Utbygger må følge reguleringsbestemmelsene og rekkefølgekravene før de kan sette i gang.

Even Tronstad Sagebakken

Jeg vil komme med betraktninger og svar til siste innlegg fra Nielsen, Riple, Lie, Nevland og Pedersen.

«Når blir nok nok?» spørres det. Det er kommuneplanens arealdel som er det overordna dokumentet for hva vi trenger av areal og hvordan arealbruken vår skal fordeles. I veiledningen til plan- og bygningsloven på regjeringens nettsider står det følgende om kommuneplanens arealdel:

§ 11-5 Kommuneplanens arealdel

Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område.

Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.

Rammene for hva som er nok areal til de ulike formålene, for å sikre vår strategiske utvikling, er bestemt av vår arealdel. Denne rulleres hvert fjerde år- det er her vi sier hva nok er. Kommuneplanens perspektiv er 12 år. Det er denne logikken jeg følger som ordfører. Klevefjorden, med Gismerøya, Strømsvika og Sodevika, har ligget inne som et strategisk viktig næringsareal å utvikle for kommunen siden 2012, sist vedtatt i arealplanen i 2019.

I prosessene med kommuneplanens arealdel, gjøres det hele tiden vurderinger av hvor mye areal vi har behov for knyttet til de ulike formålene. Den samme vurderingen gjør statsforvalter og fylkeskommune i sine tilbakemeldinger på arealdelen.

Ser vi på SSB sine arealstatistikker, får vi en god oversikt over vår arealbruk her i Lindesnes. Totalt er Lindesnes kommune på rett over 930 kvadratkilometer. 6,53 kvadratkilometer brukes til boligbebyggelse. Fritidsbebyggelse legger beslag på 3,96 kvadratkilometer. Vi er den kommunen i Agder som bruker mest areal til fritidsbebyggelse. Næring, offentlig og privat tjenesteyting legger beslag på to kvadratkilometer, mens transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur legger beslag på 13,43 kvadratkilometer. Forholder vi oss til SSB sine kategorier, har vi bygd ut 3,39 prosent av vårt totale areal.

Det må sies at Agder fylkeskommune er tidlig ute i arbeidet med å finne modell for arealregnskap. Naturregnskap er noe som er helt i støpeskjeen nasjonalt.

Når det gjelder Montreal-avtalen, står det følgende på regjeringen sin nettside:

Regjeringen vil nå vurdere hvordan naturavtalen følges opp i Norge, og legge dette frem for Stortinget. Hvordan vern og bevaring kan styrkes er en del av disse vurderingene. Som grunnlag for å kunne vurdere dette utvikler regjeringen et naturregnskap.

Det er når dette påbegynnes, at vi kan begynne arbeidet med å se på hvilken betydning avtalen får for oss her.

Planforslaget som ble sendt ut på høring i mars er tydelig på hvem som blir berørt, gjennom konsekvensutredningens hovedrapport. I planforslaget som er sendt ut, ligger reguleringsbestemmelsene for detaljreguleringen. Det er «spillereglene» for utbyggingen. Utbygger må følge reguleringsbestemmelsene og rekkefølgekravene før de kan sette i gang.

Her er fellesbestemmelser for hele planområdet, som for eksempel krav til terrengbehandling, tiltak som må gjøres knyttet til støy og støv og massehåndtering. Her er rekkefølgekravene til hva som må være på plass før utbygger kan sette i gang tiltak, og hva som må være på plass tidlig i oppstartsfasen av anleggsperiodene. Her er kravet om at det må legges frem en Ytre Miljøplan før det gis igangsettingstillatelse. Planen skal «inneholde miljørisikovurdering for anlegg- og driftsfasen, samt krav til avbøtende tiltak for å begrense risiko for negativ påvirkning av miljøet».

Igjen må jeg si at for gang- og sykkelsti er dagens krav klare: Den må bygges før området kan tas i bruk, slik dagens rekkefølgekrav er, og det er her vi i Arbeiderpartiet krever den. Det er direkte feil det som påstås at vi ikke vil kreve den. Under utarbeidelse av området, må det lages egen trafikksikkerhetsplan, som ivaretar gående og syklende.

Jeg anbefaler å komme med innspill dersom en mener det er bestemmelser som kan forbedres.

Jeg må nok en gang si at det er lover og regler for kompensasjon, basert på hvordan de ulike berørte er berørt. Det er hvor berørt en er, som avgjør hva de avbøtende tiltakene blir. Der hvor en ikke kan gjøre avbøtende tiltak, må eiendommer løses inn. Dette er spørsmål som er privatrettslige.

Avslutningsvis ser jeg at det i det nevnte innlegget brukes mye plass til spekulasjoner rundt utbygger og tidspunkt. Dette mener jeg er en avsporing. Saken vi skal behandle er en detaljregulering for et område kommunen har utpekt som strategisk viktig for sjørettet næring. Den er heller ikke mer omfattende enn for eksempel utbyggingen av E39. Det er dagens kommunestyre som må behandle saken. Dagens kommunestyre har et helhetlig bilde av både overordna planer og selve detaljreguleringen.

Even Tronstad Sagebakken, ordfører (Ap)