Furutrærne ved Bankebroa og Lambertstranda, som i alle fall hadde stått siden «fredsdagene» – og kanskje enda lenger, ble en høstdag på 1960-tallet offer for naturens «flatfelling». Og en gang samme høst var skoleelever i gang med «skogplanting» av nye trær. Av den populære sitkagrana. En jeg snakket med og klassen hans fikk skolefri for å plante. Hva han og de andre elevene tenkte, da de hakket hull i bakken og gravde ned de spinkle sitkagranplantene, er ikke godt å si. Men jeg tror ungene satte stor pris på en dag ute i naturen.

Og nå har de spinkle sitkagranplantene, vokst seg altfor store, altfor fort og er ofret for «flathogst». En dyktig entreprenør med moderne maskin fleinet de digre trærne i løpet et par dager.

Hva de tilårskomne elevene mener om «flathogsten» av trærne de engang plantet, er heller ikke godt å si. Men mange mandalitter mener: «Brutalt å felle nå, når fuglene bor i trærne og klekker ut unger!», «Trærne var altfor store, og kunne blåst over ende ved første storm», «Den gamle skogen vernet for vinden. Kjenner du hvordan det allerede blåser innover i Furulunden?» og «Trærne er svartelistet. Sitkagrana hører ikke til i vår flora. Godt den er fjernet!».

Hva jeg mener er irrelevant. Men jeg er glad beltet av de fire til fem meter høye, spinkle furutrærne innenfor hogstfeltet, nå får bedre vekstvilkår. Furuen hører til i Furulunden. Og når kommunen får ryddet hogstfeltet, vil jeg tro det finnes små furuplanter, som kanskje en skoleklasse kan plante på hogstfeltet. Å være med og plante nytt, vil jeg tro gir elevene et visst eierskap til skogen. Og det en har eierskap til, vil en verne. Og om 50 til 60 år kan de som er skoleelever i dag kanskje vise barnebarna de flotte trærne og stolt si: «Disse trærne plantet min skoleklasse i 2024!».

Jeg har også vært skoleelev som drev med skogplanting av sitkagran – langs Hagestadvannet i Austad – for syttifem år siden. «For sikkerhets skyld» satte jeg to planter i ett hull. Det gikk også dobbelt så fort å plante! Dette er ikke et godt råd til skoleelever som muligens kommer til å plante små, sarte planter langs Lambertstranda.

Gulla Lind