Hvem kan vi tro på om hva som gir den beste velferdsstaten til alle?

Det høres fint ut som ordførerkandidat Alf Erik Andersen (Frp) sier, nemlig at vi må ha valgfrihet og at vi må ha privateide velferdstilbud.

Men er det så enkelt?

Vi er enige om at ansatte i det offentlige skal ha god arbeidsplasser og tariffavtaler. Vi er også enige om at driften av offentlige institusjoner skal være økonomisk bærekraftige. Samtidig vil vi ha sykehjemsplasser og barnehageplasser og skoler der vi bor slik at vi kan gå og sykle til velferdsstatens tilbud.

Er det mulig at private aktører vil etablere sykehjemsplasser i Marnardal eller er grunnlaget for slik drift i utkantene til stede med lav befolkningstetthet? Vil det kunne gi overskudd og bedriftsøkonomisk bærekraft? Det synes som om privat drift av velferdsinstitusjoner kan redusere skattetrykket, men vil vi egentlig heller betale direkte fra vår egen lommebok på sykehjemmene?

Privat drift av barnehager og andre velferdstilbud er en drift basert på profitt, mens offentlig drift er basert på politiske vedtak basert på hvem vi gir stemmene våre. Private selskaper har ingen demokratisk styring og det er opp til hver enkelt eier og bestemme driften og innholdet i tilbudet som gis.

Vi ønsker på ingen måte at våre velferdstilbud skal utvikle seg i retning av hva vi ser i USA. Det er ikke riktig at kapitalspekulanter som Nicolay Tangen og andre skatteparadisflyktninger skal være forbildet for drift av offentlige tjenester som alle er nødt til å ha?

Hva er spekulantenes mål og hvorfor er det Høyre og Fremskrittspartiet som kjemper for disse baronene ved å anbudsutsette og tilrettelegge for en stor privat andel i velferdstjenestene?

Petter Thilesen, Rødt Lindesnes