Sivilingeniør Petter Kvinlaug hadde en meningsytring i avisa lørdag 20. april der han uttrykker skuffelse over politikerne våre og deres manglende evne til å se rekkevidden av ulike former for teknologi, eksempelvis kunstig intelligens som han har befattet seg med. Han og jeg er utdannet samme sted, men i ulike fag og jeg omkring 15 år tidligere. Jeg kjenner meg igjen i mye av det han sier selv om jeg ser noe annerledes på sammenhengen mellom politikk og teknologi. Jeg har også tidligere ytret meninger om teknologi i avisa, da i forbindelse med fornybar energi. Uansett, takk til Kvinlaug for at han setter lys på temaet.

Det er kanskje ikke så mange sivilingeniører blant politikere slik Kvinlaug hevder, men det har jeg ingen tall på. Politikerne skal vel representere tverrsnittet av folket og det gjør de nok på godt og vondt. Det later til at de holder på med de samme tingene som oss andre, men som et dannet og opplyst folkeferd, bør det langt på vei være godt nok. Når jeg som pensjonist, ser bakover i tid, er det lett å tenke at det er mer krevende å ta kloke beslutninger i dag enn i Jens Evensens og Arve Johnsens glansperiode i 1970- og 80-årene. Slik jeg ser det etter et langt teknologisk yrkesliv, er Norge og de fleste andre land blitt langt mer teknopolitisk kompliserte i løpet av disse siste 50 årene. Folk flest, politikerne medregnet, og de beslutningene de skal ta, er i større grad enn før prisgitt den «ekspertisen» som serverer faktagrunnlagene som deres beslutninger skal baseres på. Dette er det nok få som betviler.

Kvinlaug har rett i at flere nasjonale, politiske beslutninger har gitt uønskede effekter enten det dreier seg om den feilslåtte helseplattformen, nedbygging av natur, et kraftmarked ute av kontroll eller famlingen etter fornybar energi og grønnere løsninger. I et innlegg om havvind for en tid siden, pekte jeg på mulige «feilkilder» i samspillet mellom teknologiske premissgivere som universiteter, store industriaktører og departementene når strategier skal legges og teknologitunge beslutninger skal tas. Samspillet mellom teknologiske og politiske aktører må fungere slik at politikerne settes i stand til å ta beslutninger på et grunnlag som er forståelig, der nødvendige spørsmål er stilt og besvart og som eventuelt er gjennomgått av flere kompetente parter.

Vi skal ikke se bort ifra at det ikke er politikerne i seg selv, men grunnlaget de skal ta beslutningene på, det ofte kan være noe galt med.

Her til lands orienteres all kunnskapsbasert utvikling på nasjonalt nivå gjennom stortingsmeldingene. Disse er utarbeidet av departementene etter innspill fra relevant ekspertise og involverte parter enten det dreier seg om helse, energi, fisk, landbruk, naturvern eller kunstig intelligens. Utviklingen innen sektorene er langt på vei prisgitt at disse meldingene gir et riktig bilde, er fremtidsrettede, komplette og revideres når premissene endres slik de ofte gjør. Vi skal ikke se bort ifra at det ikke er politikerne i seg selv, men grunnlaget de skal ta beslutningene på, det ofte kan være noe galt med.

Når Jens Evensen forhandlet om grensene til havs fra Nordsjøen til Barentshavet, visste han godt hva som sto på spill og det gjorde ordfører Rettedal i Stavanger da han strevde for å få oljerelaterte virksomheter dit. Jeg var selv midt oppi det den gangen. I kjølvannet av deres innsats under olje- og gassindustriens barndom kom det en teknologisk utviklingsperiode vi ikke har sett maken til her i landet verken før eller siden. Fra å være en teknisk sett ganske primitiv industri, importert fra land som USA og Frankrike, ble norsk offshoreindustri utviklet fra bunnen av til å bli verdensledende i løpet av to tiår. Dette skjedde takket være et godt og effektivt samspill mellom fremsynte politikere, oljeselskaper, norsk industri, forskningsinstitusjonene og den norske stat. Alle parter snakket samme språk, forsto hverandre og heiet på hverandres mål og resultater. Her har vår tids famling etter fornybar energi, «grønne» løsninger og andre utviklingsbestrebelser mye å lære – hvis de gidder.

Hvis jeg skal si noe til politikerne om teknologi, så er det at de bør bli flinkere til å stille kritiske spørsmål til de som serverer beslutningsgrunnlagene. Ikke forhold dere blindt til alt som blir sagt. Ikke alle tenker likt og alle har agendaer som ikke alltid peker samme vei. Mange av disse «servitørene» er teknologer som Kvinlaug og meg selv.

Terje Magnussen