Kjetil Kleven fra Venstre stiller i avisinnlegg 18. mars spørsmål med realismen i næringssjefens bekymring for mangler på næringsareal i kommunen. I denne forbindelse vil jeg gjerne bidra med fakta:
Nyco (nå; GE Helthcare) etablerte seg i gamle Lindesnes kommune i 1974 fordi Kristiansand ikke ville tilrettelegge for bedriften og fordi sentrale personer i Mandal var utilgjengelige i en avgjørende beslutningsfase for 50 år siden.
I desember 2020 valgte Morrow å bygge batterifabrikk i Arendal fordi man der hadde tilpasset og klargjort tomt. Kristiansand hadde et svært attraktivt areal på Støleheia, men tapte konkurransen fordi det ville ta flere år å få området byggeklart.
JDD Utstyr AS meldte i desember 2023 at de ville flytte sin virksomhet fra Lindesnes til Kristiansand fordi ventetiden for etablering i Mandalskrysset var for lang.
Er det virkelig flere næringsarealer vi trenger?
Disse eksemplene er klare bevis på at enhver kommune må være foroverlent og fremtidsrettet i arealpolitikken om arbeidsplasser og inntekter skal sikres.
Telemarksforskning har dokumentert at Lindesnes kommune gjennom de siste årene har hatt en positiv nærings- og arbeidsplassutvikling og viser til at tilgjengelige næringsarealer har vært avgjørende for å få dette til.
Arealforvaltning skal skje med utgangspunkt i respekt for natur og artsmangfold. Få vil være uenig i at nedbygging av natur skal skje med varsomhet og i en lavere takt enn gjennom de siste 30 år. Vi skal selvsagt ikke si ja til alt – det vi være uforstandig. Samtidig vil jeg påpeke at det er langt fra mangel på uberørt natur i vårt nærområde. Lindesnes er bokstavelig talt en grønn kommune.
Når vi skal tilrettelegge for utvikling og etablering av næring i kommunen må vi ha blikk for hvordan vår befolkning er sammensatt. Vår næringspolitikk må innrettes slik at det kan skapes arbeidsplasser tilpasset utdannings- og kompetanseprofilen til de menneskene som bor her.
Er det virkelig flere næringsarealer vi trenger?
Arealpolitikken er blant mye annet også et verktøy for redusert utenforskap. En holdning som tilsier at verdiskapning i fremtiden primært skal skje i høybygg med kontorlandskap befolket av mennesker med universitetsutdanning, er elitistisk, ekskluderende og urealistisk for vår kommune. Vi trenger virksomheter som både rommer fagarbeideren og akademikeren.
På kommunestyremøtet den 7. mars i år ga forsker Knut Vareide oss et klart råd: For å unngå stagnasjon må kommunen sørge for at det aldri er tomt for tomter å etablere seg på.
Han sa videre at kommunene som mislykkes i arealpolitikken veldig ofte er de som ikke sørger for at det er tilgjengelighet på areal. Og da snakket han om areal som er klare til bygging.
Når næringssjefen, slik Telemarksforskning og historien har lært oss, aktivt arbeider for å tilrettelegge næringsareal og samtidig anklages av Kleven for å være «løpegutt for anleggs- og byggenæringen», da reagerer jeg. Dette er en anklage som er urimelig og som i beste fall baserer seg på kunnskapsløshet.
Debatt om forvaltning av natur og areal er viktig. Samtidig skal alle vi som ønsker å tilrettelegge for en positiv utvikling i Lindesnes være oss bevisst at partipolitiske uforsonlige skillelinjer og mistillit til kommunens administrasjon er en uheldig miks om man vil sikre forutsigbarhet og vekst.
Ved lav tillit og mistro blir det gjort veldig lite – da er alle først og fremst redde for å gjøre feil. Det blir hverken vekst eller utvikling av slikt.
Åshild Schmidt (H),
leder av Utvalg for areal og miljø