Paal Pedersen og flertallet av politikerne i Lindesnes kommunestyre har landet på å si ja i Sodevika-saken. Å ta en avgjørelse er selvfølgelig deres oppgave. Pedersen savner mer ydmykhet i forhold til fakta og mindre følelser blant motstanderne av denne utbyggingen. Men kanskje mangler det også på politikernes side?
Skråsikkerhet og ydmykhet i Sodevika
At Lindesnes, og forøvrig de fleste norske kommuner står foran store utfordringer, kan ikke bestrides. Men er den beste løsningen at alle satser på den samme hesten? Pedersen tror at området vil bli svært ettertraktet for sjørettet industri. Det tror selvfølgelig også Lyngdal, Farsund, Flekkefjord og andre kommuner langs hele kysten at sine anlegg blir. I tillegg har vi på vestlandet en rekke landbaser for dagens offshore-industri. Dusavika, Ølen, Stord, Hanøytangen og CCB har flere kilometer med kai, enorme arealer og etablerte servicebedrifter og brakkerigger på sine områder. Flere av disse har allerede oppdrag innen havvind.
Er Lindesnes sine politikere ydmyke overfor dette faktum? Er en positiv fremtid for Sodevika basert på tro og håp?
Den oljerettede leverandørindustrien i Kristiansand leverte utstyr for flere titalls milliarder per år i sine glansdager uten store kai- og landanlegg: nesten alt ble produsert utenfor Norge. Av sjørettet industri i Kristiansand er stort sett bare anlegget på Andøya, Garn- og notbøteriet på Flekkerøya og Fiskebrygga fremdeles i drift. Ellers er næringslivet preget av handel og teknologi.
Jeg har opp gjennom årene arbeidet for og med flere Mandalsbedrifter, blant annet Båtservice på Vestnes og slippen, Hydramar, Scan Mudring og Umoe. Jeg har opplevd at disse, i tillegg til dyktige fagarbeidere også har mange kreative og dyktige hoder med stor stå-på-vilje. Sol-båtene, ARAMCO-oljevernskatamaranene, redningskrysserne og SAR-båtene var et resultat av dette. Scan Mudring var ikke bare gode på gravemaskiner, men på å fjernstyre disse på havbunnen og få dette til å virke så bra. GE Healthcare er ikke bare gode på å håndtere råvarer, men på å utvikle industrielle prosesser og anlegg. Mandals eksporterer nå spinnerimaskiner, ikke bare slanger. De ansatte på Mandal Maskinering er like mye dataoperatører som maskinoperatører.
Dagens unge tar nå lengre og høyere utdanning enn noen gang før. Det er disse hodene Lindesnes trenger. Og teknologibedrifter har en tendens til å knoppskyte. Disse trenger el og IT, kontorer, kontorrekvisita, drift og vedlikehold, kantine og så videre. Godt betalte ansatte trenger steder å bo, leve og trives, og ikke minst inspirerende omgivelser. Jeg vil tro at de Lindesnesbedriftene som har kraftigst vekst i dag, er innen IT eller teknologi. Dette genererer flere arbeidsplasser. Håndverkere innefor de fleste områder begynner å bli mangelvare. Ordføreren bør kjenne utdanningssystemet bedre enn de fleste, og det er vel her løsninger knyttet til utenforskap ligger? At det må bekjempes med all midler, er det enighet om. Men at dynamitt skulle være egnet, synes nokså underlig. Vil en ødelagt skjærgård og natur gjøre kommunen mer attraktiv? Vil et så høyt konfliktnivå som Sodevika-planene ser ut til å føre til, bidra til det samme?
Det er mange menneskelige ressurser i Mandal og Lindesnes. Få disse til å trives og vokse. Indiustribygda Vennslas tidligere største industribedrift, Hunsfoss er nå omdannet til næringspark. Elkem, Nikkelverket og REC i Kristiansand utvikler stadig ny teknologi, ikke bare industriprodukter. Miljøer for grundere og oppstartsbedrifter er etablert. Det er mange muligheter. Jeg heier på Mandal! Men prøv å satse på mer fremtidsrettede løsninger.
John Zahl