Et døgn på SKAP
Klokken er 09.00. Linnéa Paust-Varga (19) strekker seg i sengen og skrur på den lille nattbordslampen.
– Når vi flytter hit kan vi ta med de møblene vi selv ønsker. Det eneste jeg har tatt med meg, er denne lampen, sier hun.
Hun ruller ut av senga. Klokken nærmer seg 09.15. En normal skoledag ville vært i gang nå, men ikke i dag. I dag har de hackathon på skolen. Det betyr at elevene får en oppgave de skal løse på 24 timer.
Paust-Varga går inn på badet sitt.
– En av grunnene til at jeg valgte denne skolen, er at jeg fikk mitt eget rom med eget bad, sier hun.
SKAP folkehøyskole holder til i et gammelt hotell. Derfor har de fleste rom eget bad, men flere av rommene har bare ei seng.
– Vi får gjøre nesten hva vi vil på rommene, så lenge vi selv betaler for det. Hun som bodde her før meg, byttet gulvet. Derfor slipper jeg vegg-til-vegg-teppet. Hun bygget også en liten hylle jeg kan ha tingene mine på, sier Paust-Varga.
Rutine på badet er tannpuss, sminke seg og fikse håret.
– Jeg gjør ikke dette hver dag. Noen ganger står jeg opp og går rett ut av døra. Det kommer litt an på hva vi skal gjøre den dagen, sier hun.
Paust-Varga er fra Risør og hadde aldri vært i Mandal før hun begynte på SKAP. Da hun var ferdig på videregående, visste hun at hun ville bli arkitekt, og ønsket å komme inn på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. En skole som i snitt har 18 søkere per studieplass.
– Jeg skjønte at jeg burde bygge opp en portefølje. På SKAP har de arkitekturlinje som gir meg muligheten til det, sier hun.
Klokken nærmer seg 10.00, og Paust-Varga er klar. Sminken og håret er fikset og smykkene er tatt på. I dag begynner skoledagen klokken 12.00. Det betyr at frokosten er flyttet til klokken 11.00. Det banker på døren.
– Kom inn! roper Paust-Varga.
– Hei! Vi må ned og rydde på arkitektrommet. Blir du med? spør Josefin Albinsson (22).
Jentene går ned i resepsjonen. Der er det store sittegrupper og et biljardbord. I den ene sofaen sitter blant andre Mathilde Sandness (19).
– Skal du bli med oss ned og rydde? spør Paust-Varga.
– Nei, det går fint. Jeg venter her, svarer Sandness.
Nede i arkitektrommet ligger det tegninger, modeller og utstyr på alle bordene.
– Noen skylder på rot med å si at de er inne i en «kreativ prosess». Den unnskyldningen funker ikke alltid, sier internatleder Irene Lauen.
SKAP har mange linjer, og til høsten blir det enda flere. Neste år kan man søke på arkitektur, by- og landskapsarkitektur, teknologi, produktdesign, redesign, visuell kommunikasjon, møbelsnekker, oppfinner og «Dungeons & Dragons».
Klokken nærmer seg 10.30, og jentene kjenner at de er sultne. Siden dagen i dag er annerledes, har de fått tilsendt et program. De innser at det enda er en halvtime til frokost. For å få tiden til å gå, går de tilbake til resepsjonen. Nå er det flere der.
– Jeg begynte å se Outlander i går, sier Sandness.
– Ja, hva syns du? spør Paust-Varga.
Jentene snakker om serier og filmer til frokosten er klar.
Elevene får dekket fire måltider om dagen. Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Et år på SKAP på arkitekturlinjen koster rundt 128.500 kroner, og 40 prosent dekkes av Statens lånekasse for utdanning. De begynner på skolen i august og er ferdig i midten av mai.
I matsalen begynner folk å strømme til. Det er 70 elever, 31 av dem er jenter. Paust-Varga velger det samme til frokost hver dag. Yoghurt med müsli og tørket frukt. Rundt bordet snakker jentene om oppgaven de snart skal få.
Klokken har bikket 11.15. Jentene er ferdige med frokosten, og det er 45 minutter til de får oppgaven.
– Skal vi møtes i resepsjonen og strikke litt? spør Albinsson.
På rommet har Paust-Varga en kurv med strikketøy. Det er tykke pinner og tykt garn.
– Jeg elsker store gensere og har strikket mange siden jeg kom hit. I starten var vi ikke mange som drev med dette, men vi blir stadig flere, sier hun.
