagens samtaler blir viktig for forsvarssamarbeid og Ukrainas integrasjon i Europa.

– Vi gir vår fulle støtte til Sverige på veien mot Nato. Vi er overbevist om at vi sammen vil kunne garantere for langvarig fred i hele Østersjø- og Svartehavs-regionen, het det i et innlegg fra Zelenskyj på Facebook.

Første i Sverige

Besøket er Zelenskyjs første i Sverige. Tidligere har han besøkt en rekke andre land i Europa siden den russiske invasjonen i februar i fjor, og det første utenlandsbesøket var til USA i desember i fjor.

Tirsdag vedtok den svenske riksdagen en ny støttepakke til Ukraina til en verdi av 3,4 milliarder svenske kroner. Fra før har Sverige bevilget 17 milliarder kroner i tolv forskjellige støttepakker, 15,6 milliarder i militær støtte som Archer-artilleri og Leopard stridsvogner.

Den russiske invasjonen i Ukraina var den direkte foranledningen til at Sverige forlot sin hundreårslange nøytralitetslinje og søkte opptak i Nato. På grunn av tyrkisk motstand har Nato ennå ikke ratifisert medlemskapet.

Ingen Norgestur

Det er ikke kjent hvor den ukrainske presidenten reiser etter Sverige-turen, men Statsministerens kontor opplyser til VG at Zelenskyj ikke kommer til Norge.

Søndag skal Zelenskyj ha det han kalte «forhandlinger med andre land som støtter oss og leverer utstyret som er nødvendig for at vi skal vinne denne krigen».

Ifølge nyhetsbyråene TT og Ritzau skal blant annet Danmark forberede et eventuelt besøk. Søndag skal statsminister Mette Frederiksen, forsvarsminister Jakob Ellemann-Jensen og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen møtes på Skrydstrup lufthavn. Det opplyste Frederiksens kontor fredag, uten å si hva møtet handler om.

Vegtrafikksentralen sør melder at E39 Sandnesheitunnelen ved Mandal er åpnet igjen etter at den var stengt i tretti minutter på grunn av en utløst brannalarm.

Leder i Støttegruppen 22. juli, Lisbeth Kristine Røyneland, reagerer på at Anders Behring Breivik igjen har saksøkt staten og begjært seg prøveløslatt.

– Jeg må ærlig innrømme at dette var noe som kom litt brått på, men det er jo klart at dette er en ekstrem belastning for de berørte, sier Røyneland til NTB.

Fredag kveld ble det kjent at terrordømte Anders Behring Breivik igjen ber om å bli prøveløslatt, og saksøker igjen staten for brudd på menneskerettighetene.

– Han bruker rettsvesenet som en talerstol. Det så vi helt tydelig sist gang da rettssaken ble direktesendt. Det må vi for all del unngå denne gang, sier Røyeland.

Tre bilfører er ilagt forenklet forelegg etter en fartskontroll på Marnarveien fredag ettermiddag. Høyeste hastighet som ble målt var 73 kilometer i timen i 60-sonen, melder politiet på Twitter.

De store vannmengdene fra ekstremværet «Hans» skylles nedover vassdragene, renner ut i Oslofjorden og påvirker saltholdigheten i havet.

Ferskvann og brakkvann i havvannet langs kysten og i fjordene kan føre til algeoppblomstring, fjordformørkelse og lavere oksygennivå. Havforskningsinstituttet (HI) overvåker derfor situasjonen, for å vite hvordan fersk- og brakkvannet etter «Hans» vil spre seg og hvilke områder som blir mest utsatt.

HI opplyser at konsekvensene av ekstremværet nå begynner å bli målbare i Oslofjorden. De har analysert hvor salt sjøvannet er i ulike områder av Oslofjorden 13. august 2023, og sammenlignet med samme dag i fjor.

Det er nå påfallende forskjell i saltholdigheten i Oslofjorden, sammenlignet med for ett år siden. HI-forsker Jon Albretsen sier alt dette vannet fra de store elvene hovedsakelig er på vei sørvestover og vil blande seg inn langs sørlandskysten.

– Hele sørlandskysten vil merke at det kommer noe mindre salt i vannet som strømmer langs kysten, sier Albretsen, men understreker at det ikke blir helt ekstraordinær tilstand. Saltinnholdet varierer også

Et hus og en bil på Konsmo ble i natt totalskadet i brann.

Alle nødetatene rykket ut til stedet.

Politiet melder at det ikke er registrert beboere på adressen.

Stavanger kommune har brukt nærmere 26,3 millioner kroner den første måneden med gratis kollektivtransport.

