«Takk Gud..» skulle det stått i overskriften i mitt leserinnlegg tirsdag den 8. Ordene var ikke mine. De pekte på et sitat senere i teksten. Hvordan anførselstegn ble fjernet, vet ikke jeg.

Tegnsetting - og plassering av disse - er viktig. Det lærte jeg av min dyktige folkeskolelærer i forrige århundre. «Kommaregelen må kunnes», sa læreren, og presiserte reglen slik: «Et komma drepte engang en mann. Dommerens brev til bøddelen lød: «Henrettes, ikke vent til jeg kommer.» Dommeren skulle ha skrevet: «Henrettes ikke, vent til jeg kommer.»

Skulle det vært dobbelt anførsel her – sitat av sitat? Ikke vet jeg. «Smør på flesk», tenker jeg, og velger enkelt.

Gulla Lind