I resepsjonen møtes jentene. Fra den røde høytaleren strømmer det rolig filmusikk. Noen strikker, mens andre perler eller hekler.
Selv om mange kan håndverk, hender det at de må ty til forklaringsvideoer på youtube.
Genseren Paust-Varga strikker nå blir gave til Albinsson.
– Vi gjør dette ofte når vi har tid mellom timer eller andre oppgaver. Det er veldig hyggelig, sier Paust-Varga.
Klokken har bikket 12.00, og årets oppgaver skal presenteres. Det eneste hintet elevene har fått er «Mandal».
Rektor, Hanne Christine Seyffarth-Fuglestveit, forteller om de neste 24 timene.
– I år er det et større tema. Det er fem oppgaver som er ganske ulike, sier hun.
Jentene er raske med å diskutere hvilken oppgave de liker best.
– Er vi enige i at oppgave fem er den som virker mest interessant? spør Paust-Varga.
Alle jentene på gruppa nikker og er enig i valget. De snakker om ideer og hvem som bør gjøre hva. I teorien kan de sitte oppe hele natten og jobbe med oppgaven, men gruppa er enige om heller å bli fort ferdig. Oppgaven er å utarbeide en løsning til utforming av området mellom rundkjøringen ved bybrua og Sparebanken Sør-bygget i Bryggegata.
– Vil vi bygge en modell? spør Albinsson.
– Er det litt ambisiøst å ta hele veien, eller burde vi bare velge ett område? spør Sandness.
– Kan jeg ta ansvar for presentasjonen? spør Paust-Varga.
For å få en god oversikt over ideene, lager gruppa en modell av planene.
Underveis får de god hjelp av veileder Ida Daland.
– Jeg liker ideene deres. Har dere tenkt noe på toalettfasiliteter? spør hun gruppa.
Albinsson, Paust-Varga, Susan Mohammadi (20) og Sandness er godt i gang og jobber på. Noen stikker ut for å ta nye bilder. Plutselig er klokken 16.00.
– Det er middag! Lurer på hva vi får i dag? sier Sandness.
Siden det er mandag, serveres det rester fra uken før. Derfor kan de velge mye forskjellig. Mac and cheese, potetbåter, nudler og kjøttkaker. Når middagen er ferdig, går jentene rett ned til arbeidet igjen.
Klokken har bikket 18.00. Sandness tegner inn tribuner som skal i den lille parken ved bybroen.
– Jeg er helt svett i hodet, sier Sandness som tegner ambisjonene deres på iPaden.
Som svar på jentenes tretthet, kommer to andre elever inn døra.
– Er det noen som har lyst på smoothie? spør de.
– Nå fikk jeg litt mer energi til å holde på ei stund til, sier Sandness.
For å gjøre modellene realistiske har Albinsson hentet mose ute. Dette skal bli rundkjøringen ved Alti.
– Tanken er at det skal være lyskastere her som lyser opp fjellet. Alle sammen, kom og se hvordan det blir når vi legger mobilen under, sier hun.
Plutselig er alle jentene godt engasjert i den faktiske modellen. Så engasjert at de nesten glemmer kveldsmaten.
– Det er bare ti minutter igjen, sier Sandness.
Paust-Varga velger det samme som alltid. Yoghurt med müsli og tørket frukt. Etter kveldsmat er det tilbake til prosjektet.
Klokken nærmer seg 21.00. Jentene har jobbet med oppgaven i ni timer. Veileder Ida Daland kommer innom en gang til. Nå nærmer de seg innspurten.
– Dette blir veldig bra. Hva skal dette være? spør Daland og peker på fjellveggen.
Jentene forklarer tanken bak fjellet og lyskasterne.
En time til har passert, og jentene finner fram tusj og vannmaling. Det er siste verk på den fysiske modellen.
– Vi må gjøre ferdig presentasjonen. Skal vi ta den i morgen tidlig? spør Paust-Varga.
Jentene er enige om at det kanskje er på tide å ta kvelden. De lar tingene stå og sier god natt.
På rommet gjør Paust-Varga seg klar for natten. Hun går på badet, fjerner sminken, pusser tennene og tar av seg alle smykkene.
– Det er ikke mange timer hver dag jeg faktisk tilbringer på rommet. Det har jeg aldri tid til. Dagene går fort, sier hun.
Neste dag skal hun opp til samme tid. Hun skal møte de samme vennene og de skal fullføre oppgaven.