Paal Pedersen. I ditt motsvar til Finn Morten Bessesen om «fiskelagtomta» i Lindesnes den 7. januar, bruker du – etter mitt skjønn – oss gamle som alibi for å forsvare bygging av leiligheter i Bryggegata. Jeg ønsker ikke at min høye alder skal være medvirkende til at byen endres til en sjelløs, grå blokk-by med leilighetskompleks som leder tanken hen på «den tids» oppbevaringsbokser. Jeg frykter politikere med profittbriller ikke ser det genuine ved Mandal og etter hvert nedbygger det gamle, unike og endrer byen til en moderne trist, grå masse.
Jeg ønsker derimot at kommunepolitikerne i større utstrekning anstrenger seg for å tilrettelegge slik at vi gamle kan bo hjemme lengst mulig. For det er det flere enn meg som ønsker. Å måtte flytte fra det som har vært hjemmet vårt i en liten menneskealder, er for mange av oss ikke greit.
Men kommunen kan tilrettelegge, slik at gamle skattebetalere «kan ha det greit» i alderdommen. Med tilrettelegging mener jeg blant annet transport; endringer av Taxus sitt kjøremønster. Dette arbeider vår nåværende ordfører med, og jeg har stor tiltro til at han oppnår ønsket resultat. Andre kommuner har innført et såkalt «Svipp-system», hvor en kan bestille transport hjemmefra til et ønsket sted for en rimelig penge. Dette skjer – i følge den tidligere ordføreren – andre steder i fylket, og kan greit la seg gjennomføre også i Mandal. Blir disse ønskene og løftene oppfylt, kan vi gamle bo hjemme og allikevel ha et fint sosialt liv i byen – med kino-, konsert- og kafébesøk. Vi kan selvfølgelig også bestille drosje, men det sitter søren-ta-mæ så langt inne. Så, ingen grunn til bekymring – Paal Pedersen.
Gulla Lind
