– Det er vanskelig å si hvorfor det er flere personer med demens i Lindesnes kommune enn landsgjennomsnittet. Det kan handle om en eldre befolkning og jo eldre vi blir, jo større sannsynlighet er det for at vi får en demenssykdom. Lindesnes blir ofte trukket fram som en god kommune på dette feltet når vi har fagsamlinger, men det må ikke bli en hvilepute for oss, sier Hilde Berg Bentsen, demenskoordinator i Lindesnes kommune.

I 2020 utgjorde 464 personer 2,01 prosent av innbyggertallet på 23.046 i Lindesnes kommune. Det er flere enn landsgjennomsnittet på 1,88 prosent.

I 2040 er det ventet nesten en dobling av antall personer med demens, til 882 personer. Tallene er hentet fra Demenskartet.no, som Nasjonalt senter for aldring og helse står bak.

– Lindesnes kommune er i gang med å bygge opp tjenestene og tilbudene med tanke på at antall personer med demens vil dobles innen 2040. Tiden går fort til 2040 og jeg er glad for at kommunen allerede nå begynner å jobbe med utfordringen som ligger foran oss, sier Berg Bentsen.

«Min historie»

Alle tjenester innenfor velferd har noe som heter «min historie.» Det er et skjema med 16 punkter som omhandler alt fra når og hvor de er født, hva mor og far heter, søsken, barn, interesser og om brukeren er glad i dyr.

– Dersom bruker ikke er glad i dyr, så bør de som er rundt bruker ikke tilby kontakt med dyr. Min historie er et levende dokument, som skal følge brukeren fra den dagen han eller hun får en tjeneste og helt til brukeren dør. Det betyr at man hele tiden må revidere det, ut fra brukers ønsker og behov. «Hva er viktig for deg?» er et sentralt spørsmål, sier Berg Bentsen.

Det handler både om hjemmeboende som er brukere av kommunens dag- og aktivitetstilbud og de som bor på institusjon.

– Det er uavhengig av diagnose, da alle er like mye verdt og alle stemmer skal bli hørt, sier hun.

Kommunen har fått penger fra Helsedirektoratet til å se på hvordan de kan utvide dagens dag- og aktivitetstilbud.

– Prosjektet skal også se på hvordan vi kan få til et kvelds- og helgetilbud. Dette er helt i startfasen, men jeg har stor tro på at vi skal få til et bedre tilbud til personer med demens og deres pårørende, sier Berg Bentsen.

Pårørendesykdom

Hvert år arrangerer kommunen pårørendeskole for personer med demens. I tillegg finnes det samtalegrupper, og det arrangeres temakvelder for pårørende til personer med demens. Demens er et samlebegrep for flere typer sykdom som fører til denne tilstanden.

– Sykdommen betegnes som en pårørendesykdom. Demenssykdom rammer ikke bare den som blir syk, men også deres nærmeste. Hvis man tenker at hver bruker i snitt har fem-ti pårørende, venner og kollegaer, så er det mange som er berørt i vår kommune. For mange er det i starten knyttet skam til sykdommen, og det er vanskelig å se utenpå at noen har fått en demensdiagnose, sier Berg Bentsen.

Alle kan glemme, være distré og stresset, men dersom det stadig gjentar seg bør man være obs. Det vanligste kjennetegnet på demens er redusert hukommelse.

– Hvis man ikke klarer å lære nye ting som å sette på ny kaffetrakter og glemmer dagligdagse ting som hvordan man skrur på tv-en, kan det være tegn på begynnende demens, men det trenger ikke å være det. Det er viktig å ta kontakt med fastlegen eller med demenskoordinator dersom man har mistanke eller har spørsmål rundt disse tegnene, sier hun.

Demenskoordinatoren sier det har skjedd mye på forskningsfeltet de siste årene, og hun har tro på at man på sikt vil finne en kur mot sykdommen.

– Det er ikke sikkert det skjer i min levetid, men jeg har tro på at det vil skje. Det kommer også stadig bedre medisiner mot sykdommen, sier Berg Bentsen.