Innbyggerne i Stavanger kommunes har i litt over en måned kjørt gratis med buss, bysykkel, tog og båt på hele Nord-Jæren.

Totalt hentet innbyggerne i Stavanger ut over 95.000 billetter i juli måned. Den totale billettkostnaden ble på 26,3 millioner kroner, skriver NRK.

Flertallspartiene i Stavanger besluttet i mai at de vil bruke 200 millioner kroner på gratis kollektivtilbud til innbyggerne. Opprinnelig ble det skissert at pengene ville rekke til desember i år. Men tidligere i sommer kom et anslag om en varighet på åtte til tolv måneder, skrev Stavanger Aftenblad i juni.

SV mener det foregår et «bankran» av vanlige folk som sliter med høye renter. Men regjeringen sier nei til å regulere hardere.

– Det viktige er at vi fortsatt har så mange i jobb at vi holder folk i arbeid og at folk får tilgang på lån til forhåpentligvis lavere renter. Jeg håper vi ser at prisstigningen nå flater ut og går ned, og at også rentene går ned, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I partilederdebatten i Arendal torsdag ble bankene anklaget av SV-leder Kirsti Bergstø for å drive med et «bankran» av folk med lån.

Men Støre vil ikke gripe inn på den måten. Han oppfordrer folk til å følge med på hva bankene gjør.

– Hvis de føler at en bank setter for høye renter, så må de vurdere om det er et bedre alternativ, sier han.

– Bergstø kalte det et bankran? Hva tenker du om det?

– Jeg bruker ikke de ordene, men målet er nå å få prisstigningen og rentene ned.

Bankenes totale rentenetto var 62,4 milliarder kroner i første halvår.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) oppfordrer i likhet med Støre folk til å benytte forbrukermakten og bytte bank dersom de betaler for mye.

Han tipser om Finansportalen, som er myndighetenes egen portal for å sjekke prisene på finanstjenester.

– Vi går ikke inn og styrer hver enkelt bank. Dette er et verktøy vi har lagd, som gjør at hver enkelt kunde kan få sjekket ut og presset sin bank.

Rettssaken mot USAs tidligere president Donald Trump i saken om forsøkene på å omgjøre valgresultatet, bør finne sted i april 2026, foreslår hans advokater.

Tidligere har spesialetterforsker Jack Smith foreslått at rettssaken skal starte 2. januar 2024. Det er dommer Tanya Chutkan som bestemmer når saken skal for retten.

Det er nytt presidentvalg i USA i november 2024, og Trump har gått ut og sagt at han mener rettssaken ikke bør finne sted før valget.

Saken er en av fire Trump for tiden er tiltalt i, og omhandler forsøk på å avvise valgresultatet fra 2020 og stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Det første rettsmøtet ble holdt torsdag 3. august, der Trump sa at han nekter straffskyld på alle punkter.

Styringsrenta til Norges Bank settes opp med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent. Sentralbanken signaliserer nok en økning i september.

– Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Går det som vi nå tror, setter vi styringsrenten videre opp i september, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Rentekomiteens vurdering er at det er behov for en noe høyere rente for å bringe inflasjonen tilbake til målet.

Renteøkningen denne uka var den tolvte siden det historiske nullnivået i 2021. Går det som sentralbanken anslår, kan rentetoppen være i sikte.

Samtidig kan det kan bli nødvendig med flere renteøkninger, understreker sentralbanken.

Hvis krona svekker seg mer enn tidligere anslått eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli behov for en høyere rente enn signalisert i juni for å få inflasjonen ned, heter det i sentralbankens redegjørelse for beslutningen om å sette opp renta.

Kan få lavere rentetopp

Bache er tydelig på at forholdene i økonomien fram til neste rentemøte i september vil påvirke veien videre. Hvis oppbremsingen i økonomien blir kraftigere enn ventet eller inflasjonen faller raskere enn forutsatt, kan det ende med at rentetoppen bli lavere enn rentebanen fra juni tilsier.

Det var en utbredt enighet blant økonomer og analytikere om at styringsrenta skulle opp – i tråd med signalene sentralbanken kom med i juni.

Da ble styringsrenta satt opp med 0,5 prosentpoeng. Samtidig signaliserte sentralbanksjef Ida Wolden Bache to hevinger til før toppen nås på 4,25 prosent.

– Dagens beslutning om å sette styringsrenten til 4 prosent føyer seg inn i rekken av dårlige nyheter for mange unges boligdrøm. Samtidig er det en stor belastning for de rekordmange unge som kjøpte sin første bolig i 2020 og 2021 da styringsrenten var på 0 prosent tilbake, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Omtrent som ventet

Siden Pengepolitisk rapport i juni har den økonomiske utviklingen samlet sett vært omtrent som sentralbanken så for seg.

Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt høy, og arbeidsmarkedet er stramt. Samtidig virker renten innstrammende, og presset i økonomien er i ferd med å avta.

Konsumprisveksten har avtatt noe, men den er fortsatt høy og klart over målet. Den underliggende prisveksten har holdt seg oppe.

– Mange husholdninger har høye lån, spesielt knyttet til bolig. Etter vårt skjønn bør sentralbanken ta større hensyn til husholdningenes situasjon. Styringsrenten er allerede på et høyt nivå, husholdningene vil bli stadig fattigere og bankene vil bli stadig rikere på det etablerte rentenivået, sier Geving.

Det skriver politiet i Agder klokken 20.30 onsdag kveld.

Påkjørselen skjedde i Olaf Isaachsens gate på Vestnes i Mandal, der en bil og et barn på sykkel kolliderte.

«Ikke meldt om noe alvorlig personskade. Oppsøker selv legevakt», skriver politiets operasjonsleder på Twitter.

Politiet er på stedet og undersøker hva som har skjedd.

Klokken 20.50 skriver politiet at de er ferdige på ulykkesstedet.

Skademelding er fylt ut, og politiet oppretter ikke sak på hendelsen.

Sju av ti rektorer beskriver jobben sin som helsefarlig. Skolelederforbundet advarer om rektorkrise dersom det ikke tas grep.

– Arbeidshverdagen til mange norske rektorer er preget av toppstyring, uklare linjer og høyt press, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet i en pressemelding.

Dette mener han begrenser rektorers evne til å utvikle skolene, samt at det påvirker både trivselen til skolelederne og resultatene til elevene.

70 prosent av skoleledere opplever arbeidet sitt som helsefarlig, viser en forskningsrapport fra Universitetet i Agder. Rektorene påpeker at de får begrenset støtte fra kommunene og opplever at det statlige regelverket presser dem knallhardt.

Opplæringsloven, særlig paragraf 9A om skolemiljø om mobbing, er blant utfordringene til rektorer fordi den har ført til at det går mye tid til juridiske prosesser.

20.461 studenter har fått tildelt studentbolig per 15. august, ifølge studentsamskipnadene. Samtidig står 10.501 studenter fortsatt i kø for å få en bolig.

– Det er fortsatt en betydelig andel studenter som ønsker å bo i våre studentboliger, men som dessverre står på venteliste. Vi har tildelt langt flere boliger i år sammenlignet med i fjor, men behovet er fortsatt stort, sier styreleder Audhild Kvam i Samskipnadsrådet i en pressemelding.

Den varslede studentbolig-krisen fortsetter å utfolde seg, heter det videre i meldingen.

– Vi forventer at tiltakene vi har etterlyst i årevis, prioriteres av politikerne. Reguleringsprosessene må effektiviseres i kommunene, tilskuddene må økes av regjeringen, og samskipnadene må bygge, sier leder Oline Sæther i Norsk Studentorganisasjon.

Flere kommuner og samskipnader gjør samtidig ekstra tiltak for å bistå studentene som trenger et midlertidig bosted i forbindelse med studiestart. Det gjelder blant annet hotellavtaler og midlertidige sovesaler.

– Vi håper samskipnadene, kommunene og næringslivet vil gå i dialog for å se om det er flere muligheter. Alle bidrag som kan være med på å gi disse studentene en god studiestart, er svært ønskelige, sier Kvam.

Køer flere steder i landet

Studentboligkøene rundt omkring i landet er som følger per 15. august (antall tildelte studentboliger i parentes):

* Norges arktiske studensamskipnad: 1158 (1724)

* Nord studensamskipnad: 130 (830)

* Studentsamskipnaden Innlandet: 131 (992)

* Studentsamskipnaden i Indre Finnmark: 2 (22)

* Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim*: 1303 (2508)

* Studentsamskipnaden i Stavanger: 572 (569)

* Studentsamskipnaden i Agder: 318 (914)

* Studentsamskipnaden i Molde: 18 (203)

* Studentsamskipnaden i Oslo: 3323 (6230)

* Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge: 286 (1103)

* Studentsamskipnaden i Volda: 0 (399)

*Studentsamskipnaden i Østfold: 0 (885)

* Studentsamskipnaden i Ås: 390 (643)

* Studentsamskipnaden på Vestlandet: 2870 (3439)

* Studentboliger i Trondheim (Sit) opererer ikke med venteliste, men interessentliste