Det kom fram da formannskapet hadde innledende budsjettsamtaler onsdag ettermiddag. Nå skal flertallet bestående av Sp, Ap og KrF sette seg ned og finjustere detaljene i det som blir et flertallsforslag. Mindretallet i formannskapet bestående av Høyre og Frp skal finne fram til et felles forslag. De to partiene som ikke er i formannskapet – Miljøpartiet de Grønne og Venstre – skal inviteres med der de ønsker å være med.

Rådmannen la for to uker siden fram et forslag til budsjett uten økning av eiendomsskatt. Men i samme budsjett var det også helt uklart hvordan en ny barneskole på Nodeland skal finansieres. Denne skal erstatte den nedslitte skolen på Rosseland.

– Det er ikke gøy å sette opp eiendomsskatten, men det er heller ikke gøy å svikte elevene, sa ordfører Johnny Greibesland (Sp) mot slutten av debatten.

Det var Aps Jan Erik Tønnesland som tok ordet først og åpnet for å øke skatten for å få penger til ny skole.

– Ny skole og flerbrukshall, jeg har lyst til å utfordre rådmannen: Hva må til med økte inntekter for å få dette til? Det er eiendomsskatt vi kan gjøre noe med, sa Tønnesland. Han minnet om at det lå enstemmige forslag bak å gjøre noe med skolen i sør.

– Når det gjelder skole på Vollan, så er vi i KrF veldig innstilt på å få realisert den i løpet av en periode. For å slippe katten ut av sekken så vil vi vurdere økt eiendomsskatt for å få realisert den. På samme måte som økningen i skatt for næring gikk til å utbedre tunnelen på Mjåvann, så er det slik at økt eiendomsskatt går til skole i nedre del av kommunen, sa KrFs Terje Imeland.

Det vil koste litt å bygge skole. Ganske nøyaktig 18 millioner må inn:

– Vi får 7 millioner i rentekostnad. Og 7 millioner avdrag. Så har vi beregnet at vi får 4 millioner i økte vedlikeholdsutgifter. Om vi tar det av driften, må ta den ned med 18 mill. Det er dramatisk. Om det er politisk vilje til å øke eiendomsskatten, så skal vi se på dette. 18 millioner er en formidabel oppgave å klare, sa Kjell A. Kristiansen. Han oppfattet at politikerne ønsket å reservere inntektene fra økt eiendomsskatt til skole.

– Vi kan ikke øremerke penger fra eiendomsskatten. Men dere kan gjøre hva dere vil med pengene, fordi dere er suverene til sjuende og sist, minnet han om.

Høyre om

Da første runde av debatten var over og politikerne fikk seg en beinstrekk, kunne ikke Jan Erik Tønnesland unnlate å ta opp med Høyre at de ikke hadde uttrykt seg mot eiendomsskatt.

– Det kommer, lovet Ida Grødum (H). I selve debatten noen minutter etterpå ba hun flertallet om å øke inntektene så skånsomt som mulig, for eksempel ved å justere soneinndelingen.

Frps Arild Birkenes var enig.

– Dette er en usosial skatt. Men vi må på sonene. Noen steder i Finsland betaler de nesten ikke eiendomsskatt, noen slipper med en femmer, sa Birkenes og viste fram ei liste.

– Jeg betaler mer enn fem kroner, repliserte ordfører Greibesland.

Birkenes trakk fram at man ikke må avvise å se nærmere på utbedring av Rosseland skole for å finne rimeligere løsninger. Sp var skeptiske, blant annet på grunn av at skolen ligger i et flomutsatt område.

Andre ønsker

I sitt innlegg tok Tønnesland også for seg flere andre ønsker som det ser ut til at et flertall ønsker å prioritere. Oppgradering av vei på Kolekniben i 2017 i stedet for 2018. De vil vurdere om Finsland idrettspark tas i 2018 i stedet for 2017. De vil gi mer kommunal hjelp til Haugenparkens venner. Og de ønsker ikke at sexolog-stillingen forsvinner etter prosjektmidlene opphører.

Kjetil Aasen (Sp) mente man måtte finne penger til Songdalens andel for oppgradering av Sandripheia. Dette koster 300.000 kr. Videre vil partiet prioritere opprydding langs elva, noe Frps Arild Birkenes også tok til orde for. Aasen med flere vektla at det må være nok penger til å gjøre ferdig idrettsparken på Hortemo. Terje Imeland (KrF) foreslår å bruke 100.000 på å utrede fattigdom blant barn.

– Tall fra UNICEF viser at dette er økende, sa Imeland.

Sexolog-stillingen var det flere som tok opp. Greibesland oppsummerte det slik:

– For meg var det viktig å beholde sexdama.

Rådmannen valgte en noe mer nøktern bemerkning:

– Dette viser noe av paradokset. Vi får midler til en stilling som har skapt mye bra aktivitet og oppmerksomhet. Problemet med et vellykket prosjekt er at det ikke alltid finnes penger til å føre det videre: Enheten har ikke penger. De kommer til rådmannen som heller ikke finner penger. Og så kommer det til politikerne som får samme dilemma, sa Kristiansen.

Skryt

Ellers vanket det skryt til rådmannen for budsjettforslaget han la fram:

– Det er et bra budsjett som er lagt fram. Jeg hadde forventet det enda strammere, sa Jan Erik Tønnesland.

Politikerne fulgte opp skrytet og samme lettelse over å slippe kutt i tjenester. Rådmannen tok ordet før partiene skal møtes og plusse på med gode formål:

– Enhetene skulle gjerne hatt ti millioner mer enn i dag for å løse oppgavene sine, så å kutte i drift nå er vanskelig.