Veien gjennom Lunde ble rustet opp for millioner da miljøgata ble anlagt. Det er et av eksemplene på penger fra areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen (ATP) som går til forskjønning av gater, veier og busstopp. Det er fra samme potten kommunene konkurrerer om å få penger til å bygge gang- og sykkelveier.

Et resultat av forskjønningen på Lunde er innsnevringer. Disse skal få farta ned. Naboer vi har intervjuet sier situasjonen altfor ofte er den mottsatte: Nå kjører enkelte mye fortere for å rekke å komme forbi før biler kommer i mot. Lyden av nedbremsninger, motorstøy og tuting har blitt en del av hverdagen for folk som bor nærme veien, skal vi tro intervjuobjektene. Talen fra to skolebarn er tydelig i forrige utgave: Det har blitt mer farlig å gå til og fra skolen etter at miljøgata kom. Dette kjenner de på kroppen – hver dag.

Da blir det en noe underlig ansvarsfraskrivelse fra veivesenet i tilsvaret de gir. Veivesenet henviser til loven som sier hvor fort man har lov til å kjøre. Og at man skal kjøre på en måte som er trygt for myke trafikanter. Kontroll av ulovlige forhold er politiets jobb.

Svaret fremstår som en blanding av ansvarsfraskrivelse og tilslørt arroganse. Det er veivesenet som har tenkt ut utformingen av gaten med tilhørende innsnevring. Man må derfor kunne regne med en smule mer refleksjon omkring konsekvensene av de valgene de tar; folk som bor langs veien ser hvordan forholdene har endret seg etterpå. Det er de berørte som sitter på fasiten, ikke ekspertene.

Det burde interessere en mektig etat. Det er aldri for sent å snu.

Roar Vigeland Osmundsen