Tirsdag 12. desember hadde politiker Åse Michaelsen et innlegg i avisa under tittelen «Vi må være fremoverlente» som dreide seg om partienes såkalte verbalforslag til neste års kommunebudsjett. Åse Michaelsen nevner at småskala kjernekraft, forkortet SMR, bør inn i kommunens langsiktige planer. Jeg ser også hennes skepsis til ensidig satsing på havvind. Veldig bra forslag!

Lørdag 18. november hadde jeg et innlegg i avisa der jeg stilte spørsmål ved de politiske og teknologiske prosessene som har ledet fram til den ganske ensidige satsingen på havvind. Åse Michaelsen later til å berøre den samme problemstillingen. Hvor ble det av alt snakket om å satse bredt på utvikling av nye, grønne energikilder? Her føyer småskala kjernekraft og Norges thorium-ressurser seg inn i rekken av alternativer som er helt neglisjert i den grønne satsingen. Energimeldingene til Stortinget gir kursen for satsingen i energiutviklingen, men av ulike og uklare grunner favoriserer meldingene visse energikilder og blokkerer samtidig for fokus på andre alternativer. Hva gjelder kjernekraft er de siste energimeldingene mest opptatt av hvordan nedbygging av den konvensjonelle kjernekraften i Europa påvirker energimarkedet og hvor usikker utviklingen av nye former for kjernekraft vil være. I dette bildet forsvinner SMR og andre innovative løsninger mens havvind fikk all oppmerksomhet. Ganske synd i grunnen.

Som tidligere statsråd og stortingspolitiker kan du kanskje, sammen med vår ordfører og varaordfører, få satt søkelyset på de prosessene som ligger bak energimeldingene og de føringene de gir med hensyn til bredden i den satsingen det tidligere ble snakket så varmt om. Ved et nettsøk på alle offentlige-, industri- og mediebaserte etater og organer som snakker om hvordan de satser på fornybar energi, vil du finne mange titalls. Det skulle jo egentlig være et godt tegn, men det er grunn til å lure hvis alle er del av en flokk som følger den samme bjellesauen.

Regjeringens Energikommisjon ble etablert i februar 2022 og sitter vel på toppen av dette hierarkiet av alle som befatter seg med fornybar energi? Kommisjonen uttalte i februar at kjernekraft ikke er noe å satse på i Norge nå, men at vi bør følge utviklingen. Etter dette ble det en slags debatt om temaet som døde ut. Er dette den vaklende måten den livsviktige, grønne energipolitikken skal utmeisles på? I disse dager kommer det mange hjertesukk over diskusjonene om sluttnoten fra klimatoppmøtet i Dubai, om fossilt brennstoff skal fases ut eller ned. Både internasjonale og nasjonale politiske strukturer sliter visst med å håndtere klimakrise og leting etter alternative energikilder. Har verden tid til dette?

Energikommisjonen ser ut til å ha mer fokus på energisparing enn å finne nye energikilder. Det skal satses på havvind og med det er «jobben gjort». At de styrer mye av det som skjer innen energipolitikken, er det neppe tvil om. Hvor mange nye energikilder har Energikommisjonen og alle de andre energi-aktørene kommet opp med? Kanskje du burde ta en prat med dem Åse?

Forresten, enda en gang, hvor ble det av satsingen på de enorme energiressursene i hav- og tidevannsstrømmer?

Terje Magnussen,

Mandal