Hvorfor må enhver butikk-kjede innen kolonialvarer selge blomster?
I Tanker på tirsdag i Lindesnes tirsdag skriver kunstneren Svein Bringsdal under «Juletid og dyrtid» blant annet «..at mange lokale næringsdrivende opplever sviktende omsetning.» Og «Denne vinteren blir det enda viktigere å støtte de som driver lokale butikker..» Sitat slutt.
En ting innen handel som forundrer meg er «bransjeforvirringen». Hvorfor må enhver butikk-kjede innen kolonialvarer selge blomster? Og hvorfor er berg av sjokolade og søtsaker et must for enkelte som ikke driver i kolonialbransjen?
Denne forvirringen har foregått i en del år, og da jeg i sin tid hadde problemer med gressklipperen min gikk jeg selvfølgelig til en bransjebutikk. Og (med glimt i øyet) spurte jeg innehaveren om «hvorfor de ikke solgte blomster?» Med stor forundring gransket ekspeditøren meg – med et medlidende blikk – og uttalt et høylytt: «hæææee!!??»
«Skomaker – bli ved din lest!» er et gammelt ordtak. Så kanskje ville det lette noe på trykket til den enkelte butikk om de tok hensyn til hverandre, og i ren solidaritet holdt seg til sin egen bransje?
Jeg savner forresten en skomaker i byen.
Gulla Lind
